Viser innlegg med etiketten Helhet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Helhet. Vis alle innlegg

lørdag 8. august 2015

Salvelse og helbredelse

Det er interessant at den jødiske tradisjonen med bruk av salveolje ble videreført i kristen tradisjon og at den fortsatt er ganske vanlig. For meg har denne tradisjonen blitt lettere å forstå når jeg har blitt bedre kjent med symbolikken som jeg har blogget om de siste dagene. Da tenker jeg primært på linken til Den hellige ånd. Når jeg for eksempel leser:
«Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.»
Jak 5:14-15
Oljen symboliserer Den hellige ånds nærvær i forbønnsituasjonen, og bekrefter legedommen i «offerlammets» blod, slik det ble beskrevet i forskriftene for renselse i 3 Mosebok 14:10-20.

I forbønn for syke er det godt å kunne sitere: «Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» (Jes 53:5) – og deretter salve den syke som en symbolsk handling for Den hellige ånds bekreftelse av Jesu offer.

Jeg er ikke redd for symbolikk. I de fleste tilfeller liker jeg det godt. Faren er at den symbolske handlingen blir viktigere enn det handlingen symboliserer. Da har vi fjernet oss langt bort fra det Jesus underviste og selv levde ut, og kan fort bli stående igjen med en av de tingene William Booth fryktet for; nemlig «Religion uten Den hellige ånd» (1) - eller kristendom uten salvelse for å følge tematikken i dagens refleksjon. Det er en hårfin balansegang å gjøre symbolske handling på en slik måte at det ikke blir en religiøs handling uten liv.

Dagens ‘manna’

Jeg velger livet og velsignelsen (2)
------------------------------------------
(1) Gjerne kalt Booths endetidsprofeti
(2) Jfr 5 Mos 30:19

mandag 6. juli 2015

Hellighet og forsoning

Det er interessant å legge merke til hellighetens kobling med forsoning – både i Bibelens ord som her:
Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
Hebr 12:14
 ...og i livene til mennesker som på en særlig måte forbindes med ”hellighet”. Dette kjennetegnet også Samuel Logan Brengles tjeneste. I tillegg til sin spesielle forkynnertjeneste, ble han benyttet som "Generalens spesielle utsending" til land hvor det hadde oppstått splittelse i bevegelsen. Han ble også sendt til Norge da mange soldater opplevde tungetale da pinsebevegelsen kom til landet i 1906. 

Brengles metode var ”enkel” og troverdig - han var en forsoningens mann:
  1. Minst mulig fokus på konfliktstoffet
  2. Mest mulig fokus på Jesus, hellighet og kjærlighet (”Den gyldne omvei”).
Det virket… og det virker:
For ni år siden var jeg i Sør-Afrika. Det ble det en kort anledning til å se litt av Johannesburg, og sightseeingturen førte oss til kirken som hadde vært åsted både for skudd på demonstrerende studenter og som base for "Sannhets- og forsoningskommisjonens" oppgjør noen år senere. Under Desmond Tutus ledelse fikk dette arbeidet en fredelig og helbredende utgang. Jeg følte virkelig jeg stod på hellig grunn. Stedet representerte helliggjørelse i praksis: Streb etter fred med alle.

Jeg vil senere i serien komme tilbake til ”sosial hellighet”, men vil fortsatt noen dager befinne meg på det individuelle plan. 


Dagens 'manna':
Hellighetens vei er forsoningens vei

tirsdag 22. april 2014

Den gode retretten

Enda en gang går jeg tilbake til verset:
Så sa han til ham: «Gå og vask deg i Siloa-dammen.» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
Joh 9:7
Jeg kommer tilbake til verset fordi det handler om å komme tilbake. Det handler om den gode retretten. En utsending vender alltid tilbake til ham som har sendt ham ut. Mannen som var født blind, ønsket sikkert å dele gleden av å ha fått synet med sin nærmeste familie, men han vendte først tilbake til Jesus seende.

Ikke alle som fikk hjelp av Jesus avla rapport. Av de ti spedalske Jesus helbredet i grenseområdet mellom Gallilea og Samaria, var det bare én som kom tilbake. Alle ble helbredet, men med den tiende skjedde det noe mer. Han ble frelst, står det*. Det er helt riktig å bruke «frelst» i oversettelsen av det greske ordet sozo (σῴζω), men jeg liker bedre «Din tro har gjort deg hel». Fordi den spedalske var blitt frelst, ble han også sendt ut på nytt, men nå med en ny helhet.

Det skjer noe med meg når jeg «avlegger» rapport for ham som har sendt meg. Hans frelse har alltid vært fullkommen. Jeg kan ikke bli mer «frelst» enn det jeg er, men hver gang jeg vender tilbake gjør det noe med meg som menneske. Jeg blir mer «hel». 


Det samme tror jeg skjedde med mannen som var født blind også – men det blir det rikelig anledning til å reflektere over i de kommende ukene.

Dagens ‘manna’:

Å stadig vende tilbake til Jesus gir helhet
-----------------------------------------
* Luk 17:19
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 9. februar 2013

Et holistisk bønneliv for et holistisk oppdrag

Når jeg de siste dagene har vært på bønnemøte i Jerusalem og samtidig har deltatt på en rekke bønnemøter over hele territoriet, har jeg blitt minnet om viktigheten av å be både med ånd og forstand.

I Jerusalem var de troende ofte samlet til bønn, men det var den spente situasjonen som var fokus på dette spesielle bønnemøtet; og disiplene ba ikke bare med forstanden, de var også tilstede med sin ånd og deres ånd kommuniserte med Ånden.

I sin undervisning om nådegavene skriver Paulus:

Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden.
1 Kor 14:15
Jeg er overbevist om at dette er viktig. Jeg tror at Gud hører alle bønner enten de er bedt med forstanden eller ånden; men det er noe med den fullstendige overgivelsen som kommer til uttrykk i Guds ord som jeg aldri må glemme:
For Herrens øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham. (1978)
2 Krøn 16:9
Da en skriftlærd spurte hva som var det viktigste av alle budene, svarte Jesus:
Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.
Mark 12:29b-30
Referansen til Herrens «énhet» er interessant. Slik han forholder seg til meg som «én», må min respons til ham være som «én» - én enhet av hjerte, sjel, forstand og fysisk kraft. Når jeg er i den store ‘Jeg er’s nærhet, må jeg være der med «alt det ‘jeg er’».

I forrige uke fikk vi være med Generalen til Romania, Moldova, Ukraina og Georgia. I alle landene sang vi William Himes’ vakre sang som på en fantastisk måte beskriver en holistisk overgivelse til et holistisk oppdrag, som inkluderer et holistisk bønneliv. Jeg vil bruke koret som

Dagens ‘manna’: 

Alt det jeg er, alt jeg kan bli
Alt hva jeg har, alt jeg kan gi
La hele meg, Gud, få tjene deg, Gud,
Bruk du meg nå
Bruk mine evner, min forstand
La mine drømmer styres av din plan
For jeg har valgt, Gud, å gi deg alt, Gud
Bruk meg nå!
---------------------------------
NB - Dette innlegget er publisert 5. juni 2016, men datert tilbake på bloggen for å passe inn i kronologien til en reise gjennom Apostlenes gjerninger.