Viser innlegg med etiketten Coutts. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Coutts. Vis alle innlegg

lørdag 30. august 2025

Fredsfyrsten er der du er . . .


Jeg er ikke alene om å lengte etter fred i verden, etter fravær av terror og forakt for menneskeverdet. Midt i alt dette er det godt at det finnes en fred som ikke er avhengig av det som skjer rundt oss eller med oss.

«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» 
Johannes 14:27

Jeg har opplevd den freden midt i terroren og vet at den holder uansett hva som skjer.

Da jeg var kadett på offisersskolen for 50 år siden, fikk vi besøk av en beskjeden pensjonert General. 
Frederick Coutts gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg har senere lest mange av hans bøker, og i dag deler jeg et sitat fra ham.

Fredsfyrsten er her hvor jeg er - og han er der du er!



onsdag 12. oktober 2016

It is about Christlikeness

NORSK
For some days, I have shared what I consider to be the focus of some holiness-teachers in The Salvation Army. General Frederick Coutts is one the remarkable contributors to the understanding of holiness in our movement. While Brengle was very focused on the experience, Coutts had his focus on the ongoing process towards Christlikeness. This ‘difference’ in focus becomes very clear in this passage: 

“Christlikeness is holiness. Where Christ is enthroned, there is holiness. Yet holiness is never an ‘imitation’ of Christ, if by that is meant a self-conscious external patterning. Christian holiness will spring from the inward possession of that same Holy Spirit who was in Jesus. . . The blessing of holiness is never an “it”. No one should say: ‘I’ve got it!’, for the experience is personal and the
source of the experience is personal. . . The work of the Spirit was perfectly exemplified in Jesus and he can make us like him, not through any outward conformity but by the workings of inward grace.”
(1)
 

I do not see this as an attack on the personal experience, and I share his concern that a strong experience can make people self-content. The life of holiness is an ongoing process, possessed by a hope beautifully expressed in John Gowans’ simple chorus: “To be like Jesus, this hope possesses  me” with Christlikeness as a goal.

I am sure Brengle would agree and join the chorus in full unity. He likened the experience of holiness to the birth of a baby. The baby is perfect, but if it does not grow and mature, there is something wrong. Brengle similarly used the picture of the experience as the diving into a pool – once you are in the pool you are supposed to learn how to swim.

So, with the difference in focus, there can be full harmony in the understanding of the content and purpose of holiness. Paul saw himself as perfect in Christ, but not in relation to what Jesus could help him to take hold of:

Not that I have already obtained all this, or have already arrived at my goal, but I press on to take hold of that for which Christ Jesus took hold of me.
Phil 3:12
‘Manna’ for today
Holiness is about Christlikeness
----------------------------
(1) Frederick Coutts: ”Essentials of Christian Experience” SP&S 1980

onsdag 5. oktober 2016

Det handler om Kristuslikhet


I noen dager har jeg delt hva jeg mener er hovedfokus til noen av dem som har vært med å forme forståelsen av hellighet i Frelsesarmeen. General Frederick Coutts var en betydelig bidragsyter på dette området. Mens Brengle hadde et sterkt fokus på opplevelsen eller erfaringen, var den pågående prosessen fram mot Kristuslikhet fokuset til Coutts. Denne forskjellen kommer tydelig til uttrykk i dette avsnittet:

«Kristuslikhet er hellighet. Der hvor Kristus får sitte på tronen, er det hellighet. Likevel blir hellighet aldri en ‘etterlikning’ av Kristus, hvis vi med det mener et utenforliggende mønster som jeg bevisst etterlikner. Kristen hellighet har sitt utspring i den samme iboende Hellige Ånd som var i Jesus… Hellighetens velsignelse må aldri bli en ‘den’. Ingen burde si: ‘Jeg har den!’, for erfaringen er personlig og kilden til opplevelsen er personlig… Vi ser et fullkommen eksempel på Åndens gjerning i Jesus, og Ånden kan gjøre oss lik ham, ikke gjennom en ytre konformitet, men gjennom nådens virkning i det indre.» (1)

Jeg ser ikke Coutts anliggende som et angrep på den personlige erfaringen. Faktum er at jeg deler  bekymringen for at en sterk opplevelse kan gjøre folk fornøyde med seg selv. Hellighetslivet er en pågående prosess, fylt av et håp som på en vakker måte beskrives i John Gowans’ enkle kor: «Å bli lik Jesus, det håpet fyller (2) meg». Det har Kristuslikhet som mål.

Jeg er sikker på at Brengle hadde vært enig og sunget med i koret med inderlig overbevisning. Brengle sammenliknet hellighetsopplevelsen med et barn som blir født. Babyen er fullkommen, men hvis den ikke modnes og vokser, er det noe galt. På samme måte brukte han bildet med opplevelsen som det å «stupe ut i bassenget» - og når du er kommet i bassenget starter prosessen med å lære å svømme.

Derfor, selv om fokus kan variere, kan det være full harmoni i forståelsen av hellighetens innhold og hensikt. Paulus så seg selv som fullkommen i Kristus, men ikke i forhold til det å ha nådd alt som er mulig å gripe:

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Fil 3:12
Dagens ‘manna’:
Hellighet handler om Kristuslikhet
----------------------------
(1) Frederick Coutts: ”Essentials of Christian Experience” SP&S 1980
(2) Gowans bruker det sterke ordet "possesses me" på originalspråket - altså "håpet besetter meg". Jeg tolket ham ved flere anledninger og kan bekrefte at Gowans var "besatt" av det håpet om å bli lik Jesus. Se: Besatt av et håp!

torsdag 8. november 2012

No discharge in this war

Overskriften er tittelen på en ett binds Frelsesarme-historie som General Frederick Coutts skrev i 1974*. Tittelen kan oversettes slik: ”Ingen dimittering i denne krigen”.

I går ba Paulus om forbønn for sin tjeneste som formidler av evangeliet, og jeg unnlot å ta med innskuddet:

det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker.
Ef 6:20a
Den eneste grunnen til at jeg ikke tok det med i går, var at det fortjener en egen refleksjon. ”Også mens jeg er i lenker” er et sterkt utsagn og det fikk meg til å tenke på at det faktisk ikke finnes dimittering i "krigen". Et yrke kan bli et kall, men det er en tragedie dersom kallet blir et yrke.

Et kall er en livsstil. Det er på mange måter som et ”embete”. Embetsmenn blir utnevnt av kongen i statsråd. Embete følger en stilling, men er knyttet til personen for alltid. Det kan kun mistes ved dom.

Et kall kommer fra Kongenes konge. Det kan følge en stilling med kallet, men det er knyttet til personen for alltid. Det gjelder når jeg er i ”lenker”, er syk, har ferie, er på jobb, men det er likevel ikke forbundet med stress. For meg handler også kallet om å hvile i Kristus.

Dagens ’manna’:

”Ingen dimittering i denne krigen”
__________________________________________
* Coutts var general fra 1963 – 1969. Han skrev en rekke bøker både om historie og hellighet. ”No discharge in this war” kan lastes ned gratis HER.

søndag 7. november 2010

Sukk – det er sukker!

Kanskje du også har lurt noen eller blitt lurt selv?

Det var utrolig spennende å se reaksjonene på de voksne etter at jeg som gutt hadde helt sukker på saltbøssa. Noen tok det med humør, mens andre ble litt irriterte. Frokostegget smaker utvilsomt bedre med salt enn med sukker. Jeg vet det fordi mine barn gjorde samme eksperiment, med meg som forsøkskanin. Pussig hvor mye festligere det var da jeg var gutt!?!

Det er lett å ta feil fordi det ser så likt ut. Derfor er det fort gjort å bruke feil ingrediens helt ubevisst.

Kanskje det er det Frelsesarmeens 8. general, Frederick Coutts, har i tankene? I boka: “The Splendour of Holiness” skrev han:

”Vi skal være jordens salt – salt, ikke sukker. For om det eneste vi skulle gjøre var å smake søtt på en venns eller nabos tunge, ville vår gjensidige relasjon framstå som veldig hyggelig, men kanskje mindre effektiv når det gjelder å fremme Guds frelsesverk.”

Som et postmoderne menneske har jeg sans for Kardemommeloven. Jeg ønsker ikke å ”plage andre” og vil gjerne framstå som grei og snill. Derfor kan det være lettere å velge ”sukker” i stedet for ”salt”. Men er jeg ”snill” da?

Av erfaring vet jeg at de fleste mennesker ønsker at jeg skal være tydelig på hva jeg mener er rett. Det kan godt være at de håper at jeg vil gi dem ”sukker”, mens de innerst inne vet at det kommer ”salt”. Jeg tror at det er mulig å dele det jeg ser som sannhet i kjærlighet og med et fokus på omvendelsens og nådens alternativ og samtidig bevare en god relasjon og et godt vennskap. For en venn ønsker ikke å bli lurt i viktige spørsmål. Og begynner jeg først å lure andre, ender jeg opp med å bli lurt selv.
-----------------------------
Dagens bibelord: Matteus 5:13-16
Refleksjonen er publisert i Krigsropet #45 - 2010 - PDF