Viser innlegg med etiketten Erfaring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Erfaring. Vis alle innlegg

tirsdag 2. mai 2017

Felles opplevelser – en tid for alt *

ENGLISH
I det avsnittet jeg har vært i de siste dagene, sier Jesus noe jeg tror er viktig å huske:
«Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
Luk 24:49
Befalingen om å bli i byen, kan selvfølgelig ha noe å gjøre med den profetiske rollen Jerusalem har i Guds plan (1), men jeg tror det var viktig for Jesus å fortelle at de måtte være sammen når utrustningen fant sted. 

Det går som en rød tråd i måten Jesus åpenbarte seg på etter oppstandelsen. De som ikke var tilstede, tvilte på at han var oppstått. De som var sammen da Jesus plutselig kom og like plutselig forsvant, kunne bekrefte for hverandre det de hadde opplevd (2). Dersom det kun hadde skjedd individuelt, kan tvilen fort dukke opp som en ubuden gjest: «Var det bare en drøm?»

Da jeg var i Tromsø på begynnelsen av 70-tallet, opplevde vi mye av Den hellige ånds utrustning og mange ble frelst. For noen år siden var det av dem som var med på alt det flotte som skjedde som sa 


«Fortell meg at det jeg husker er sant!»
- «Ja, det er sant; jeg var der da det skjedde!»


Jo flere det er som kan bekrefte en opplevelse, dess bedre. Paulus skrev:

Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.
1 Kor 15:6
Tenk å få være med på et vitnemøte med den gjengen!

Disiplene skulle være sammen i byen for å kunne bekrefte for hverandre det som hadde skjedd der når de vanskelige dagene kom.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å bekrefte Herrens nærvær!
----------------------------------
(1) Se f. eks. «Hva er det mest spesielle med Jerusalem»
(2) Se: «Oppdagelsen av hjertet – en tid for alt»
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

onsdag 7. desember 2016

Mentorens ydmykhet

En av grunnene til at Paulus var så opptatt av at ingen skulle ekskluderes fra å få del i den vakre skatten (1), var hans personlige erfaring. I et avsnitt i begynnelsen av det første brevet til Timoteus, beskrev han seg selv som «Den største av syndere» (2).
 

Argumentet hans er absolutt gyldig – dersom det var mulig for ham, må det være mulig for alle. Det preger også hans rolle som mentor og forbilde:
Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.
1 Tim 1:16
Paulus så ikke på seg selv som et forbilde, men det Jesus hadde gjort for og med ham, er et forbilde. Jeg tror dette er et fantastisk utgangspunkt for mentorskap i en kristen sammenheng: Det er ikke jeg som er forbildet, men det Jesus har gjort for og med meg. Det ivaretar også aspektet med at den avhengighet som skapes, ikke er til mentoren, men til kilden for mentorens erfaring. Da blir det også tydelig æren skal gå til:
Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.
1 Tim 1:17
Dagens ‘manna’:
Kilden til mentorens erfaring er den viktigste!
-------------------------------------------------
(1) Se: «Den vakre skatten»
(2) 1 Tim 1:12-17

fredag 11. november 2016

Det handler om å gjøre sin egen erfaring

I går skrev jeg om være til glede for Herren, og i dag fortsetter jeg med enda en oppfordring:
Prøv hva som er til glede for Herren!
Ef 5:10
Dette er klar tale: Prøv selv!
 

Riktignok står det i en sammenheng hvor Paulus oppmuntrer efeserne til å leve som lysets barn, og bære lysets frukt. Han beskriver til og med hva den frukten er, og igjen er det én frukt med forskjellige kvaliteter:
Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.
Ef 5:9
Paulus var veldig opptatt av «godhet» og beskrev også «godhet» som en egenskap ved Åndens frukt (1). Det er en selvfølgelighet at disse kvalitetene går igjen, for det er ingen motsetning mellom å leve som lysets barn og Guds barn, for som Paulus selv skriver «– i Herren – er dere lys» (2).

Min erfaring er at Herren gleder seg over at jeg representerer en kontrast til verdens mørke. Det var også på den tonen jeg startet å øse fra «Hellighetens brønn» med innlegget «Å være annerledes krever mot». Det er allerede tre måneder siden. Illustrasjonsbildet er ble tatt under talen jeg holdt sist søndag, med temaet: Reis deg, bli lys! (3) Dersom du skal skinne i Jesu lys i en mørk verden, er du nødt for å reise deg. Prøv selv!

Dagens ‘manna’

Hellighet handler om å gjøre egen erfaring
I morgen blir det mer av lysets frukt!
-------------------------------------------------------
(1) Se «Det handler om følge i dobbelt forstand»
(2) «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!» Ef 5:8
(3) Reis deg, bli lys!
For lyset ditt kommer,
Herrens herlighet går opp over deg.

Jes 60:1

onsdag 5. oktober 2016

Det handler om Kristuslikhet


I noen dager har jeg delt hva jeg mener er hovedfokus til noen av dem som har vært med å forme forståelsen av hellighet i Frelsesarmeen. General Frederick Coutts var en betydelig bidragsyter på dette området. Mens Brengle hadde et sterkt fokus på opplevelsen eller erfaringen, var den pågående prosessen fram mot Kristuslikhet fokuset til Coutts. Denne forskjellen kommer tydelig til uttrykk i dette avsnittet:

«Kristuslikhet er hellighet. Der hvor Kristus får sitte på tronen, er det hellighet. Likevel blir hellighet aldri en ‘etterlikning’ av Kristus, hvis vi med det mener et utenforliggende mønster som jeg bevisst etterlikner. Kristen hellighet har sitt utspring i den samme iboende Hellige Ånd som var i Jesus… Hellighetens velsignelse må aldri bli en ‘den’. Ingen burde si: ‘Jeg har den!’, for erfaringen er personlig og kilden til opplevelsen er personlig… Vi ser et fullkommen eksempel på Åndens gjerning i Jesus, og Ånden kan gjøre oss lik ham, ikke gjennom en ytre konformitet, men gjennom nådens virkning i det indre.» (1)

Jeg ser ikke Coutts anliggende som et angrep på den personlige erfaringen. Faktum er at jeg deler  bekymringen for at en sterk opplevelse kan gjøre folk fornøyde med seg selv. Hellighetslivet er en pågående prosess, fylt av et håp som på en vakker måte beskrives i John Gowans’ enkle kor: «Å bli lik Jesus, det håpet fyller (2) meg». Det har Kristuslikhet som mål.

Jeg er sikker på at Brengle hadde vært enig og sunget med i koret med inderlig overbevisning. Brengle sammenliknet hellighetsopplevelsen med et barn som blir født. Babyen er fullkommen, men hvis den ikke modnes og vokser, er det noe galt. På samme måte brukte han bildet med opplevelsen som det å «stupe ut i bassenget» - og når du er kommet i bassenget starter prosessen med å lære å svømme.

Derfor, selv om fokus kan variere, kan det være full harmoni i forståelsen av hellighetens innhold og hensikt. Paulus så seg selv som fullkommen i Kristus, men ikke i forhold til det å ha nådd alt som er mulig å gripe:

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Fil 3:12
Dagens ‘manna’:
Hellighet handler om Kristuslikhet
----------------------------
(1) Frederick Coutts: ”Essentials of Christian Experience” SP&S 1980
(2) Gowans bruker det sterke ordet "possesses me" på originalspråket - altså "håpet besetter meg". Jeg tolket ham ved flere anledninger og kan bekrefte at Gowans var "besatt" av det håpet om å bli lik Jesus. Se: Besatt av et håp!

mandag 15. august 2016

Det handler om å kjenne, som i… #2

Det andre aspektet av å ‘kjenne’ i setningen:  
“Fall til ro og kjenn at jeg er Herre!” 
 er i betydningen av å ‘erfare’. Med andre ord det som skjer når en person kjenner eller vet som et resultat av en personlig erfaring av et møte med Herren. Dersom jeg har hatt en personlig erfaring av ham, vil jeg også ha kjent hans hellighet. Jeg har delt flere slike personlige erfaringer på bloggen tidligere, men i dag vil jeg dele erfaringer fra tjenesten.

Første gang jeg kan huske bemerkelsesverdige vitnesbyrd om effekten av et møte med Guds hellighet er fra høsten 1994. Vi opplevde at Den hellige ånd «besøkte» oss på en helt spesiell måte. Først skjedde det med mange av de unge i korpset. De møtte Herren på en helt ny måte og han fylte dem med kraft, latter, tårer og underlige fysiske manifestasjoner. Det kom som en overraskelse på dem, men de var begeistret over det de erfarte. De ønsket mer.

På neste samling gikk vi påny inn i hans nærhet, og flere av dem fikk en åpenbaring av Guds hellighet. Resultatet var at de hver for seg kom til meg i tårer med det samme behovet: «Jostein, jeg må bekjenne min synd!»

Ned gjennom årene har dette skjedd ved forskjellige anledninger med mennesker i alle aldre. Det som kanskje er litt rart, er at det aldri har skjedd når fokus har vært på bekjennelsen, men snarer når fokuset er på å komme inn i Herrens nærhet. Noen ganger har bekjennelsene kommet som en overraskelse på den som har bekjent, men det har vært herlig å se «roen» som har kommet over personen mens det skjedde. 

Hellighet er å falle til ro i erfaringen av å bli inkludert i Guds hellighet.
 

Jeg tror det kan sammenliknes med erfaring til Jesaja i Templet da han møtte Herren og hans hellighet. Han følte seg fortapt og uren inntil han hadde blitt berørt av ild fra alteret:
Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. Med den rørte han ved munnen min og sa:
«Se, denne har rørt ved leppene dine.
Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»

Jes 6:6-7
Dagens ‘manna’:
La oss gå inn i Herrens nærhet!
---------------------------------------