Viser innlegg med etiketten Kamp. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kamp. Vis alle innlegg

mandag 20. februar 2017

Gjennom alt - Through it all

ENGLISH
Fra det øyeblikket jeg hørte en av Andrae Crouchs sanger, var det kjærlighet ved første «lytt». Jeg har brukt dem til personlig oppbyggelse, i ungdomskor og på vanlige møter – og jeg har oversatt flere av dem til islandsk. 

Det er vanskelig å plukke ut en favoritt, for han skrev så mange perler. ‘My tribute’ - «Min Gud skal ha æren» - løfter meg til himlen i lovprisning og tilbedelse. Da jeg lyttet til en av hans siste framføringer av ‘Through it all’, var han sterkt preget av lang tids sykdom, og sangen var ikke lenger bare en sang, men et liv levd til Guds ære.

Sangen var det første jeg tenkte på da jeg leste dagens hilsen til Timoteus:

Men du har fulgt meg i lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet, 11 og i forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddet meg ut av dem alle.
2 Tim 3:10-11
Paulus sier minst to viktige ting i disse versene:
  • Herren har vært med ham og reddet ham gjennom alt
  • Timoteus har fulgt ham gjennom alt
Begge bekreftelsene er nyttige fordi det å stå i oppdraget vi har mottatt som disipler, kan være knalltøft. Derfor trenger vi støtte fra Herren, men også fra hverandre. Vi er i virkeligheten, og ikke bare i teorien Herrens kropp i verden i dag. Vi er til for hverandre. 

"Manna" for i dag:

Herren er med oss gjennom alt!
---------------------------------
Lytt til Andrae Crouchs vitnesbyrd fra 1975 og sangen "Through it all" HER 
HER den engelske teksten til sangen +

onsdag 26. august 2015

Så lenge det finnes en røver…

Det er klart at han måtte plasseres i midten – ikke fordi han skulle være i sentrum, men fordi han skulle være like nær begge dem han delte skjebne med:
Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem.
Joh 19:18
Det burde ikke være en overraskelse at han som ble født utenfor ekteskap i en skitten stall, som tilbrakte de første leveårene som hjemløs flyktning, skulle dø på et rettersted med en røver på hver side. Egentlig er det akkurat det som gjør kristentroen troverdig. Det er ingenting ved rammen rundt religionsstifteren som skaper beundring. Han hadde ikke hatt noe å stille opp med i en presidentvalgkamp i verdens mektigste stat, selv om de fleste der synes at han er en OK fyr. Men også i sin død viste han at det ikke er de ytre omstendighetene som skaper troverdigheten, men innholdet i det budskapet han levde livet sitt etter. Han var midt blant dem som var i sin største nød. Det er fortsatt det som skaper troverdighet.

Da var det den naturligste ting i verden at han skulle dø sammen med de aller nederste i samfunnet, røverne, de dømte og fordømte. Det var dem han assosierte seg med. Dem som falt utenfor rammene, dem ingen brydde seg om. Midt blant dem var han også i sin siste kamp.

«Så lenge det finnes….vil jeg kjempe til siste slutt»
, sa William Booth (1). Jeg tror han hadde grepet kjernen i påskens budskap.

Dagens ‘manna’:

Gud, hjelp meg å være «Jesus» til stede midt i blant mennesker i dag!
---------------------------------
(1) Dette var General William Booths siste tale. Den ble holdt den 9. mai 1912 i Royal Albert Hall i London. Den er blitt stående som Frelsesarmeens programerklæring:
Så lenge kvinner gråter
som de gjør nå,
vil jeg kjempe.
Så lenge små barn går sultne
som de gjør nå,
vil jeg kjempe.
Så lenge mennesker går
inn og ut av fengsel,
som de gjør nå,
vil jeg kjempe.
Så lenge noen sliter
med avhengighet,
så lenge det finnes
en misbrukt kvinne,
så lenge det finnes en sjel
som lever uten Guds lys,
vil jeg kjempe.
Jeg vil kjempe til siste slutt.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 8. november 2012

No discharge in this war

Overskriften er tittelen på en ett binds Frelsesarme-historie som General Frederick Coutts skrev i 1974*. Tittelen kan oversettes slik: ”Ingen dimittering i denne krigen”.

I går ba Paulus om forbønn for sin tjeneste som formidler av evangeliet, og jeg unnlot å ta med innskuddet:

det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker.
Ef 6:20a
Den eneste grunnen til at jeg ikke tok det med i går, var at det fortjener en egen refleksjon. ”Også mens jeg er i lenker” er et sterkt utsagn og det fikk meg til å tenke på at det faktisk ikke finnes dimittering i "krigen". Et yrke kan bli et kall, men det er en tragedie dersom kallet blir et yrke.

Et kall er en livsstil. Det er på mange måter som et ”embete”. Embetsmenn blir utnevnt av kongen i statsråd. Embete følger en stilling, men er knyttet til personen for alltid. Det kan kun mistes ved dom.

Et kall kommer fra Kongenes konge. Det kan følge en stilling med kallet, men det er knyttet til personen for alltid. Det gjelder når jeg er i ”lenker”, er syk, har ferie, er på jobb, men det er likevel ikke forbundet med stress. For meg handler også kallet om å hvile i Kristus.

Dagens ’manna’:

”Ingen dimittering i denne krigen”
__________________________________________
* Coutts var general fra 1963 – 1969. Han skrev en rekke bøker både om historie og hellighet. ”No discharge in this war” kan lastes ned gratis HER.

torsdag 1. november 2012

Sverdet

I dag er jeg kommet til den siste delen av rustningen, og da vil jeg bruke et par linjer på et interessant aspekt som jeg ikke har nevnt tidligere. Det var med i går også, og det er med som start på dagens vers:
Ta imot…Åndens sverd, som er Guds ord.
Ef 6:17
Oppfordringen ”Ta imot” vekker umiddelbart noen spørsmål. Dersom det er slik at rustningen er Kristus, og jeg allerede er i ham, hvorfor skal jeg da ta imot?
Jeg tenker straks på beretningen om Jesus som vasket disiplenes føtter. Da Peter fikk høre at dersom han ikke tillot Jesus å vaske føttene hans, ville han ikke ha del i Jesus, ville han bli vasket over hele seg. «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene...» (Joh 13:10)

Selv om Peter allerede var ren, var det noe han måtte ta imot for å ha del i Kristus. Det var altså ikke et frelsesanliggende, men et relasjonsanliggende.

Slik er det også med rustningen. Fordi jeg er i Kristus, har jeg rustningen på. Men det kan fort glemmes. Oppfordringen: ”ta imot!” er en oppfordring til å være bevisst.

Derfor tar jeg imot ”Åndens sverd som er Guds ord” hver dag. Da er jeg bevisst at jeg har noe å møte dagens utfordringer med.

I dag kjenner jeg sorg. Menneskelig sett er det totalt meningsløst at en ung kvinne dør fra små barn – den yngste bare noen uker gammel. Tilbake står en sørgende ektefelle, foreldre, øvrig familie og venner.

Hvorfor Herre? ¨

Jeg ikke har et fnugg av et svar, men dagens tekst i Frelsesarmeens bibelleseplan forteller om alle dem ”som fikk godt vitnesbyrd for sin tro” (Hebr 11:32-40) – Det er de som utgjør det forfatteren kaller ”en sky av vitner”. Med alle mine ”hvorfor” som bakteppe, har jeg sett Sissels tro både på Jeløya og i korpset i Bergen, derfor kan jeg i full bevissthet ta jeg imot Guds ord om at hun nå er med i skyen av vitner.

Dagens ’manna’:

Jeg tar imot Åndens sverd og er klar til å møte dagen!

lørdag 27. oktober 2012

Beltet

Beltets funksjon er å holde deler av rustningen på plass. Derfor er det ingen overraskelse at Paulus kobler den med en viktig del av Jesu identitet:

Spenn sannhetens belte rundt livet  

Ef 6:14b
 

Da Jesus i sin yppersteprestelige bønn sa: Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden (Joh 17:6a) er stadfestelsen: ”Jeg er sannheten” en del av den åpenbaringen. 
Da David skulle møte Goliat prøvde han først Sauls rustning, men han kunne ikke bruke den fordi den ikke var en del av hans identitet (1 Sam 17:39). Hadde han gått mot fienden i ’løgn’, ville han ha tapt.

Når jeg er kledd i Kristus er jeg kledd i sannhet. Er jeg ikke kledd i sannhet vil alt falle fra hverandre. Derfor fungerer den som et belte. Skjevas sønner forsøkte å gå i kamp ikledd løgn. Det fikk katastrofale følger (Apg 19:13-17).

I den vakre filmen ”Shadowlands” som handler om livet til C. S. Lewis, er det en vakker scene hvor han står overfor en av de tøffeste kampene i sitt liv. Det er et spesielt øyeblikk når han ”spenner sannhetens belte om livet” med ordene: ”No more pretending!” - ”Slutt på skuespilleriet!”.

Dagens ’manna’:

Sannhet er ikke skuespilleri.

mandag 27. februar 2012

«To indre og vekk me`n!».

Det var ’kuppern’ som ble kjent for dette begrepet. To raske indresvinger, og motstanderen i ytre ble hengende etter. Var motstanderen først hektet av, var seieren innenfor rekkevidde.

«To indre og vekk me`n!» var en del av barndommens vokabular, og det dukker ofte opp når Bibelen omtaler forskjellen på det indre og det ytre.

Hebreerforkynneren gjør et stort nummer av forskjellen. Han ser prestetjenesten og offeret i den gamle pakt som tilhørende det synlige og dermed det ytre. Jesu offer og tjeneste hører derimot til det usynlige og underet skjer i det indre liv:
    Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud.
    Hebr 9:13-14a
Underet ved Jesu offer er at jeg blir satt fri på tross av ’døde gjerninger’ – ikke på grunn av. Døde gjerninger er motstanderens teknikk og hans fokus er primært det ytre. Lykken er at Jesus kjørte første indre og fikk et forsprang. Den neste indre tar vi sammen. Når vi så skal ut i ytre igjen, er motstanderen blitt hengende etter. Og så lenge vi fortsetter å kjøre sammen forblir han bak oss – da vet jeg at:
    Det går mot seier!

fredag 30. september 2011

Motstandsbevegelse

Jeg avsluttet gårsdagens refleksjon med at jeg er med i en motstandsbevegelse. Om drøye 14 dager kommer det et innlegg med overskriften ”Motstrøms”. Det er ikke fordi jeg ligger langt foran med leseplanen at jeg vet det, men fordi jeg for lengst har levert søndagsrefleksjonen for den uka til Krigsropet. Å være ”motstrøms” behøver ikke være det samme som å være motstander. Det er nemlig mulig å gå mot strømmen uten å være i kamp med dem man ikke flyter i samme retning som.

Som motstander er jeg derimot bevisst at jeg faktisk står i en kamp. Peter var bevisst på kampen, og han skriver:
    Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen!
    1 Pet 5:5-11
Mange vil se på åndskampen som en form for overtroisk sprøyt. Slik var det sikkert også på Peters tid. Derfor er det interessant at han velger å fokusere på å være nøktern når han adresser temaet. Det er de som skyver dette bort som er ”sløvet”. For Peter var dette en del av den åndelige virkelighet. Og slik burde det være for alle kristne. Djevelen skal ikke få mye oppmerksomhet, men jeg må heller ikke bli så sløv at jeg fornekter eller bagatelliserer ham. Jeg er også så pass våken at jeg ofte legger merke til hans herjinger både med enkeltmennesker og hele samfunn. Når jeg i dag står ham i mot, vet jeg at han kommer til å flykte fra meg!*

* Jak 4:7

torsdag 29. september 2011

Krig

Som pasifist liker jeg ikke ordet krig. Det er ganske pussig at jeg likevel tilhører og føler meg hjemme i en bevegelse som bruker militære metaforer som en beskrivelse av hele sin virksomhet.

Men det handler om krig også i den åndelige verden, og det er hovedsakelig den verden Frelsesarmeen forholder seg til i sin bruk av metaforer …. trodde jeg lenge.

Roger Green har skrevet ei bok om William Booth som han ga navnet ”War on two fronts - the redemptive theology of William Booth” *

I den boka går han inn på forståelsen av at det er også en krig mot undertrykkende mekanismer i denne verden. Forskjellen på denne verdens måte å krige på er likevel radikal. Også i denne verden fører vi krig med Åndens våpen.

Selv om jeg ikke liker ordet, fornekter jeg ikke realiteten. Jeg er i krig. Den krigen går like inn i himmelen, og jeg leser om den også i dagens tekst: Åp 12:7-12

Min oppgave er å stadig iføre meg Guds fulle rustning. Det gjør jeg i dag også. Jeg er allerede medlem av motstandsbevegelsen.

* "Krig på to fronter - William Booths forløsningsteologi"