Når vi blir hatet

Blir vi hatet?
 
Det forekommer, og Jesus visste at det kom til å skje:

Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først.
Joh 15:18

Illustrasjonsbildet er ganske ferskt og er knyttet til artikkelen «Grov hets av Frelsesarmeen» som sto i Bergens Tidende for ei drøy uke siden. Selv om det gjør vondt, bør det ikke være overraskende. Det er faktisk mer urovekkende dersom alle «taler vel om oss». Jesus har ropt et «ve-rop» over oss dersom det skulle skje*. 
Det er interessant at Jesus i avsnittet om at vi skal være salt og lys i verden, advarer mot at saltet kan miste sin kraft og lyset kan bli skjult. Målet er at «menneskene … kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5:16). Det kan de bare dersom vi er tydelig på hva som er kilden til det vi gjør, og da vil kraften i saltet og skinnet fra lyset også provosere dem som ikke vil tro.

Paulus er veldig tydelig når det gjelder forfølgelse: «Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt» (2 Tim 3:12).

I følge Jesus er det «verden» som hater, og vi som har tatt imot ham er ikke lenger av verden, men i verden. For meg blir det da en kraftig logisk brist når jeg leser hat-mailene som broren min, Brynjar Meling, får fra personer som kaller seg kristne. Noen har tydeligvis misforstått et eller annet. Jeg holder muligheten åpen for at det kan være meg, men da velger jeg bevisst å leve i den misforståelsen. Jeg har det så mye bedre når jeg elsker i stedet for å hate.

Dagens ‘manna’:

Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.*

-------------------------------------
* Luk 6:26-28
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det virket!

For øyeblikket jobber vi mye med strategier på Frelsesarmeens hovedkvarter. Strategier er ikke et mål i seg selv, men det er valg av tiltak for å nå klart definerte mål. Drømmen er selvfølgelig at strategiene skal virke. 

I går leste jeg at Jesus ga fariseerne et «strategisk» svar på spørsmålet: «Hvor er din far?» Målet hans var ikke å unngå kors og død, men at det skulle skje i Guds tid. 

Strategien virket:

Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
Joh 8:20

Hvorfor virket strategien? 
 
Jeg tror det er handlet om flere ting:

1) Han visste hva som var Guds plan
2) Han visste mye om menneskene
3) Han visste hvordan han skulle bruke anledningen som oppsto
4) Han visste hvordan han skulle svare dem som «står utenfor»

Paulus brukte samme strategi og summerer den opp slik: «Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent. Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt» (Kol 4:4-6).

Dagens ‘manna’:

Det er viktig at jeg har en strategi når oppdraget er konkret

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Sukk – det er sukker!

Kanskje du også har lurt noen eller blitt lurt selv?

Det var utrolig spennende å se reaksjonene på de voksne etter at jeg som gutt hadde helt sukker på saltbøssa. Noen tok det med humør, mens andre ble litt irriterte. Frokostegget smaker utvilsomt bedre med salt enn med sukker. Jeg vet det fordi mine barn gjorde samme eksperiment, med meg som forsøkskanin. Pussig hvor mye festligere det var da jeg var gutt!?!

Det er lett å ta feil fordi det ser så likt ut. Derfor er det fort gjort å bruke feil ingrediens helt ubevisst.

Kanskje det er det Frelsesarmeens 8. general, Frederick Coutts, har i tankene? I boka: “The Splendour of Holiness” skrev han:

”Vi skal være jordens salt – salt, ikke sukker. For om det eneste vi skulle gjøre var å smake søtt på en venns eller nabos tunge, ville vår gjensidige relasjon framstå som veldig hyggelig, men kanskje mindre effektiv når det gjelder å fremme Guds frelsesverk.”

Som et postmoderne menneske har jeg sans for Kardemommeloven. Jeg ønsker ikke å ”plage andre” og vil gjerne framstå som grei og snill. Derfor kan det være lettere å velge ”sukker” i stedet for ”salt”. Men er jeg ”snill” da?

Av erfaring vet jeg at de fleste mennesker ønsker at jeg skal være tydelig på hva jeg mener er rett. Det kan godt være at de håper at jeg vil gi dem ”sukker”, mens de innerst inne vet at det kommer ”salt”. Jeg tror at det er mulig å dele det jeg ser som sannhet i kjærlighet og med et fokus på omvendelsens og nådens alternativ og samtidig bevare en god relasjon og et godt vennskap. For en venn ønsker ikke å bli lurt i viktige spørsmål. Og begynner jeg først å lure andre, ender jeg opp med å bli lurt selv.
-----------------------------
Dagens bibelord: Matteus 5:13-16
Refleksjonen er publisert i Krigsropet #45 - 2010 - PDF