Viser innlegg med etiketten Faste. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Faste. Vis alle innlegg

søndag 21. februar 2021

Håndfaste tanker - og min begeistring for Magna

Sist torsdag var det mitt ansvar å lede «Forfriskende (digitale) minutter» for de ansatte ved hovedkvarteret, og det er klart at jeg benyttet anledning til å dele min begeistring for Magna. Jeg brukte ikke bildet, som er en klar påminnelse om at Magna kan være mer enn «kvinnen i mitt liv».

Bildet ble tatt i Ploesti i Romania i 2005. Jeg regner med at 'Magna Holding' er et selskap hvor det er investert verdier, så den eneste parallellen mellom de 'to' på bildet er navnet. Riktignok har jeg investert kjærlighet i Magna, og hun har investert kjærlighet i meg, og vi er takknemlige for avkastningen det har ført med seg, og har aldri hatt behov for å reinvestere. 

Men som antydet, handlet ikke torsdagens tanker om de to Magnaene på bildet. Torsdag var første dag i fastetiden, og i fasten går tankene mine til den Magna som jeg ble kjent med da jeg gikk på barneskolen. Jeg har alltid vært interessert i historie, og det var spennende da jeg hørte om Johan uten land som måtte undertegne «Magna Carta Libertatum». 
Magna Carta ble skrevet på Latin og jeg lærte at det het "Det store frihetsbrev" på norsk. Det var et dokument som sa noe om de politiske rettighetene til frie menn, om forholdet mellom kongemakten (staten) og kirken og om hva som skulle være juridiske regler for nasjonen. Fremdeles er deler av det som ble vedtatt den gangen, fortsatt gyldig i brittisk lov. Det er med andre ord en slags grunnlov. På engelsk kalles det "The Great Charter of Freedoms".  


Carta, altså Charter, er det som får meg til å koble dette dokumentet med fasten, og den koblingen handler om William Booth. 

Som gutt, var det selvfølgelig spennende for meg at det var en slags kobling mellom William Booth og Johan uten land. Jeg tenkte jo på Robin Hood som kjempet mot den 'onde' Johan uten land fordi han fór hardt fram mot folket i Nottingham, noe hans bror, Richard Løvehjerte, ikke ville gjort i følge legenden og Robin Hood. Derfor tok han fra de rike og ga til deg fattige, og samlet støtte til kong Løvehjertes retur fra korstogene. At William Booth også 'tok' fra de rike og ga til de fattige og i tillegg kom fra Nottingham gjorde at det var enda en spennende kobling for en gutt, men koblingen til fasten oppdaget jeg mange år senere.  

Det er nemlig slik at i likhet med at England fikk sitt Magna Carta sitt 'Great Charter' - identifiserte William Booth Frelsesarmeens Great Charter i Bibelen - nærmere bestemt Jesaja 58 - og jeg siterer versene 6-8: 

Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,

å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.

Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.


Dette er Frelsesarmeens Magna Carta eller «Frelsesarmeens grunnlov». Den definerer et oppdrag jeg er stolt av å få lov til å være en del av hele året, men som blir ekstra spesielt i fastetiden. Og jeg glemmer ikke ‘Libertatum’ – friheten gjelder de undertrykte, enten den er politisk, rasistisk, økonomisk motivert eller skyldes vaner som holder enkeltmennesker som slaver. Dette er faste, og den er både håndfast og står fast i all evighet.  Det finnes frelse – det finnes helbredelse også i dag!


tirsdag 4. april 2017

Å vite hva faste er – et skritt på reisen

ENGLISH
For noen uker siden nevnte jeg temaet faste og sa at jeg ville komme tilbake til det litt lenger ut i fastetiden. I dag blir det i hvert fall et lite ‘glimt’ fordi det er med i Jesu forklaring på disiplenes maktesløshet.
«Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.»
Matt 17:21
Faste blir oftest forbundet med å avstå fra mat, men fastebegrepet kan også utvides til å gi avkall på noe for å gi et signal om at jeg bestemmer i «eget hus» slik at jeg kan overlate styringen til Den hellige ånd. Det ‘koster’ å faste, og derfor er det et sterkt signal om at det jeg vil oppnå det som er viktig for meg.

For meg er ikke selve fasten viktig i seg selv. Dersom den blir det, blir det en faste Gud ikke vil ha. Målet med fasten må være at den gjør meg bedre i stand til å bli ledet av Den hellige ånd slik at Gud får den fasten han har behag i (1).

Bloggingen er på en måte en faste det også. Jeg gir avkall på tid jeg kunne ha brukt til noe annet for å trenge dypere inn i mysteriet.

Faste blir da som oppdagelsesreisen (leteaspektet i bønnen) jeg nevnte i går. Den hjelper meg å oppdage nye sider ved meg selv og åpner sansene for det åndelige slik jeg finner det som ellers er skjult:

Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
for at du skal kjenne at jeg er Herren,
som kaller deg ved navn,
Israels Gud.

Jes 45:3
Dagens ‘manna’:
Faste er et signal om at jeg mener alvor
--------------------------------------
(1) Jes 58:6-12

onsdag 10. februar 2016

Askeonsdag, Karneval og Inkarnasjon

I dag er det askeonsdag og fastetiden er i gang. I katolske land betyr det karnevalsfeiring mange steder, og karneval betyr høyst sannsynlig «farvel til kjøtt». I fasten skal vi altså rense vårt sin og vårt «kjøtt», (vår kropp) i forberedelse til påsken. For påskens under er at Gud i Jesus forsoner menneskene med seg selv, slik at det kan skje en ny inkarnasjon: Gud blir menneske i dem som tror.

Dette underet er ikke mulig dersom jeg ikke tror at «Ordet ble kjøtt» slik Johannes skriver i evangeliet, og som han gjentar her i brevet på mange forskjellige måter, som for eksempel: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud (1).

Dette er også innholdet i det litt «mystiske» verset i dag:

Han, Jesus Kristus, er den som kom gjennom vann og blod – ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. Og Ånden selv er vitne, fordi Ånden er sannheten.
1 Joh 5:6
«Vann og blod» står helt sentralt i forståelsen Johannes har av inkarnasjonen hvor Gud blir menneske. For ham representerer vannet og blodet fødselsvæskene, et tema jeg har kommentert flere ganger i dypdykket i Johannesevangeliet (2). «Vannet og blodet» er de fysiske ‘bevisene’ på at Jesus var menneske. De samme «fødselsvæskene» strømmet fra hans side da han hang på korset. 

Poenget er at dersom jeg ikke tror at Gud kunne bli et «ekte» menneske, vil det også være umulig å tro at jeg kan representere ham i verden i dag. Og som Ånden selv vitnet for Jesus, vil han vitne for, med og gjennom dem som hver eneste dag utgjør Jesu tilstedeværelse i kjøtt og blod i vår samtid. Det gjør «sekk og aske» til «halleluja-gevanter» og fastetiden til en glede (3)!

Dagens ‘manna’:

Ånden selv er vitne!
-----------------------------------------------------
(1) Se 1 Joh 4:2 i refleksjonen «Hva er mitt ‘Credo’?»
(2) Se «Symbolet på den nye fødsel»
(3) Se «Når gleden overstrømmer alt!»
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

søndag 17. mars 2013

En fullstendig avhengighet av Den hellige ånd også i organiseringen

Selv om Den hellige ånd og hans virkning på og gjennom mennesker er hovedfokus i dette studiet av Apostelgjerningene, er det interessant å legge merke til at Han også spilte en viktig rolle i hvordan de første kristne valgte å organisere seg. 

I kapittel 6 så vi hvordan de valgte ut diakoner i Jerusalem. Men i den raskt voksende kirken var det viktig med menighetsbygging også i ”periferien”. Det var pionerene Paulus og Barnabas som sto for det arbeidet:
I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på.
Apg 14:23
Samspillet mellom Den hellige ånd, lederne og bruken av bønn og faste trer tydelig fram i beretningen til Lukas. I og med at Lukas selv kom til å leve så nær den historien han fortalte, er det nærliggende å tro at han så hvordan dette artet seg i praksis. Vi ser det i utnevnelse av ledere, og i morgen skal vi se det samme knyttet opp mot lærespørsmål. I alt handler det om en avhengighet av Den hellige ånd.

Dagens ’manna’:

Jeg ønsker at Den hellige ånd skal veilede meg i alle beslutninger.
--------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

fredag 8. mars 2013

Et miljø for Den hellige ånd

Kan jeg bidra til å skape et miljø som er åpent for at Den hellige ånd kan tale? Selv om ”Gud er Gud om alle mann var døde” (1) er det mange indikasjoner i bibelen, ikke minst i Apostelgjerningene, på at det er mulig. Jeg mener dagens vers er et slikt eksempel:
En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd
Apg 13:2 
Gudstjenestefeiring
Den er viktig av mange grunner og i en kort refleksjon kan jeg kun nevne noen få. Tilbedelse handler om fellesskap (2), om samfunn. Den hellige ånd er samfunn. Gud elsker å samle og han fryder seg over å bli æret og over at vi ærer hverandre.  

Faste
Jeg trenger hele tiden å minne meg selv om fastens mening. Den sender et signal til Gud (og åndeverdenen) om at jeg mener alvor. Dersom jeg ber om vekkelse, innebærer det at jeg ber om å ”få barn”. Som forelder vet jeg av erfaring at spedbarn er krevende. De krever stell og oppmerksomhet som går foran mine behov. 

Faste er i utvidet forstand å gi avkall på noe jeg har behov for. Oftest er det forbundet med mat, men når jeg nå er midt oppe i en bønneaksjon med mye våking, er avkall på søvn utvilsomt en form for faste. Spedbarn tar ikke hensyn til mitt søvnbehov. Det gjør heller ikke andres nød – jfr. hva slags faste Herren vil ha (3).

I tillegg skjerper fasten den åndelige sensitiviteten. Det er lettere å høre Den hellige ånd.
 
Dagens ’manna’:
Noen må våke i verdens natt,
noen må tro i mørket,
noen må være de svakes bror,
Gud, la din vilje skje på jord!
Hjelp oss å følge ditt bud! (4)
--------------------------
(1) Fra Petter Dass-salmen: Herre Gud, ditt dyre navn og ære
(2) 1 Joh 1:7
(3) Jes 58:6-7
(4) Svein Ellingsen

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

tirsdag 24. april 2012

Bunnskiva i en profetisk sandwich

Vi mangler et godt ord for ”sandwich” på norsk – så dermed har vi som vanlig lånt fra engelsk. Ideen med de sammenlagte skivene er at de skal spises sammen, men jeg serverer den i tre, med ”bunnskive”, ”toppskive” og ”fyll”. I dag tar jeg for meg: 

Bunnskiva

De fire årene jeg var i Oslo i begynnelsen av millenniet, delte jeg ofte åndelig fellesskap med Lars Berg på de økumeniske bønnearrangementene. I 2003 var Lars akkurat ferdig med 40 døgn med bønn og faste, da vi den 17. juni var samlet til det siste ukentlige bønnemøtet før ferien. Kl. 09:00 skulle jeg akkurat til å forlate stedet for å gå på kontoret slik jeg pleide, men Lars avbrøt lovsangen og sa: ”Ikke gå Jostein, jeg har noe å dele!” Så fortalte han hvordan han hadde søkt Gud for vår tid, og at han var blitt ledet til Jes. 54:1-4a. Jeg kjente at dette var fra Herren, og ble fylt med en sterk forventning.
En drøy uke senere  stod jeg på scenen i Ekeberghallen og tolket Kommandør Israel Gaither. Da han åpnet sitt budskap på soldatmøtet med å si ”Jeg har bedt Gud om et spesielt budskap for vår tid, og han har gitt meg Jes 54:1-4”, kjente jeg Den hellig ånd riste meg. Som Lars hadde gjort, la han ut hvordan:
Her er det så mye stoff at jeg kommer tilbake til dette når jeg er ferdig med gjennomgangen av Hebreerbrevet, men dette deles nå i tilknytning til det som også blir dagens ’manna’ i dag (og i et par dager til):

  • Vi skal få flere ”barn” (v 1)
  • Vi må utvide ”området for vårt telt” (v 2)
  • Vi skal bo i ”byer som lå øde” (v 3)
  • Vi ikke skal bli til skamme (v 4)
Dagens 'manna':
Se til at dere ikke avviser ham som taler! (1)
------------------------------------------
Hebreerne 12:25

lørdag 12. mars 2011

Alt har sin tid!

Uttrykket har sine røtter i Bibelen*. Nå er det fastetid, og det er bra at ”kalenderen” minner meg om et aspekt av det åndelige livet som har en tendens til å bli oversett. Men dersom fasten blir ”en kalenderaffære” tror jeg vi er litt på villspor. Jesus fikk et spørsmål om hvorfor ikke disiplene hans fastet. Det var et legitimt spørsmål i et religiøst samfunn hvor det å faste var en del av fromhetslivet. Jesu svar var klart:
    Kan dere få bryllupsgjestene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og når de dagene kommer, da skal de faste.»
    Luk 5:33–39
Det kan være naturlig å faste når det står på kalenderen, men like naturlig kan det være å gjøre det når jeg står overfor spesielle utfordringer el.l. Faste handler om å gi avkall på noe for å konsentrere seg om bønn. Det øker den åndelige sensitiviteten. Alt har sin tid – og denne helga holder jeg bibelhelg i Skien der fokuset er på hellighet. Et flott tema i fastetiden!

* Forkynneren 3

onsdag 2. februar 2011

Retreat

Har du vært på retreat?

Jeg har fått spørsmålet ofte, og jeg må svare ”nei” dersom det er spørsmål om å ha deltatt i et organisert retreat utover én dag.

Men, ”ja” jeg har besøkt flere steder som driver med ”retreat”, og kjenner konseptet. Etter hvert har jeg også lært meg å ”lukke verden ute” enten det er på en flyplass eller et kjøpesenter når jeg har behov for å gå inn i Herrens nærhet.

Noen ganger har jeg også bokstavelig talt valgt å flytte inn i ”templet” for å være i Herrens nærhet over flere dager. Jeg kjenner andre som også velger dette, enten det er for å tilbringe en natt alene sammen med Herren eller bare for å komme inn og sitte i stillheten og lytte.

Med Anna var tidsbruken annerledes:
    ”Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.”
    Luk 2:36–39
Fasteaspektet er knyttet til retreat. Du gir bevisst avkall på rutiner og vaner for å konsentrere deg om Herren. Har du vært på retreat, Jostein?
Ja – og det kan anbefales. Lik Anna, har jeg fått ”se” Jesus.

* Lia gård
Se også: Alltid i tempelet

mandag 22. februar 2010

Tjenende engler

Fra tid til annen skriver jeg om engler i mine refleksjoner. Jeg er opptatt av at de utgjør en del av det mysteriet som jeg kaller den åndelige virkelighet. Bibelen sier at englene er tjenere sammen med oss (se f. eks. Åpenbaringen 19:10). Derfor tror jeg at englene er med når jeg synger lovsanger. Likevel tror jeg at de ønsker å være en større del av det jeg holder på med i Guds rike. Jeg tenker ikke bare på et viktig aspekt som f. eks. beskyttelse, men jeg er heller ikke fremmed for at de ønsker å gå inn i støttefunksjoner som jeg kanskje ikke forstår eller i beste fall bare aner konturene av. Og da spør jeg:

Ligger det en nøkkel i Jesu faste og fristelse i ødemarken?
Beretningen kulminerer med følgende utsagn:
    Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.
    Matt 4:1-11
Tolket inn i min hverdag betyr det at jeg må be om åndelig styrke slik at jeg kan stå djevelen imot – noe som bare er mulig dersom jeg er i Kristus. Er det etter dette at englene står klare til å komme og tjene - ikke meg, men Kristus sammen med meg?

onsdag 17. februar 2010

Faste

Egentlig burde jeg ikke skrive om dette av flere grunner, og den viktigste er muligens her:
    Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, for at ingen skal se at du faster, bare din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
    Matt 6:16–18
Jeg kan heller ikke påberope meg ”ekstrem” erfaring. Et par av mine venner har f. eks. gjennomført førti døgn med faste fra fast føde.

Men
– det er mye velsignelse som følger med det å faste. Dette gjelder også i utvidet betydning, som for eksempel i en periode å avstå fra et gode som tas som en selvfølgelighet. Den åndelige verdien er et signal om prioritering – den personlige verdien er økt åndelig sensitivitet.

Og
– Jesu ord er ”Når” og ikke ”Hvis” vi faster.