Viser innlegg med etiketten Luther. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Luther. Vis alle innlegg

lørdag 27. oktober 2018

Hva menes med ‘én’ tro?

Er den ‘ene’ troen identisk med den apostoliske trosbekjennelse, Frelsesarmeens troslære, den lutherskekonkordieformelen, den anglikanske ‘Book of common prayer’, eller er det den kanoniske skrift og den hellige tradisjonen slik den blir tolket av den katolske kirkes magisterium? 
Jeg tror svaret er et klart 'nei'!

Da Paulus skrev om enheten i ‘én’ kropp med ‘én’ tro, fantes det ingen allment vedtatte trosbekjennelser, derfor må svaret på hva den ‘ene’ troen er, finnes et annet sted. Det blir ikke lettere å finne et svar om vi ser på de ‘samlede definisjonene’ av den kristne tro slik den blir forstått av Kirkenes Verdensråd (1), eller en liknende definisjon som Norme slutter seg til (2).

Jo eldre jeg blir, dess enklere må jeg ha det; og når jeg leser Paulus, tror jeg at den ene troen for ham bare kan være: «Den frelsende troen»! En rekke vers fra Paulus sine brever gir støtte for dette synet. Et eksempel er verset som gjorde at Luther kom med uttalelsen ‘Troen alene’ (3): «For i evangeliet åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro».
Sett i sammenheng med forrige ukes refleksjon «…én Herre», er det likevel de følgende versene som tydeligst beskriver innholdet av ‘én’ tro:
For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
Rom 10:9-10
Jeg vil ikke påstå at det er enkelt å forstå dette med vårt menneskelige intellekt. Det underet frelsen er vil for alltid forbli et mysterium. Men for dem som tror, ​​er det så enkelt som det og der ligger også frelsen.

Dagens ‘manna’:
Det er bare én tro som kan frelse meg
-------------------------------------------------- -----
(1) Se: Lima-dokumentet http://www.anglicancommunion.org/media/102580/lima_document.pdf
(2) Se: Lausanne-pakten http://www.lausanne.org/content/covenant/lausanne-covenant
(3) Romerne 1:17- For dem som liker latin: "Sola fide" er ordene teologer bruker for å si "Troen alene".

What is the ‘one’ faith?

Is the ‘one’ faith identical to the Apostles’ Creed, the doctrines of TSA, the Lutheran Formula of Concord, the Anglican Book of Common prayers, or is it the canonical scripture and sacred tradition, as interpreted by the magisterium of the Catholic Church?

When Paul wrote about the unity in ‘one body’ with ‘one faith’, none of the creeds existed, therefore the answer to what the ‘one’ faith is, has to be found somewhere else. It does not become easier if we look at the definition of the Christian faith made by the World Council of Churches (1), or a similar definition made by the Evangelical Alliance (2).

The older I get, the simpler I need it; and when I read Paul, I think that for him the ‘one faith’ could only be: “The faith that saves!”. A number of verses from Paul’s writings could be quoted to support this. One example is the verse which made Luther come with the statement “Faith alone” (3): “in the gospel the righteousness of God is revealed—a righteousness that is by faith from first to last”. However, in light of the context of the ‘one Lord’ in the reflection last week, these verses really add up the content of ‘one faith’:

If you declare with your mouth, “Jesus is Lord,” and believe in your heart that God raised him from the dead, you will be saved. For it is with your heart that you believe and are justified, and it is with your mouth that you profess your faith and are saved.
Rom 10:9-10
I am not implying that this is simple to grasp with our human intellect. It will forever remain a mystery. But for those who believe, it is as simple as that.

‘Manna’ for today:

There is only ‘one’ faith that can save me
-------------------------------------------------------
(1) See: The Lima document 
(2) See: The Lausanne Covenant
(3) Romans 1:17- For lovers of Latin: “Sola fide” is the word theologians use to say “Faith alone”.

lørdag 3. desember 2016

En mentor slipper fri

Dersom du har ansvar for barn, vet du hvor viktig det er å våge å slippe kontollen. Jeg husker ennå følelsen av å slippe dem da de skulle lære å gå, og enda verre da de skulle lære å sykle på en to-hjulssykkel. Jeg visste at de kom til å falle, og at jeg ville være for langt unna til å forhindre at det skjedde. Samtidig visste jeg at dersom jeg ikke lot det skje, ville jeg hemme og ikke fremme veksten.

Prinsippet er fundamentalt i relasjonen mellom en mentor og en disippel. Gårsdagens refleksjon ga et eksempel på at det ikke alltid gikk på skinner for Timoteus. Jeg er overbevist om at Paulus var klar over at Timoteus på samme måten som han selv, ville oppleve smerten av nederlagene av de gangene da det ikke gikk slik han håpte:

Da jeg dro til Makedonia, ba jeg deg bli igjen i Efesos så du kunne forby enkelte å komme med en annen lære eller være opptatt av myter og endeløse slektstavler. For slikt fører bare til spekulasjoner og tjener ikke Guds frelsesplan, der det dreier seg om tro. Men målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro.
1 Tim 1:3-5
Enhver leder som må ta tak i vanskeligheter, vet hvor smertefullt det kan være. Det var tøft da jeg var ung som Timoteus, og det kan fortsatt være tøft mer enn 40 år etter at jeg ble offiser i Frelsesarmeen. Men det som ikke tjener Guds frelsesplan, må det tas tak i. 

Da kan det være godt å bli minnet om hva det dreier seg om. For Paulus var det krystallklart: «Det dreier seg om tro!». Han hadde selv prøvd loven og bokstaven, men det ga ikke liv, det var kun religion. Slik var det også for Martin Luther fram til han oppdaget prinsippet «Sola fide» - troen alene, slik han leste det i Paulus' vitnesbyrd:
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Rom 1:16-17
Troen er hva oppdraget dreier seg om, men ikke målet. Troen er middelet. Målet for oppdraget, slik det kommer til uttrykk i dagens vers til Timoteus, vil jeg se nærmere på i morgen.

Dagens ‘manna’:

En mentor må våge å slippe disippelen fri!
------------------------------------------------