Viser innlegg med etiketten 2 Kongebok. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2 Kongebok. Vis alle innlegg

lørdag 30. desember 2023

Omgitt av engler


Danseband-musikk har aldri stått på mine spillelister, men det må ikke tolkes slik at jeg aldri får med meg sanger og tekster fra den sjangeren.

I 25 år har det vært mulig å høre sangen: 

«Jag trodde änglarna fanns, bara bara i himmelen».

En fin låt med en OK tekst, men jeg har aldri trodd at engler bare finnes i himmelen. 

Jeg tror at både synlige og usynlige engler alltid er i min umiddelbare nærhet. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske. 

Da Johannes fikk åpenbaringen på Patmos, falt han på kne og ville tilbe engelen som hadde vist ham alt som skulle skje, men engelen svarte:

«Gjør ikke det! 
Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. 
Gud skal du tilbe!» 
Åpenbaringen 19:10

Engler, enten de er fysisk synlige eller ikke, er tjenere. Jesus sa at: 

«Heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, 
men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» 
Markus 10:45

I dag takker jeg Gud for at det finnes slike tjenere – slik også Gowans gjorde da han skrev sine vers.
_________________________________

Her er et par ekstra eksempler fra bibelen som viser at vi har engler rundt oss:

For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.
Salme 91:11
 
Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener sto opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» Så ba Elisja og sa: «Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.
2 Kongebok 6:15-17

torsdag 30. juli 2015

Ild – et bilde på Den hellige ånd

I Frelsesarmeens tradisjon har ilden alltid vært i fokus – ikke bare fordi mottoet er «Blod og ild», men fordi blod og ild symboliserer viktige teologiske sannheter. Ilden hadde også et tydelig fokus under et av møtene på den internasjonale kongressen «Boundless» for noen uker siden. Enkelte opplevde de visuelle effektene i sterkeste laget, men ild er et sterkt symbol. Samtidig er det viktig å huske at den ilden som her beskrives, er den ikke fortærende ilden – de gangene den er fortærende, er det akkurat det som har vært Guds hensikt.

Koblingen mellom Guds nærvær og ild ser vi mange ganger i Det gamle testamente. Tidligere i denne serien har jeg nevnt møtet mellom Moses og Herren i den brennende tornebusken (1). Da Moses mottok reglene for Gudsdyrkelsen var det viktig at det alltid skulle brenne en ild på brennofferalteret (2) – et symbol på Herrens nærvær og ildens rensende funksjon i kombinasjon med offeret. Jesaja opplevde renselse ved at glødende fra Herrens alter ble ført til munnen hans av en seraf (3). Og Elia – ildsprofeten framfor noen, opplevde både den fortærende ilden som slukte offeret (og alteret m.m.) på Karmel (4), og den ikke fortærende ilden som hentet ham og førte ham bort fra jorden (5).
 

Johannes døperen koblet ilden med Den hellige ånd da han presenterte og profeterte om Jesus:
Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.
Matt 3:11
Og på pinsedagen gikk denne profetien i oppfyllelse: 
Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd
Apg 2:3-4a
I dagligtale snakker vi om mennesker som brenner for noe. Den hellige ånds ild har akkurat den effekten på dem som tar imot den. Disiplene som tidligere stengte seg inne «av frykt for jødene» (6), lot seg ikke lenger stoppe av verken trusler eller tortur. «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt», sa Peter på vegne av de troende (7). De brant for å formidle det forvandlende evangeliet. Denne samme brannen må Jeremia ha erfart, for han sa:
«Jeg vil ikke nevne hans ord eller lenger tale i hans navn», da er hans ord som en ild i mitt hjerte, en ild som stenges inne i mine bein. Jeg blir utslitt av å holde det tilbake; jeg klarer det faktisk ikke.
Jer 20:9 (8)
Her ser vi også den tydelige koblingen mellom ild og språk – jfr. «tunger av ild».

Ingen klarer å holde «ilden brennende» over lengre tid utelukkende ved menneskelig entusiasme. Det er her Den hellige ånds ild kommer inn. Det er kun den som kan holde meg gående.

Dagens ‘manna’:

Det er ilden som holder meg brennende.
-----------------------------------
(1) 2 Mos 3:2
(2) 3 Mos 6:6
(3) Jes 6:6-7  NB interessant med koblingen mellom serafen og den rensende ilden - se Hebr 1:7
(4) 1 Kong 18:38
(5) 2 Kong 2:11 NB det var også en "storm"
(6) Joh 20:19
(7) Apg 4:20
(8) Min oversettelse fra New International Version. Bibelselskapets oversettelse:
Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham.Aldri mer skal jeg tale i hans navn.» Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte.Den var innestengt i knoklene mine.Jeg strevde for å stå imot,men jeg greide det ikke. (Jer 20:9)

onsdag 23. mai 2012

Hvordan kommer jeg i gang?

Spørsmålet er sikkert relevant i mange sammenheng, men jeg har ofte hørt spørsmålet knyttet til nådegavebruk generelt og det profetiske spesielt. Jeg sitter ikke med fasit, men jeg tror det er tre faktorer som er viktige forutsetninger:
1. Jeg er villig til å være et redskap på Guds premisser
2. Jeg er villig til å overlate kontrollen til Gud
3. Jeg er villig til å lytte til hva Gud vil si
Ad 1) En av utfordringene jeg har er at jeg har forutinntatte oppfatninger om hva en profeti er, hvordan Gud skal formidle den til meg og hvordan jeg skal formidle den videre. Det er Gud som er Gud og da må han få bestemme. Naaman holdt på å gå glipp av en helbredelse fordi han hadde forutinntatte oppfatninger om hvordan den skulle formidles – se 2 Kong 5:9-12

Ad 2) I følge Maslows behovspyramide, er trygghet det jeg søker når de fysiologiske behov er dekket. Følelsen av å ha kontroll skaper trygghet og hører altså med til noen av våre mest basale behov. Å overlate kontrollen til Gud er på mange ensbetydende med å miste ”sitt liv” for så å finne det igjen. Når jeg har overlatt kontrollen til Gud, har jeg også lagt ned kravet om å forstå alt som skjer – se Matt 16:25

Ad 3) Villighet til å lytte er ensbetydende med at jeg villig til å bruke tid på å lære Guds ”stemme” å kjenne. Det skal jeg skrive mer om i morgen – se Åp 2:7

Er disse forutsetningene til stede, tror jeg Gud kan tale gjennom meg.
___________________________
Illustrasjonen er hentet fra boka ”Å forkynne Guds storverk - Retorikk for kristen forkynnelse og bibelbruk” av Kjell Arne Morland