Viser innlegg med etiketten Fotvasken. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fotvasken. Vis alle innlegg

fredag 28. august 2015

Hva er det med kappen?

Da jeg for snart ett år siden dukket ned i fortellingen om fotvasken, kommenterte jeg at Jesus la av seg kappen for å gå inn i rollen som tjener. I den refleksjonen sa jeg at jeg ville gå dypere inn i symbolikken med kappen når jeg kom til det som er dagens vers(1):
Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle dette ordet i Skriften bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om kappen.
Dette gjorde soldatene.
Joh 19:23-24
Dersom Jesus la av seg kappen for å være et forbilde som en tjener for disiplene da han vasket føttene deres, er kappen nå tatt av ham for godt. Det er altså tjenerskikkelsen som henger på korset. Dette er temaet i den utrolig vakre Kristus-hymnen som Paulus siterer i Filipperbrevet. Den beskriver hvordan Jesus tok på seg en tjeners skikkelse og fornedret seg selv og ble lydig til døden (2).

Nå er det plutselig en av soldatene som sitter med kappen etter å ha vunnet den i loddtrekning. Ligger det et viktig budskap i det også?

Det er spennende at det er en oppfyllelse av et profetisk vers i en av de

messianske salmene (3) –og det åpner for å se på kappens plass i utvelgelsen i Det gamle testamentet. Vi finner det allerede i 1. Mosebok i beretning om Jakob og sønnene hans. Jakob hadde en forkjærlighet for Josef og ga ham en forseggjort kjortel (4).

For brødrene var denne kjortelen tegnet på den spesielle utvelgelsen, og den irriterte dem grenseløst og de rev den av ham før de «overlot ham til døden» - som riktignok ble omgjort ved at han ble solgt som slave (tjenerskikkelsen).

Et annet eksempel på «utvelgelse» finner jeg i fortellingen hvor Elia kaller Elisja til å etterfølge ham som profet for Israel. I det Elia gikk forbi Elisja kastet han kappen sin over ham (5). Elisja forsto med en gang hva som hadde skjedd og gjorde seg klar til å følge ham. 

Da Elia litt senere ble hentet opp med ildvognen, etterlot han kappen. Elisja plukket den opp som et symbol på at han hadde overtatt utvelgelsen (6) og delte også vannet i elven med kappen slik hans forgjenger hadde gjort (7).
 

Tilbake under korset sitter det altså en romersk soldat med kappen. 
Tilfeldig? Neppe. Dette passer perfekt inn i måten Johannes ser Jesus-hendelsen ovenfra – med ørnens øyne (8), i et åndelig perspektiv.

I den jødiske tradisjonen brukte man også lodd når man skulle avgjøre hva som var Guds vilje for veien videre (9). Ved korset  var det soldater som satt og kastet lodd. Der ble det en ikke-jøde som  plutselig satt med utvelgelsessymbolet i hendene sine. Sannsynligvis stenket med blod slik Josefs kjortel var det. Utvelgelsen var ikke på bekostning av jødenes utvelgelse, for den angrer Gud ikke på (10), men på korset inkluderes alle som vil i utvelgelsen. Forsoning på korset gir mulighet til frelse for alle. Til og med for soldaten som deltok i henrettelsen. Kappen representerer et grensesprengende evangelium. Loddet ble kastet og viste veien for hele verden.

Dagens ‘manna’:

Jeg er utvalgt!
-----------------------------------
(1) Se «Hva skjer ‘a?»
(2) Fil 2:5-11
(3) Salme 22:19
(4) 1 Mos 37:3
(5) 1 Kong 19:19
(6) 2 Kong 2:13
(7) 2 Kong 2:14
(8) Ørnen er evangelistsymbolet til Johannes
(9) Se refleksjonen «Å bruke ny innsikt» som inneholder informasjon om urim og tummim
(10) Se Rom 11:25
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 18. juni 2015

Nådd, men noe mangler!

I går tok jeg for meg det å ha nådd toget, men ikke være framme ved målet. Det bibelske utgangspunktet var Paulus’ beskrivelse av sin egen åndelige ”reise” i hellighet. Finnes det noen liknende paralleller i Jesu undervisning?

Jeg mener ”ja” og viser til blogginnlegget ”Konkret og abstrakt” som gir en fyldig beskrivelse av ”den dypere, abstrakte meningen” med fotvasken i Joh 13:1-15. Der sier Jesus til Peter at dersom han ikke får vaske føttene hans, har han ingen del i Jesus. Peter responderer med å si ”vask hele meg!”. Han har tydeligvis mistet et poeng, for Jesus svarer:
«Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene …»
Vi er ”rene” (på grunn av Jesu ord – Joh 15:3) - målet er altså nådd, men noe mangler fortsatt på den nære relasjonen til Kristus. Daglig trenger jeg å la ham rense sinn og tanker slik at jeg kan få del i hans innerste vesen. 

onsdag 11. februar 2015

Rensing av «greiner»

Hvordan renses greinene på et vintre?

Jeg burde hatt litt kjennskap til det etter tre år i vinlandet Moldova, men det var så mye som skulle læres, at den kunnskapen dessverre ikke ble prioritert. Det er egentlig litt dumt, for jeg tror at det kunne gitt meg en ny innsikt i møte med bibelteksten. 


Jeg var nylig på «Livsdesign» hvor Marit Løvdahl og Ida Karin Eide presenterte teksten om leiren i pottemakerens hånd på en veldig levende måte. Marit hadde tilbrakt en dag i et pottemakerverksted for å få større innsikt, og delte med seg nye oppdagelser som gjorde teksten enda mer spennende. Hun fortalte blant annet at til og med den brente leiren som ble mislykket, ble brukt på nytt etter at den ble knust. Når den knuste leiren blir blandet i fersk leire, blir det nye karet sterkere. Jeg skulle gjerne hatt liknende kunnskap om pleiing av vintrær.

Selv om jeg ikke har innsikt fra vinmarkene, er Jesus tydelig på at grenene er «rene» når de blir en del av stammen eller roten:

Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.
Joh 15:3
Det er med andre ord ikke noe i veien med utgangspunktet, men det er det greinene blir preget av underveis som er utfordringen. Det er her det å ha «del med ham» er viktig. Når jeg har «del med ham» blir det veldig raskt klart hva det er som preger meg som ikke er en del av ham. Da er det bare å slippe vinbonden til. Jeg har alltid sett en tydelig sammenheng mellom fortellingen om vintreet og rensingen av friske greiner og fotvaskingen og Jesu diskusjon med Peter*. Jeg må ha «del med Jesus» for at livet mitt skal bære mer frukt. Selv om jeg er fysisk frisk, trenger jeg fysisk aktivitet for å holde meg frisk. Den fysiske aktiviteten er en form for rensing av kroppen.

Dagens ‘manna’:

Jeg trenger hjelp til å bære mer frukt
----------------------------------
* Se «Konkret eller abstrakt»

tirsdag 2. desember 2014

Noen får aldri nok

Det er fristende å si det om Peter, for han er betingelsesløs i sin overgivelse etter at Jesus har kommet med sin betingelse: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg».
Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene…»Joh 13:9-10
Det kan også være fristende å spørre hvorfor man trenger å vaske føttene dersom man er «helt ren»?

Jeg tror nøkkelen ligger i utsagnet å ”ha del i Jesus”. Det er derfor jeg tror at denne beretningen må tolkes spiritualistisk og at selve handlingen er symbolsk. Min personlige erfaring bekrefter dette, for jeg har hatt mange åndelige opplevelser i Jesu nærhet uten å være nyvasket på beina.

Teksten sier også at Peter er ren på grunn av at han er badet. Hva Johannes legger i «badet» er vanskelig å si. Dersom beretningen sto hos en av de andre evangelistene ville jeg ikke vært i tvil om at det hadde vært en henvisning til dåpen. Litt senere siterer Johannes Jesus som sier: «Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.» (Joh 15:3). Kan han ha ment «badet i mine ord»?

Det er likevel nærliggende å trekke inn tanken om dåpen som en død med Kristus og en oppstandelse med ham. Men selv om denne mulighet hadde blitt profetert av Jesus, er det lite som tyder på at Peter hadde grepet dette på tidspunktet for fotvaskingen.

Jeg er «ren» fordi jeg er død med Kristus og oppreist med ham. Med andre ord: Jeg er frelst. Hva er det da Jesus mener med fotvasken?

Jeg tror ikke at jeg kan miste frelsen uten ved at jeg «avsverger» meg den, men jeg kan miste min daglige del i Jesus uten å miste frelsen. Denne «del i Jesus» betrakter jeg som det daglige og fortrolige samfunn med ham.

Hva er det som forstyrrer denne relasjonen?

Uten tvil påvirkningen fra denne verden. Hva kan bedre symbolisere påvirkningen fra denne verden enn støv og skitt som fester seg til svette bein som kommer i berøring med verden?

Dermed faller fotvasken på plass for meg. Jeg er ren fordi jeg er «døpt». Men daglig må jeg la Jesus vaske «min ben» = «mine kontaktpunkter med denne verden» for å ha den fortrolige del i ham. Jeg tror dette er en side ved hellighet og derfor passer også den abstrakte siden godt med Frelsesarmeens teologi – på samme måten som den konkrete tjenestesiden passer oppdraget vårt. Helligheten har sin åndelige, abstrakte side, som får sitt uttrykk i konkret praktisk handling ved at jeg følger Jesu eksempel som tjener.

Dagens 'manna':

Fotvasken forener det abstrakte og det konkrete
- himmelen og jorden.
-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
NB - Dersom du synes du har lest det meste av dette før - stemmer det. 
1. april 2010 skrev jeg bloggen "Konkret eller abstrakt"

lørdag 29. november 2014

Hvorfor var det så stille?

Da Bodil Arnesen hadde utfordret publikum om å ta imot Jesus og sunget velsignelsen i Kilden kulturhus sist lørdag, ble det fullstendig stille i nærmere 30 sekunder før applausen startet. 

Det kan være flere grunner til at det var stille, men jeg tror at de fleste tilstedeværende opplevde et hellig nærvær. Jeg la merke til at tårene rant på flere av dem som sto rundt der jeg sto. Dette forunderlige nærværet av noe som ikke kan forklares rasjonelt, men som likevel får oss til å innse at det er noe større. Er det ærefrykt som gjør at vi velger stillheten? Eller er vi redde for at ord eller lyd vil jage «nærværet» bort? 

Hvorfor var det så stille da Jesus vasket føttene til disiplene? Handlingen var jo så langt fra forestillingen om hva som er en «hellig handling» det går an å komme. Kan det tenkes at disiplene likevel hadde en opplevelse av at de var med på noe som var langt større enn dem selv? Jeg tror det, og jeg tror også at de ikke skjønte mer enn akkurat det.

Det er interessant at Jesus ikke vasket Peters føtter først. Jeg tror det var fordi Jesus ville gi rom for den stille, hellige undringen. Jesus visste sannsynligvis at Peter ville bryte stillheten og komme med spørsmålet de fleste satt med:

Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?»Joh 13:6
Spørsmålet er ganske typisk for oss mennesker. Vi stadfester ofte det vi ser med et spørsmål. Selvfølgelig vasket Jesus føtter. Peter har vært vitne til at det hadde skjedd med de andre disiplene. Spørsmålet hans er derfor enten en bønn om forklaring, eller en indirekte kritikk av det som foregår. Han merket helt sikkert at han var med på noe spesielt. Det kan også være at han merket at det var et hellig øyeblikk, men opplevelsen ble vanskelig, ja, nesten plagsom fordi han ikke skjønte hva som foregikk. Jeg tror mange også i min samtid har problemer med å takle Guds nærvær ganske enkelt fordi de ikke forstår. De vil kanskje definere det som «klamt» - eller bruke begrep som «manipulerende» eller «suggesjon», men innerst inne er det et eller annet som sier dem at «det er noe her». Hva vil skje dersom alle troende ble bærere av et «nærvær» som gjorde at de som møter oss, tenker «det er noe her»?

Dagens ‘manna’:

Det er noe her!
--------------------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes