Er det noe jeg alltid er?

Som speider responderte jeg som forventet: «Alltid beredt» på speiderlederens kommando: «Speidere: ‘Vær beredt!’». Jeg kan ikke huske at jeg reflektere noe særlig over hva det betydde, men det kan ha vært nyttig uansett (2). 

Derimot har det nok knyttet seg flere tanker om alltid å være beredt til noen av formaningene  Paulus kommer med:

Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!
2 Tim 4:2

og

Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold!
1 Tess 5:16-18

Dette kan virke som strevsomme formaninger dersom jeg ikke visste at det faren sa til den hjemmeværende sønnen i liknelsen om den fortapte sønnen, også gjelder meg:

Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
Luk 15:31

Forventningene tidsadverbet «alltid» stiller til meg, forutsetter at jeg alltid er hos Gud og forvalter hans gaver. Når det er utgangspunktet, blir forventningene til meg en velsignelse – ikke en byrde. Asaf hadde grepet hva det handler om:

Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd… for meg er det godt å være nær Gud...Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
Salme 73:23 + 28 (- les gjerne hele avsnittet)

Dagens ‘manna’:

Jeg blir alltid hos deg!(3) 

-------------------------------------
(1) En stolt, men ikke alltid like beredt ulvunge - Sandvika høsten 1964.
(2) "Alltid beredt" er speidernes valgspråk: "Å være beredt i dagliglivet kan nok mange ganger være vanskelig nok, men å være beredt i situasjoner hvor det virkelig blir krevet noe av en, hvor manges liv og fremtid kanskje avhenger av nettopp en selv, er noe ganske annet. Men gjennom den daglige innstilling til oppgavene som en speidergutt, med valgspråket lysende foran seg, har fått, gis det en verdifull trening nettopp til det øyeblikk man plutselig står overfor større situasjoner."
Oluf Reed Olsen i boken "Femti år for norske speidergutter".
(3) Dermed blir jeg også alltid den jeg er i Kristus Jesus!
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

MERKER

For noen uker siden var jeg sammen med speidere på korpsting. Det er lenge siden jeg sist var sammen med så mange ”dekorerte” speidere. De bar sine merker med stolthet – og med god grunn. Litt av den gode følelsen av å ha oppnådd merkekravene i tiden som aktiv speider dukket opp. 

Det er gjerne noen kriterier som må oppfylles for å kunne bære et merke. I dag tar jeg for meg siste ”bokstavrim” i Jesu åpningsreplikk i talen om ”Brødet fra himmelen”:

«… For på ham (Menneskesønnen) har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Joh 6:27

Menneskesønnens Merker
Jesus bruker begrepet Menneskesønnen om seg selv, og jeg har tidligere nevnt at det er et eskatologisk begrep som han henter fra Daniel 7:13-14. Hvem som helst kunne påberope seg å være Menneskesønnen, men her sier Jesus at Far, har Merket ham med et segl.

Dette ”Merket” eller ”seglet” kan assosiere med minst to ting som er knyttet til Jesus: 

1. I Esek 9:4 gir Herren befaling om å sette et ”merke” på de som sukker og sørger over synd. Merket er et frelsestegn som redder fra død. Merket hadde gjerne form som et kors og bokstaven ”tav” som utgjør ordet for ”merke” ble f. eks. på fønikiske mynter skrevet som et kors – en tradisjon som ble videreført av både grekerne og romerne. Menneskene som skulle bli reddet ble altså merket med et ”kors”. Gud hadde satt sitt segl på og merket menneskesønnen med korset merke.
2. Paulus skriver: Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag (Ef 4:30). Gud hadde ikke bare merket Menneskesønnen med korsets merke men også med Åndens segl. Fordi Menneskesønnen ble merket med disse merkene er de troende merket med de samme merkene – inkludert meg.

Dagens ’manna’:

…også jeg er merket!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Lederne mine

Jeg har vært leder siden jeg var ung. Det første formelle lederverv var som patruljefører i Ekorn-patruljen i Mandal FA. Speideren var en flott arena for fostring av ledere. Menigheter kunne hatt mye å lære av Baden Powells prinsipper for lederutvikling.

Men selv om jeg alltid har ledet, har jeg også alltid hatt ledere over meg – om det ikke alltid har vært i linje, har det vært i form av et styre med en leder. Jeg tror jeg har sett de fleste former for ledelse i praksis, men selv de lederne som har hatt en lederstil som ikke passet meg og som jeg opplevde mer som styrere enn ledere, så har de fleste satt positive spor. Ikke minst gjelder det dem som var forbilder på grunn av sin tro:

Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!
Hebr 13:7

All ledelse er avhengig av en eller annen form for tro. En leder må tro på det han eller hun vil oppnå sammen med dem som ledes. Men en tro alene gir ikke nødvendigvis god ledelse. Hebreerforkynneren har nok kristne ledere i tankene med sin oppfordring. Jeg er midt i 50-årene og trenger fortsatt forbilder!

Dagens ’manna’:
Jeg vil ha lederes tro til forbilde

Alltid beredt!

Jeg har vært speider – og har man vært det, er det noe som heter ”Engang-alltid”. Fra speidertida er det mye som sitter både av prakttiske og teoretiske ferdigheter, men det er en del områder hvor jeg definitivt ikke kan si ”Alltid beredt”:

Jeg kunne f. eks. hele morsealfabetet. I dag husker jeg bare noen ganske få tegn. Semaforkunnskapen står det enda dårligere til med. Men om jeg hadde husket begge deler, spørs det om ikke det hadde havnet i boksen ”Unyttig kunnskap”. Andre formidlingsformer har overtatt.

Men speiderbevegelsen står fremdeles sterkt mange steder, og mottoet er fortsatt: ”Alltid beredt!”.

Jeg håper det også gjelder denne oppfordringen:

«Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»
Luk 12:35–40

Om speiderbønnen tas på alvor er nok den beredskapen også på plass:

Kjære Far i høye himmel,
hør mitt hjertes stille bønn:
Hvor jeg er i verdens vrimmel,
la meg ferdes som din sønn.
La meg leve deg til ære,
hedre Norge, far og mor.
Andre folk til nytte være.
Lyde Speiderlovens ord.