Andreas = "Andre A/S"

Da William Booth en gang ble forhindret fra å komme til en samling, sendte han et budskap i stedet - det lød: "Others" (andre).

Med det mente han nok at noe av det viktigste vi kristne kan investere i, er andre mennesker. Vi investerer i andre for at de skal bli frelst, for at de skal få et bedre liv.

Men hva har Andreas med dette å gjøre?

Han var en relativt anonym disippel, men han hadde forstått noe svært viktig, og begynte en virksomhet vi godt kan kalle "Andre A/S".

Den første han investerte i og fikk vitne for, var broren Simon Peter (Joh. 1:40-41).

Han kjente ikke til moderne statistikker som viser at 75-90% av alle som blir vunnet

for Kristus blir vunnet gjennom familie eller venner, men det han hadde sett, var så verdifullt at han ville dele det med seg:

"Vi har funnet Messias".

Det er viktig å investere i familie og venner! 

Da Jesus så en stor folkemengde som trengte mat, er det Andreas som kommer til Jesus og sier:

"Det er en liten gutt her..."

(Joh. 6:9).

At han kanskje ikke hadde den helt store troen på at Jesus kunne bruke guttens fem brød og to fisker er nok tilfellet, men han ante et håp, og førte et barn til Jesus.

Det er viktige å investere i barn!

Ved en annen anledning er det noen grekere som ønsker å møte Jesus. De kommer først til Filip, men før Filip gjør noe mer, vil han snakke med Andreas om det. Vi kan forestille oss Filips spørsmål:

• "Er ikke Jesus Messias?"
• "Er ikke Messias kommet kun til jødene?"
• "Kan vi bry Jesus med noen grekere?"

Det er som vi aner denne spenningen, men at målsettingen i firma "Andre A/S" får seire:

"La oss fortelle Jesus om dem"

(Joh. 12:22)

Det er viktige investere i mennesker fra andre kulturer!

Vil du være med i "AndreA/S"?

Others

Dette er et av William Booths viktigste sitat. Ett ord kan si mer enn en doktoravhandling. På en fantastisk måte beskriver det evangeliet og Frelsesarmeens oppdrag. Jeg har ofte lekt med ordet – gjerne i tilknytning til Andreas. Straks han hadde sett hvem Jesus var, måtte han fortelle det til andre. Jeg pleier å si at han var grunnleggeren av ”Andre a/s”.

Han begynte med den som sto nærmest – broren Simon, som senere ble Peter:

Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus.
Joh 1:41-42

Han stoppet ikke der. De små glimtene vi får fra hans liv forteller om et menneske som fortsatt med å føre andre til Jesus. Du finner mer om det under ”Andre a/s”.

Dagens ”manna”:

Others

------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Andreas - et minneord!

For et par dager siden leste jeg meldingen om at Andreas Bognøy er forfremmet til herligheten. Så lenge jeg har kjent ham (i ca 50 år) har han levd som sin navnebror i Bibelen – Simon Peters bror: Andreas. 

Jeg pleier å si at det var den Andreas som etablerte det viktigste investeringsselskapet i verden: «ANDRE a/s». 

Først investerte han i sin bror, så i gutten med fem brød og to fisker og det er Andreas som får Jesus til å utbryte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort» som en kommentar til at Andreas og Filip hadde tatt med noen grekere som gjerne ville møte Jesus. Jeg tror det var fordi Jesus forsto at Andreas og disiplene hadde forstått at evangeliet var for alle folkeslag!  

Slik var Andreas Bognøy også. 

Han så og investerte i andre. Han investerte også i meg og inviterte meg til å komme som hovedtaler til Porsgrunn i en periode da mange ristet på hodet av den unge villstyringen. Han var en fantastisk støtte da vi begge tjenestegjorde som korpsoffiserer i Bergen. Han engasjerte seg i Moldova med fokus på arbeidet i Beltsi da vi var der. Jeg takker Gud for det eksempelet han har vært for meg og mange andre, og når han nå er hjemme tror jeg han blir overrasket over å oppdage resultatet av investeringene «ANDRE a/s».

Som en gutt i en godtebutikk

I går avsluttet vi et to dager kortkurs om forkynnelse. Det var Johannes som stod i fokus, og jeg stortrives når jeg kan undervise om de mange lagene i evangeliet. Jeg føler meg som en gutt i en godtebutikk.

I tillegg gledet jeg meg over Wenche, Elin, Rune og Janne som i sterk grad bidro til at det ble et flott kurs. I og med at dagens preketekst er Joh 12:20-31, var det naturlig å trekke fram talen Andre A/S
Det flotte med Johannes er at undrene, samtalene og hendelsene han har med understreker at Guds frelse gjennom Jesus gjelder alle. De tre hendelsene hvor Andreas fører mennesker til Jesus gir oss en pekepinn på hvor det er fornuftig å investere:

• Først familie og venner
• Barn
• Fremmedkulturelle

Dagens ’manna’:

Jeg vil investere i ”Andre A/S”

PS vender tilbake til Hebreerbrevet i morgen.

”Andre”

Jeg har jobbet en del med temaet ”Andre” i det siste, og for mange år siden skrev jeg om ”Andre A/S” i Krigsropet. I det siste har det handlet om etikk i forhold til den ”andre” og de marginaliserte.

I mange sammenheng hører jeg selv til grupper som må betegnes som ”de andre”. Det er ikke alltid det er negativt:

Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.
Joh 10:11–16

Jeg hører definitivt til ”de andre sauene”. For det første er det en tidsavstand, og for det andre er jeg ikke jøde. Men jeg har Jesus som hyrde og leder, og i evighetsperspektiv er vi blitt en flokk med én hyrde.

Se også: Sauer er ålreite dyr!

Andreasmesse

I morgen 30. november er det Andreasmesse i følge tradisjonen. På primstaven ble dette gjerne merket med en fiskekrok.
Personlig har jeg alltid hatt sansen for den forholdsvis anonyme Andreas som ser ut til å ha levd i skyggen av den framfuse broren Peter. Andreas var veldig opptatt av ”andre” – og i Frelsesarmé-tradisjonen er grunnleggerens telegrafiske hilsen ”Others” blitt synonymt med bevegelsens oppdrag. Så på sett og vis gikk William Booth, som mange før ham, inn i det guddommelige prosjektet: ”Andre A/S” – Kanskje det ble grunnlagt av Andreas etter inspirasjon fra Mesteren selv?

Jeg har skrevet litt mer om dette temaet HER.

Hvis ingen får i fella

 

…men passer seg for den, skal alle sammen glede seg i hellighet igjen!


Før jeg vender tilbake til dypdykket i Johannes-evangeliet, tar jeg med noen få hellighetsrefleksjoner til:

Det er farer forbundet med hellighetsforkynnelse. Det er lett å havne i grøfta på den ene eller den andre siden. I dag har jeg et sitat fra Chick Yuill som har skrevet mye om emnet. Han tar et oppgjør med et for sterkt fokus på opplevelsesaspektet – i hovedsak er han bekymret for forkynnelsen av éngangsopplevelsen, i motsetning til at det følger mange slike opplevelser med når jeg er en Jesu etterfølger. Han skriver fra sin egen erfaring:

For det første, vektleggingen av hellighet som en erfaring som må mottas i tro førte nesten uunngåelig til en følelse av at det var selve opplevelsen som måtte bevares. Dette førte i sin tur til en unødig konsentrasjon om indre, åndelige følelser snarere enn et fokus på en stadig åndelig vekst.

For det andre var det en tendens til at ”hellighet” med tiden ble degenerert til en forståelse som liknet en form for loviskhet: Hellig liv ble uttrykt først og fremst i avholdenhet fra "verdslige fornøyelser" som for eksempel dans, kino, alkohol og tobakk. Skriftgrunnlaget man benyttet seg av var stort sett hentet fra brevene - som støttet teologien om "den andre velsignelse" – framfor å benytte tekster som omhandlet Jesu lære og liv. Ofte var det lite forkynnelse om hva det egentlig betyr å være en etterfølger av Jesus.*

Kanskje mange sitter igjen med slike tanker - da er det viktig å oppdage at man ikke er alene! Slik jeg har vært inne på utallige ganger, levde Jesus et relativt normalt liv i den forstand at han tok del i livet i den verden han var kommet for å frelse. Det er det som er reell inkarnasjon. Selv om vi nå kommer til å bo adskillig bedre nå enn sist vi bodde i Moldova, er det også tilfellet for mange moldovere. Men jeg har et sterkt ønske om å være en del av livet i landet hvor jeg bor, på samme måte som jeg ønsker å være en del av livet i Kroken når vi er der. Det handler om leve som et menneske blant mennesker. Først når vi klarer det, er Jesus tilstede der vi er.

Dagens 'manna':

Jesus ER livet blant mennesker!

-------------------------------------
* Chick Yuill: ”A Terrible Beauty - The Fierce Splendour of Gospel and Grace” Authentic Media 2008 – s. 30

Hvis ingen får i fella

…men passer seg for den, skal alle sammen glede seg i hellighet igjen!

Det er farer forbundet med hellighetsforkynnelse. Det er lett å havne i grøfta på den ene eller den andre siden. I dag har jeg et sitat fra Chick Yuill som selv har skrevet mye om emnet. Han tar et oppgjør med et for sterkt fokus på opplevelsesaspektet – i hovedsak er han bekymret for forkynnelsen av éngangsopplevelsen, i motsetning til at det følger mange slike opplevelser med når jeg er en Jesu etterfølger. Han skriver fra sin egen erfaring:

For det første, vektleggingen av hellighet som en erfaring som må mottas i tro førte nesten uunngåelig til en følelse av at det var selve opplevelsen som måtte bevares. Dette førte i sin tur til en unødig konsentrasjon om indre, åndelige følelser snarere enn et fokus på en stadig åndelig vekst.
For det andre var det en tendens til at ”hellighet” med tiden ble degenerert til en forståelse som liknet en form for loviskhet: Hellig liv ble uttrykt først og fremst i avholdenhet fra "verdslige fornøyelser" som for eksempel dans, kino, alkohol og tobakk. Skriftgrunnlaget man benyttet seg av var stort sett hentet fra brevene - som støttet teologien om "den andre velsignelse" – framfor å benytte tekster som omhandlet Jesu lære og liv. Ofte var det lite forkynnelse om hva det egentlig betyr å være en etterfølger av Jesus.*

Kanskje mange sitter igjen med slike tanker - da er det viktig å oppdage at man ikke er alene!

* Chick Yuill: ”A Terrible Beauty- The Fierce Splendour of Gospel and Grace” Authentic Media 2008 – s. 30

Sosial hellighet

Jeg har nevnt at hellighet er mulig fordi jeg er i Kristus. Det finnes en hellighet som er umulig: Det er den hellighet som ikke er i verden. Påstanden er sterk, men dersom det gamle ”meg-meg”-mennesket dør, og det nye helliggjorte ”meg-deg”-mennesket oppstår, er det bare en måte å leve ut hellighetslivet på:

”No Holiness But Social Holiness” ¹
sa John Wesley.

I 1748 begynte han en prekenserie over Bergprekenen. I den fjerde talen kommer han med denne påstanden. Han skriver videre: ”Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den” ²

Talen bygger på Matt 5:13-16 hvor Jesus sier at vi er jordens salt og verdens lys. Her er det de kristnes livsførsel (de gode gjerningene) som lyser og skal vende menneskenes tanker til ”Far i himmelen”.

Da jeg for snart 20 år siden ga ut ”Bevare meg vel!” var det stort sett positive tilbakemeldinger, men noen få reagerte på én setning:
”Kristenlivet leves kun ut i tjeneste for andre.” ³

At dette var 100% i tråd med Wesleyansk hellighetstenkning er jeg først blitt klar over de senere årene, men ville ha brukt det for alt det er verd i argumentasjonen med dem jeg diskuterte med den gang. Å gjøre vår tro til en religion utelukkende for den private sfære er virkelig å ødelegge den.
Men - manglende samsvar mellom offentlig bekjennelse og livsførsel kan også ødelegge - følg med!

¹ “Ingen hellighet uten sosial hellighet”
² Min oversettelse av: ”I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” i “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
³ ”Bevare meg vel!” 1991 s. 26

Sosial hellighet

Jeg har nevnt at hellighet er mulig fordi jeg er i Kristus. Det finnes en hellighet som er umulig: Det er den hellighet som ikke er i verden. Påstanden er sterk, men dersom det gamle ”meg-meg”-mennesket dør, og det nye helliggjorte ”meg-deg”-mennesket oppstår, er det bare en måte å leve ut hellighetslivet på:

”No Holiness But Social Holiness” (1)
sa John Wesley.

I 1748 begynte han en prekenserie over Bergprekenen. I den fjerde talen kommer han med denne påstanden. Han skriver videre:

”Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den” (2)

Talen bygger på Matt 5:13-16 hvor Jesus sier at vi er jordens salt og verdens lys. Her er det de kristnes livsførsel (de gode gjerningene) som lyser og skal vende menneskenes tanker til ”Far i himmelen”.

Da jeg for snart 25 år siden ga ut boka ”Bevare meg vel!” var det stort sett positive tilbakemeldinger, men noen få reagerte på én setning:

”Kristenlivet leves kun ut i tjeneste for andre.” (3)

At dette var 100% i tråd med Wesleyansk hellighetstenkning er jeg først blitt klar over de senere årene, men ville ha brukt det for alt det er verd i argumentasjonen med dem jeg diskuterte med den gang. Å gjøre vår tro til en religion utelukkende for den private sfære ervirkelig å ødelegge den.
Men - manglende samsvar mellom offentlig bekjennelse og livsførsel kan også ødelegge - følg med!

Dagens 'manna':

Others (4)

-----------------------------
(1) “Ingen hellighet uten sosial hellighet”
(2) Min oversettelse av: ”I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” i “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(3) ”Bevare meg vel!” 1991 s. 26
(4) Dette  var "hele" julehilsenen William Booth sendte per telegram til Frelsesarmeens offiserer på begynnelsen av 1900-tallet. Av kostnadshensyn skulle et helt budskap kokes ned til et enkelt ord. Ordet skulle oppmuntre, inspirere og gi retning. Ikke en lett oppgave for et ensomt ord. Likevel har "others" klart oppgaven.

Språk er kommunikasjon

Hovedhensikten med språk er selvfølgelig å kommunisere med omverdenen. Dette gjelder i snever forstand det som uttrykkes i ord, men også all former for bruk av språk, enten det beskrives som kroppsspråk, hjertespråk eller med andre ord.

Dette er enda en tydelig fellesnevner for språk og tro.

Riktignok gjøres det forsøk på å «privatisere» troen både fra politisk og juridisk hold. I Norge har dette kommet til uttrykk for eksempel i frykten for at korset skal være synlig på programledere på TV og på bygg som skal brukes til asylmottak. Og i rettsalene har konvertitter som har anket hjemsendelsesvedtak fått følgende beskjed fra dommersetet: «Hold troen din for deg selv, så går det nok bra!»

Her er noen få eksempler på mange tydelige meldinger om at troen skal kommuniseres:

«Dere er mine vitner, sier Herren»…
Jesaja 43:10

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» sier Jesu
Matt 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» sier Peter
Apg 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» skriver Johannes
Åp 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» (1) skrev John Wesley i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» (2) som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler.

William Booth uttrykte mye av det samme med ett ord: «Others!» (3).

For meg er det krystallklart: Troen må kommuniseres. Troen er et språk.

Dagens ‘manna’:

Språk og tro er kommunikasjon

---------------------------------
(1) Min oversettelse av: ”I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(2) Se refleksjonen: «Sosial hellighet»
(3) Others
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk" 

Å akseptere en oppgave

Den første uka i dette 40 dagers opplegget kom inn på det eksistensielle spørsmålet: ”Hvorfor er jeg her?”. Warren har deretter identifisert fem av Guds hensikter med mitt liv. Jeg har reflektert over at jeg ble skapt for å være til glede for Gud. Det forsatte med et fokus på at jeg er dannet for å være en del av Guds familie. Den siste uka har handlet åndelig vekst og at vekstens mål er å bli lik Jesus. I dagene framover er Guds fjerde hensikt i fokus: Jeg ble formet for å tjene Gud. Det første steget i tjenesten for Gud er å akseptere at min oppgave er å tjene ham:

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Ef 2:10

For meg som soldat i Frelsesarmeen, er det veldig interessant at Warren skriver: ”You were saved to serve”. S’ene som engelsktalende salvasjonister bærer på uniformen symboliserer nettopp dette: ”Frelst for å tjene”. Hvis jeg ikke har kjærlighet til andre, ikke har ønske om å tjene andre, da bør jeg stille spørsmålet om Jesus virkelig er i livet mitt. Åndelig modenhet er aldri et mål i seg selv. Målet med å vokse er at jeg skal ha mer å gi.
 
General Eva Burrows definerte tjeneste på denne måten: ”Find a need and meet it!”*
 
Dagens ’manna’:

Meningen med livet er å tjene**

--------------------------------------------------  
* Finn en nød – et behov – og møt det!
** ”Life is meant for ministry” – Warren 2002 p 232
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 29 av 40 (11 dager igjen av 2012)

Tid for å pakke ut

Jeg er spesiell. Mitt DNA er helt unikt. Din hånd formet og laget meg (Job 10:8). 

Livet mitt består av tre ”sekker”. Den første inneholder ”det jeg er flink” til og som gjør meg i stand til å bidra med noe overfor andre. ”Sekk” nummer to har merkelappen: ”ferdigheter som gjør at jeg klarer meg uten assistanse”. På den tredje står det: ”dette trenger jeg andres hjelp for å takle”. 

Jeg ser for meg at alle mennesker har tre slike sekker. Derfor trenger vi hverandres gaver og utrustning:

Gud virker på forskjellige måter gjennom forskjellige mennesker, men det er den samme Gud som når sitt mål gjennom dem alle. (Phillips)
1 Kor 12:6

Gud kaster ikke bort noe. Han kan bruke mine naturlige gaver. I tillegg utruster han meg med Åndens gaver. Gud er Skaperen og å tjene ham er å fortsette skapelsesprosessen ved å bruke alt han stiller til disposisjon. Warren har laget en ”SKAPE-profil” for tjeneste:

S – Spiritualitet og nådegaver
K - Kjerneverdier
A - Anlegg
P – Personlighet
E – Erfaringer

Jeg skal gjennom alle, men i dag tar jeg med de to første. Å tjene Gud er å:

• SKAPE gjennom spiritualitet og nådegaver

For å tjene Gud best mulig, er det viktig at jeg trenger inn i det han har å gi meg av åndelige gaver. Jeg har skrevet en del om dette temaet allerede*. Om et par dager er det jul. Å se barnas forventning og spenning er noe jeg ønsker å ta med meg når jeg pakker opp nådegaver.

• SKAPE gjennom kjerneverdier

Hvilke verdier har Gud lagt på mitt hjerte? Det er viktig å lytte til hjertet. Som ansikt speiler seg mot ansikt i vannet, finner det ene mennesket sitt hjerte igjen hos det andre, skrev Salomo (Ordsp 27:19). Og Jesus har minnet meg om å elske Gud av hele mitt hjerte. Når jeg holder på med det jeg elsker å gjøre, er det ingen som trenger å motivere meg!
Dagens ’manna’:

Det handler om å pakke ut, ikke inn, gaver og verdier!

-------------------------------------------------  
* Se f. eks: Nådegave og Gave og tjeneste


Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 30 av 40 (10 dager igjen av 2012)

Gud er et verb

Dette er den andre – og viktigste grunnen til at jeg har valgt å starte med verb i «Troens grammatikk». Alt begynner med Gud.

Det var ganske tidlig på min pilegrimsreise i troen at tanken «Gud er et verb» begynte å ta form. Jeg har helt sikkert, både i forkynnelse og i bibelundervisning, kommet med antydninger som kunne tolkes slik at det er en kobling mellom Gud og verb. Likevel tror jeg ikke at jeg noen gang hadde sagt rett ut at «Gud er et verb» før jeg så det på trykk i boka «Skuret»(1).
 
Young krediterer Buckminster Fuller for utsagnet. Fuller skrev:
«For meg virker det som om Gud er et verb, ikke et substantiv, egennavn eller fellesnavn» (2)

Men fins det bibelsk belegg for påstanden «Gud er et verb»?

Absolutt!

Da Gud talte til Moses fra en brennende tornebusk på fjellet Horeb, presenterte han seg slik: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» (2 Mos 3:6) Deretter ga han Moses beskjed om at det var han som skulle føre folket ut av Egypt. Moses hadde flere innvendinger. En av dem var å fortelle israelittene hvem som hadde sendt ham. Jeg innbiller meg at han syntes det var vanskelig å si at han hadde pratet med en tornebusk. Hva om de spør «Hva er hans navn?». Sannsynligvis var Moses selv nysgjerrig på det samme. Svaret kom raskt: 

«Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg er’ har sendt meg til dere.»
2 Mos 3:14 

Gud presenterte seg selv for sitt folk som et verb – som vanligvis oppfattes som et uselvstendig verb, men som også kan være selvstendig fordi «Jeg er» kan bety «Jeg eksisterer». Jeg tror Gud valgte dette verbet nettopp på grunn av at det kan oppfattes som selvstendig og uselvstendig. Og hvorfor kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagen ‘manna’:

Troen min bygger på vissheten om at Gud er «Jeg er»

---------------------------------------
(1) William Paul Young: «Skuret - der tragedien konfronterer evigheten», Hermon forlag, Skjetten 2009, s. 209
(2) Min oversettelse av: “God, to me, it seems, is a verb, not a noun, proper or improper.” Buckminster Fuller: “No More Secondhand God” (1963)
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Pust – et bilde på Den hellige ånd

Bibelen gir oss mange bilder på Den hellige ånd, og mange av disse bildene kan gjøre det lettere å forstå undervisningen om hellighet. «Pust» er et av de vanligste bildene, og det er med helt fra skapelsen av:

Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
1 Mos 2:7

Bildet av Den hellige ånd som en livgivende pust er vakkert, og samtidig får det mange ting til å falle på plass, som for eksempel at gjenfødelsen skjer ved Den hellige ånd. Det gjør det også mulig å forstå hva Paulus mente med: «det er i ham vi lever, beveger oss og er til» (Apg 17:28). Som oksygenet er livsviktig for mitt fysiske liv, er Den hellige ånds livspust livsviktig for det åndelige livet mitt. Det må ha vært et poeng for Jesus å vise dette etter oppstandelsen ettersom bokstavelig talt anskueliggjør det:

Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd».
Joh 20:21-22 

Hensikten med «pusten» er at jeg skal stå utrustet til «all god gjerning»:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Tim 3:16-17

…og i forlengelsen av disse versene passer det med enda et Brengle-sitat:

Mens andre debatterer om Ordet er innblåst, så la oss spise det, drikke det, forkynne det og leve i det slik at vi lever i det endeløse livets kraft. Halleluja!*

Dagens ‘manna’:

Jeg puster i Åndens pust

------------------------------------
*“While others debate about the inspiration of the Word, let us eat it, drink it, preach it, and live thereby, and we shall live in the power of ‘an endless life’. Hallelujah!”
Samuel Logan Brengle in: ”A Month with Samuel Brengle” s 4

Det handler om pust

«Pust» er et av de vanligste bildene av ånd, og det er med allerede i skapelsesberetningen:

Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning. 

1 Mos 2:7

Bildet av Den hellige ånd som en livgivende pust er vakkert, og samtidig får det mange ting til å falle på plass, som for eksempel at gjenfødelsen skjer ved Den hellige ånd. Som oksygenet er livsviktig for mitt fysiske liv, er Den hellige ånds livspust livsviktig for det åndelige livet mitt. 

Det må ha vært et poeng for Jesus å vise dette etter oppstandelsen ettersom bokstavelig talt anskueliggjør det:

Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd».

Joh 20:21-22 

Hensikten med «pusten» er at jeg skal stå utrustet til «all god gjerning»:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

2 Tim 3:16-17

…og i forlengelsen av disse versene passer det med enda et Brengle-sitat:

Mens andre debatterer om Ordet er innblåst, så la oss spise det, drikke det, forkynne det og leve i det slik at vi lever i det endeløse livets kraft. Halleluja!*

Dagens ‘manna’:

Jeg puster i Åndens pust

------------------------------------

*“While others debate about the inspiration of the Word, let us eat it, drink it, preach it, and live thereby, and we shall live in the power of ‘an endless life’. Hallelujah!”

Samuel Logan Brengle in: ”A Month with Samuel Brengle” s 4