En presentasjon på steingrunn

Det er pussig å se hvordan en person som har uinnskrenket myndighet til å fatte beslutninger under sin jurisdiksjon, kan bli drevet fra skanse til skanse:

Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg i dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata. Det var helgaften før påske, omkring den sjette time. Pilatus sier da til jødene: «Se, her er kongen deres!»
Joh 19:13-14

Han skulle i hvert fall ikke tulle med formalitetene, derfor tok han plass i dommersetet. Med bakgrunn i at det er vanlig å finne flere lag i det aller meste av det som Johannes vektlegger, har jeg lurt på om det ligger noe viktig i den tilsynelatende unødvendige informasjonen om dommersetets nøyaktige plassering. Jeg har flere tanker, men de er ikke knyttet til Johannes. For eksempel var den første assosiasjonen min knyttet til at Jesus står på steingrunn. Rundt står de jødene som representerer steingrunnen i liknelsen om såmannen (1). De hadde sikkert hørt på Jesus med begeistring, men så kom det som var vanskelig, det de ikke kunne gripe, og så hadde de vendt seg mot ham i stedet (2). At dommen over Jesus faller på steingrunn kommer som et speilbilde. Dommen vil kun ha en kort varighet før Jesus igjen vil stå opp til nytt liv, mens tilskuerne hadde livet en kort tid, og mistet det.

Men dette er bare en spekulasjon og jeg tror at denne informasjonen er et av de mange «øyenvitne-sporene» som Johannes legger igjen - den nøyaktig tidsangivelsen bekrefter det. Han legitimerer fortellingen sin med detaljkunnskap.

Det som likevel er interessant, er at enda en gang faller Pilatus’ presentasjon av Jesus på steingrunn. Jeg er overbevist om at det er sarkasme når han sier «Se, her er kongen deres!» - sarkasmen er ikke myntet på Jesus, men på dem som påstår at Jesus er en trussel mot Romerriket. Riktignok er det også en form for profeti, for kristendommen skulle komme til å få stor innflytelse, men i første omgang ikke som en verdslig maktfaktor (3).

Når Johannes bruker så mye tid på Pilatus og hans feilslåtte «frikjennelsesstrategi», tror jeg det er en enkel forklaring: Det var den som førte til det absolutte frafall. Den historien skal jeg dele i morgen.

Dagens ‘manna’:

Hvordan står det til med jordsmonnet mitt i dag?

---------------------------------------
(1) Mark 4:1-20
(2) Joh 6:63-66
(3) Etter hvert ble det et sammensurium av åndelig og verdslig makt hvor vi fikk "Keiserpaver" (caesaropapisme)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hellighet og verden – Guds metode

Hva er den guddommelig formidlingsmetode for å nå ut til verden?

Inkarnasjon
(”sekularisering” = "hverdagsliggjøring")

Ordet får ”kjøtt og blod” (1) ved at jeg med mitt nærvær i verden ”hverdagsliggjør” hellighet. Det ”hellige” får et ansikt: Mitt ansikt - og ditt ansikt?

Det hender jeg lytter til forkynnelse. Innholdet kan være OK, men det mangler "ansikt". Jeg får lyst til å rope til taleren: 
Hva betyr dette for deg? Hva har det gjort med deg? Hvilke praktiske konsekvenser har det hatt i ditt liv?

Dersom det hellige bare blir retorikk, uteblir inkarnasjonens under og da er det ikke relevant. Det blir kun religion.

Hvordan blir jeg en del av dette underet? Hvordan kommer jeg hit:

”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.”
Gal 2:20 

Svaret er enkelt – og det har blitt berørt flere ganger i løpet av denne serien: 
Ved å fornekte seg selv og død med Kristus, og oppstå med ham og representere ham og det hellige i denne verden. For å gjøre det trenges ikke eiendom eller institusjon (selv om begge deler kan være nyttige så lenge det styres av Ånden), det trenges kun en kropp og et ansikt. 

…underet som har skjedd, og som verden kanskje ikke forstår, men merker, er at det mennesket som
er død og oppstått med Kristus, er forvandlet. Forvandlet fra et «"meg - meg"- menneske»  til et «"MEG - DEG" - MENNESKE».

"Når det hellige blir en del av verden, har du startet en misjon. Det er Jesus som kommer til Betlehem" (2)

Dagens 'manna':

Hellighet er Guds tilstedeværelse i verden gjennom sin kropp 

---------------------------
* Jfr Joh 1:14
** Min oversettelse av: “When the sacred becomes secular, you’ve a mission going. It’s Jesus Christ coming to Bethlehem”
Robert H. Schuller in ”Your Church has a Fantastic Future”
Regal books 1986 p. 94

Hellighet og sekularisering

I går skrev jeg at vi sakte, men sikkert, beveger oss i retning verden. Det er en nødvendig prosess. Ordet ”sekularisering” har sin opprinnelse i middelalderen og beskrev det som skjedde da den verdslige makt overtok eiendom som tilhørte kirken. Kirken oppfattet dette som at den verdslige makt økte mens den geistlige avtok og at det "hellige rom" ble stadig mindre.

I et ”verdslig perspektiv” er dette sikkert en korrekt oppfatning, men i et åndelig perspektiv er det en tragedie dersom jeg tror at Guds ånds innflytelse i verden er avhengig av at kirken eier eiendommer og utgjør en økonomisk og politisk maktfaktor.

Utfordringen er at både troende og ikke-troende stadig blander sammen kirken som institusjon og Guds rike som en åndelig realitet. Ideelt sett har de to "størrelsene" felles mål - men dessverre ikke alltid.

Dietrich Bonhoeffer var opptatt av denne problemstillingen og skriver om en "religionsløs kristendom". Med det mener han ikke å tømme kristendommen for innhold og tolke tilværelsen uten Gud, men å tale om Gud på en måte som bringer ham tilbake til den virkelighet han er blitt hjemløs i.*

Helligheten må tilbake til verden. Satt på spissen: Det hverdagslige må bli hellig, men først må det hellige bli hverdagslig. Hvordan kan det skje?

Det finnes sikkert flere svar på det, men finnes det en guddommelig metode?

Jeg tror det. Etter denne verdens tankemønster er den neppe logisk:

For mine tanker er ikke deres tanker,
og deres veier er ikke mine veier,
lyder ordet fra Herren.
Jes 55:8 

Verset står i sammenheng om ordet som ikke vender tilbake til Herren før det har utrettet det han har sagt. I morgen skriver jeg mer om denne ”guddommelige formidlingsmetode” – så kan jo du imens reflektere over hva den er .

Dagens 'manna':

Jeg tror det finnes en guddommelig formidlingsmetode

----------------------------------
* Bonhoeffer: "Motstand og hengivelse" s. 209

Andreas = "Andre A/S"

Da William Booth en gang ble forhindret fra å komme til en samling, sendte han et budskap i stedet - det lød: "Others" (andre).

Med det mente han nok at noe av det viktigste vi kristne kan investere i, er andre mennesker. Vi investerer i andre for at de skal bli frelst, for at de skal få et bedre liv.

Men hva har Andreas med dette å gjøre?

Han var en relativt anonym disippel, men han hadde forstått noe svært viktig, og begynte en virksomhet vi godt kan kalle "Andre A/S".

Den første han investerte i og fikk vitne for, var broren Simon Peter (Joh. 1:40-41).

Han kjente ikke til moderne statistikker som viser at 75-90% av alle som blir vunnet

for Kristus blir vunnet gjennom familie eller venner, men det han hadde sett, var så verdifullt at han ville dele det med seg:

"Vi har funnet Messias".

Det er viktig å investere i familie og venner! 

Da Jesus så en stor folkemengde som trengte mat, er det Andreas som kommer til Jesus og sier:

"Det er en liten gutt her..."

(Joh. 6:9).

At han kanskje ikke hadde den helt store troen på at Jesus kunne bruke guttens fem brød og to fisker er nok tilfellet, men han ante et håp, og førte et barn til Jesus.

Det er viktige å investere i barn!

Ved en annen anledning er det noen grekere som ønsker å møte Jesus. De kommer først til Filip, men før Filip gjør noe mer, vil han snakke med Andreas om det. Vi kan forestille oss Filips spørsmål:

• "Er ikke Jesus Messias?"
• "Er ikke Messias kommet kun til jødene?"
• "Kan vi bry Jesus med noen grekere?"

Det er som vi aner denne spenningen, men at målsettingen i firma "Andre A/S" får seire:

"La oss fortelle Jesus om dem"

(Joh. 12:22)

Det er viktige investere i mennesker fra andre kulturer!

Vil du være med i "AndreA/S"?