Sosial hellighet

Jeg har nevnt at hellighet er mulig fordi jeg er i Kristus. Det finnes en hellighet som er umulig: Det er den hellighet som ikke er i verden. Påstanden er sterk, men dersom det gamle ”meg-meg”-mennesket dør, og det nye helliggjorte ”meg-deg”-mennesket oppstår, er det bare en måte å leve ut hellighetslivet på:

”No Holiness But Social Holiness” ¹
sa John Wesley.

I 1748 begynte han en prekenserie over Bergprekenen. I den fjerde talen kommer han med denne påstanden. Han skriver videre: ”Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den” ²

Talen bygger på Matt 5:13-16 hvor Jesus sier at vi er jordens salt og verdens lys. Her er det de kristnes livsførsel (de gode gjerningene) som lyser og skal vende menneskenes tanker til ”Far i himmelen”.

Da jeg for snart 20 år siden ga ut ”Bevare meg vel!” var det stort sett positive tilbakemeldinger, men noen få reagerte på én setning:
”Kristenlivet leves kun ut i tjeneste for andre.” ³

At dette var 100% i tråd med Wesleyansk hellighetstenkning er jeg først blitt klar over de senere årene, men ville ha brukt det for alt det er verd i argumentasjonen med dem jeg diskuterte med den gang. Å gjøre vår tro til en religion utelukkende for den private sfære er virkelig å ødelegge den.
Men - manglende samsvar mellom offentlig bekjennelse og livsførsel kan også ødelegge - følg med!

¹ “Ingen hellighet uten sosial hellighet”
² Min oversettelse av: ”I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” i “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
³ ”Bevare meg vel!” 1991 s. 26