Var jeg med i slaget ved Hafrsfjord?

Da jeg ble født bodde jeg i Hornklovesgate i Stavanger. Torbjørn Hornklove var en av Harald Hårfagres skalder, og vikingtiden har alltid fascinert meg.

Men slapp av, jeg tror ikke på reinkarnasjon, og dette er bare et lite tankeeksperiment: Sett at en av mine stamfedre var med i slaget ved Hafrsfjord, var jeg også med da?

Dersom jeg velger å følge Hebreerbrevets logikk, så var jeg det:

Ja, i og med Abraham har Levi, han som ellers mottar tiende, på sett og vis selv gitt tiende. For ennå ufødt var han i sin stamfar da Melkisedek gikk i møte med ham.
Hebr 7:9-10

Poenget med at Levi og hans etterkommere (prestene) som selv mottar tiende ga tiende til en evig prest, er at de står ’lavere’ enn en ’evig’ prest.
Salme 110 står sentralt for å forstå denne argumentasjonen. Når jeg leser den salmen tolker jeg det slik David hadde et syn der han så både Faren og Sønnen. Han kalte dem begge Herre, og det er her det også profeteres at Sønnen skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis. Forfatteren argumenterer for at dette er noe helt annet enn å være prest på aronittisk eller levitisk vis. De neste kapitlene handler nettopp om hva det er som gjør Jesus unik.

Dagens ’manna’:

For meg er Jesus den unike prest

”Propp”?

”Jeg ønsker ikke å være ’kongen’ som er til hinder for at mennesker ser Gud!”

Jeg vet ikke om det var akkurat slik han sa det, men det var slik jeg oppfattet det. Referansen han brukte var Jesaja som ”så” Gud det året kong Ussia døde* – og den som talte var Clive Adams under installasjonen som leder for Frelsesarmeen i Norge for noen måneder siden. Det var en tale jeg kommer til å huske så lenge det er liv i mine "små grå".

Nå er det ikke slik at det nødvendigvis er ”noe galt” med en person som blir ”sittende på tronen”. Ingen vil si at det var ”noe galt” med Jesus. Likevel sa han:

” Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere.”
Joh 16:5–15

Generelt står det for mange ”troner” ledige og venter på at noen skal si ”ja” til å ta et ansvar. Samtidig er det en utfordring at noen svært ”gode” mennesker kan bli sittende for lenge slik at ikke en annen får slippe til.
Jeg er så opptatt av at vi må slippe de kommende generasjoner til, og ber Gud om visdom og klarsyn til å se når jeg selv blir en ”propp” som hindrer det nye i å skje.

* Jes 6

Arvegodset

Jeg er i London i dag. Det er ikke første gang. For 35 år siden feiret jeg nasjonaldagen i denne byen for 2. år på rad. Da tok jeg veien til sjømannskirka for å feire sammen med nordmenn. Der traff jeg den unge sjefredaktøren Thor Bjarne Bore fra "Vårt Land". Han benyttet anledningen til å intervjue meg for avisa.

Bore spurte blant annet om hva som var forskjellen på Frelsesarmeen i Norge og Storbritannia. Jeg svarte at FA i Norge var friere. Det var min ungdommelige oppfatning at de engelske soldatene var mer tradisjonsbundet, og at engasjementet var tuftet mer på familietradisjon enn drevet av kjærlighet til Gud og begeistring for Jesus. Det er flott at nye generasjoner tar vare på arvegodset:

Fra slekt til slekt varer hans miskunn
for dem som frykter ham.
Luk 1:50–53

Uavhengig av om min oppfatning var riktig for 35 år siden, er det viktigste at arvegodset ikke bare blir tradisjoner uten innhold. I dag er dette en kjempeutfordring for nasjonen Norge og viktig å tenke på når nasjonaldagen feires. Vi har en rik arv i landet vårt. Jeg ber om at vi aldri må glemme innholdet. Glemmer vi Gud og hans ord, står vi i fare for å frarøve kommende slekter Herrens miskunn.

Som ringer i vann

Mine valg og prioriteringer får konsekvenser for ”mine”. Jeg står i en sammenheng. Noen høster det jeg sår. Sår jeg velsignelse vil ”mine” høste velsignelse. Jeg har et ansvar enten jeg vil det eller ikke.

Fangevokteren hadde opplevd noe som gjorde at han måtte finne et svar. Valget skulle få store ringvirkninger:

De (Paulus og Silas) svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.» Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus.
Apg 16:25–34

Mitt ansvar begynner med de aller nærmeste, men så sprer det seg som ringer i vann.

Fra slekt til slekt

Begrepet ”slekt” er spennende – enten jeg tenker på min umiddelbare familie, eller i betydningen generasjonene innen en familie. Jeg har tidligere gjort noen refleksjoner om slekt på bloggen, og et vers i Marias lovsang åpner for noen flere:

Fra slekt til slekt varer hans miskunn
for dem som frykter ham.
Luk 1:50–53

For ei drøy uke siden hadde jeg en hyggelig prat med Irene. Vi snakket om vår felles morfar og at vi mistet en forbeder da han ble ”forfremmet til herligheten” i 2006. Vi i de etterfølgende slekter nyter fruktene av hans Gudstro og bønner. Bibelen har mange sterke løfter knyttet til dens slekt som tar Guds ord på alvor. Jeg takker Gud for dem som har gått foran og for dem som fortsatt ber for meg. Og - jeg har et ansvar, ikke bare overfor meg selv, men overfor de kommende slekter.

Fem generasjoner i september 2002
For dem som ikke har denne velsignelsen i sin familie, må menigheten være familie. Jeg lurer på om de som hevder at vi ikke trenger menigheten tenker på dette aspektet.

Arv og miljø!

De som kjenner meg vet at jeg er gift med Magna. De som kjenner Magna vet at hun er enegget tvilling. Illustrasjonsbildet har jeg henta fra profilalbumet hennes på facebook. I høst fikk hun enda en gang brev fra universitetet. I tre tiår har hun deltatt i en norsk undersøkelse som nå skal gjøres tilgjengelig også for internasjonale forskere. Fordi de kan fortelle oss noe om arvelige og miljøbetingede faktorer, er eneggede tvillinger interessante. (NB - min fascinasjon av en enegget tvilling er av en helt annen karakter!)

Alt som har med arv å gjøre kan vi på en måte fraskrive oss ansvaret for. Det ligger i ”genene” sa frelsessoldatene i sigøynerkorpset i Romania da de ble konfrontert med ting som forsvant fra lokalet. Tanken om ”arvesynd” er også problematisk dersom det fører til at vi ikke tar ansvar for egne liv.

Som Vårherres talerør adresserer Esekiel problemet:

Men så kan det hende at han får en sønn som ser alle syndene faren har gjort, og tar skrekk av det, så han ikke gjør det samme…. men lever etter mine lover og følger mine forskrifter. Han skal ikke dø fordi hans far har syndet. Nei, han skal sannelig leve.
Esek 18:14-18

Jeg høster både positive og negative frukter av arv. Det kan jeg ikke velge bort, men jeg har ansvar for eget liv.
Er det f. eks. snakk om arvelige sykdommer som kan begrenses ved sunn livsstil – er valget mitt. Er det sosiale problemer som rir slekten som en mare, kan jeg oppsøke miljø som fungerer positivt og som kan bryte deprivasjonssyndromet. Esekiel taler håp og alt som bringer håp er jeg for!

Før og nå

Det er hendelser i livet som blir som merkesteiner eller vendepunkt. Som ung kristen tenkte jeg at det var OK å være frelst, men det hadde vært enda bedre om jeg hadde hatt en ”radikal” omvendelse fra et liv på skyggesiden. Det tok ikke så lang tid innen jeg oppdaget at ”nå” er viktigere enn ”før”. Det er ikke så mye hjelp i å se hva jeg har vært dersom jeg ikke klarer å se hva jeg er. Peter skriver:

Dere som før ikke var et folk,
er nå Guds folk.
Dere som før ikke fant barmhjertighet,
har nå funnet barmhjertighet.
1 Pet 2:4–10

Nå har jeg en tilhørighet. Jeg er ett med Guds folk. Nå har jeg funnet barmhjertighet både hos Gud og blant Guds folk. Selv om ”før” ikke var et liv på skyggesiden rent menneskelig sett, så var det et åndelig mørke. Og Gud kalte meg fra mørket og inn i sitt underfulle lys..

Slekt

Det er mulig at interessen for slekt kommer med årene. I hvert fall synes jeg det er mer spennende nå enn da jeg var yngre. Så langt jeg vet, har det ikke vært drevet mye slektsforskning i min familie, mens hun som jeg er gift med har slektstre med aner tilbake til 1400-tallet. Det kan virke som om jeg er ”programforpliktet” til å tenke åndelig, men det ”åndelige” aspektet ved ”slekt” interesserer meg faktisk enda mer en enn et slektstre. Tenk å være så heldig at jeg har forfedre som faktisk har bedt for meg. Det jeg ”sår” vil mine etterkommere høste. Derfor er det ikke så rart at det kommer en Bramwell Booth etter en William, en Franclin Graham etter en Billy, en Gary Wilkerson etter en David, en Rune Edvardsen etter en Aril – lista kunne fortsatt i timevis:

”Slekt etter slekt skal prise din gjerning, fortelle om de storverk du gjør.”
Salme 145:1-8

. Et fantastisk perspektiv!

Deoxyribonukleinsyre

er sikkert bedre kjent som DNA eller ”arvemolekylet”. Her er en såkalt romfylningsmodell av en seksjon av et DNA-molekyl.

Molekylær kjemi fascinerte meg da jeg gikk på gymnaset, og jeg tror kjemien kunne blitt et studievalg dersom ikke Gud hadde kalt meg til tjeneste på andre områder. Kanskje det er derfor jeg undres: Finnes det et åndelig DNA?
Det må være et eller annet hos alle mennesker siden vi leser om:

én Gud og alles Far,
han som er over alle
og gjennom alle og i alle.
Ef 4:1-6

Hele avsnittet handler om alt det Guds barn har felles. Først og fremst er alle mennesker skapt i hans bilde. Vi er gjort lite ringere enn Gud. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.
(Jfr. Fork 3:11).

Det har blitt gjort forsøk på å ”bevise” eksistensielle spørsmål. Døende mennesker har blitt plassert på en vekt for å se om det er vektendring i dødsøyeblikket. Hjerneaktiviteten har blitt målt på mennesker som er i dyp bønn – og hjernen viser samme aktivitet som når to mennesker kommuniserer. Likevel tror jeg aldri det vil være mulig vitenskapelig å identifisere et ”åndelig DNA”. Det er det kun Ånden som kan gjøre. Og ”Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn”
(Rom 8:16).

Det er derfor vi ”gjenkjenner” hverandre. Det er forunderlig når jeg i møte med en ukjent merker at han er en bror lenge før jeg har hørt hans ”bekjennelse”.

For kommende slekter

Alt som blir skrevet ned har en mulighet til å overleve øyeblikket. I følge undersøkelser er vi gjennom vår bruk av moderne teknologi blitt flinkere til å uttrykke oss skriftlig, men vil det skrevne ord i digitalt format bli lesbart for kommende slekter? Det er ikke sikkert ”digitale forfattere” enten det er på SMS, blogg eller i et chatroom på internett tenker over at det de formidler er for neste generasjon. For ca 3000 år siden satt en salmedikter og var bevisst om at han skrev for framtiden:

Dette er skrevet for kommende slekter
Dagens bibelord: Salme 102:19-23
…og det er ikke småtteri han formidler: Et nyskapt folk, frigjort fra dødens favntak som priser Herren – ikke bare individuelt, men hele folkeslag og kongeriker samler seg for å tjene Herren. Jeg aner konturene av dette. Jeg tror vår slekt ser noe av det skje. På verdensbasis har aldri den kristne tro stått sterkere. Men må det gå enda en generasjon før hele folkeslag og nasjoner samles for å tjene Herren?
Måtte det skje snart! Det ville bringe lekedom til en syk verden.