Det er hendelser i livet som blir som merkesteiner eller vendepunkt. Som ung kristen tenkte jeg at det var OK å være frelst, men det hadde vært enda bedre om jeg hadde hatt en ”radikal” omvendelse fra et liv på skyggesiden. Det tok ikke så lang tid innen jeg oppdaget at ”nå” er viktigere enn ”før”. Det er ikke så mye hjelp i å se hva jeg har vært dersom jeg ikke klarer å se hva jeg er. Peter skriver:
Dere som før ikke var et folk,
er nå Guds folk.
Dere som før ikke fant barmhjertighet,
har nå funnet barmhjertighet.
1 Pet 2:4–10
Nå har jeg en tilhørighet. Jeg er ett med Guds folk. Nå har jeg funnet barmhjertighet både hos Gud og blant Guds folk. Selv om ”før” ikke var et liv på skyggesiden rent menneskelig sett, så var det et åndelig mørke. Og Gud kalte meg
fra mørket og inn i sitt underfulle lys..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar