Solen var vitne

…er den norske tittelen på en av Agatha Christies bøker. Jeg har boka – og jeg har den som filminnspilling med Peter Ustinov i hovedrollen og som TV-innspilling med David Suchet i rollen som detektiven Hercule Poirot. Selvfølgelig klarer Agatha Christie å få til at solen faktisk vitner på en slik måte at krimmysteriet oppklares.

Men det er ikke bare i ”moderne” tid at man benytter seg av et ”taust” vitne:

Så tok Josva en stor stein og reiste den der under eika som står ved Herrens helligdom. Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt hvert ord som Herren talte til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
Jos 24:19–28

Det kan virke litt underlig å la en stein være ”vitne”, men jeg overbevist om at den fungerte akkurat slik. Ikke bare for dem som var med om den forutgående paktfornyelsene, men for kommende generasjoner. ”Det var ved denne steinen de fornyet pakten”.
Jeg har noen slike ”tause” vitner i mitt liv. De kan vekke til live sterke minner, og det er godt at de er der.