En kjempe-deal

“I am the winning part of that deal!”
Det var David som konkluderte slik i et vitnesbyrd da jeg var på offisersskolen. Han fortalte at da han hadde gitt hele sitt liv til Jesus, så hadde Jesus også gitt hele sitt liv til ham.
 
«Det er jeg som vinner på den avtalen!» Ordene David brukte festet seg og førti år senere kan jeg fortsatt gjenta dem av hele mitt hjerte.

I 1786 sa Johan Nordahl Brun noe liknende «Jesus vant, og jeg har vunnet!»* 
Vi som tror får del i Jesus, og her er hans forklaring på hvordan det skjer:

«Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.»
Joh 16:15

Det formidles altså via sannhetens Ånd og det er en vedvarende formidling. Noe forteller meg at jeg må tilbringe mer tid sammen med Den hellige ånd slik at jeg ikke går glipp av viktige deler av avtalen.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å få med seg alt i avtalen!

------------------------

*Jesus lever, graven brast.
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kart og terreng

Jeg bruker kart når jeg ikke kjenner veien og vil nå et bestemt mål. Det virker så selvfølgelig at det grenser til en banal påstand. Israelittene navigerte etter loven som skulle føre dem til målet, eller ’fullendelsen’ som er begrepet Hebreerbrevets forfatter bruker. Det var prestene som skulle bistå folket som ’kartlesere’. Men klarte de å føre folket dit?

Forfatteren undres:

Dersom fullendelsen kunne nås gjennom det levittiske prestedømmet, som folket var bundet til ved loven, hvorfor måtte det da komme en prest av et annet slag, en som kalles prest av samme slag som Melkisedek og ikke som Aron?
Hebr 7:11

Kartet stemmer ikke lenger med terrenget. Loven må forandres. Jesus stammer fra Juda, og framstår dermed som et bevis på at det finnes bud i loven som er svake og unyttige. Det er interessant at det finnes ’bibel-kritikk’ i Guds eget ord. Dette er et område som jeg går inn i med varsomhet, for det kan fort tolkes slik at ’alt blir relativt’, men det som skjer med Jesus er radikalt, og alt må tolkes ut fra ham. Jesus er konkret og han er sannheten!

Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær.
Hebr 7:19

Dagens ’manna’:

Jesus er forklaringsnøkkelen til ’kartet’

Annerledes

Dersom noe skal oppfattes som ”nytt” må det være annerledes enn det som har vært før. I klesveien er jeg relativt tradisjonell og havner som regel på Dressmann når jeg skal ha noe nytt.

Jeg innrømmer det gjerne – det som er ”annerledes” etter et besøk der er at nyervervelsene er mindre slitt enn de som blir byttet ut. Det er det stort sett bare de aller nærmeste som merker at jeg er blitt "ny". Men klærne er like nye på meg som de nye designerklærne er på en moteløve som alle legger merke til.

Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt … en pakt som er annerledes … slik er den pakten jeg vil slutte: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte … For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren.
Jer 31:31–34

Sitatet er fra en profeti til Guds utvalgte folk. Den peker fram mot Jesus som er den som gjør det mulig for meg å kjenne Gud. Den nye pakten er annerledes. Det nye mennesket i Kristus er også annerledes. På noen viser det veldig godt, på andre er det bare de nærmeste som ser at klærne er nye. Men noe er annerledes enn det som var før, noe er nytt.

Grunnlagsmaterialet

Det er mulig at det er flere, men jeg har undertegnet en pakt minst tre ganger i mitt liv. I 1970 da jeg ble soldat, i 1976 da jeg ble offiser og i 1978 da jeg giftet meg. I hvert av tilfellene ble pakten inngått på grunnlag av de gjensidige forventningene til dem som satte signaturen på paktsdokumentet. Slik var det også for Moses:

Herren sa til Moses: «Skriv opp disse budene! For på grunnlag av dem slutter jeg en pakt med deg og Israel.»
2 Mos 34:27–35

Vi vet at det ikke gikk så bra for den menneskelige part i denne pakten. Gud selv måtte gripe inn og rettferdiggjøre motparten ved selv å oppfylle forpliktelsene. Det kalles nåde.

Jeg har sikkert noen ganger sviktet i forhold til forventningene i ”mine” pakter. Men også i disse er ”nåde” en forutsetning. Det betyr ikke at jeg kan "synde for at nåden skal bli enda større” – for å sitere Paulus (jfr Romerbrevet 6). Paktene var, og er, et signal til den andre parten om hva som er mitt ønske og intensjon.

Solen var vitne

…er den norske tittelen på en av Agatha Christies bøker. Jeg har boka – og jeg har den som filminnspilling med Peter Ustinov i hovedrollen og som TV-innspilling med David Suchet i rollen som detektiven Hercule Poirot. Selvfølgelig klarer Agatha Christie å få til at solen faktisk vitner på en slik måte at krimmysteriet oppklares.

Men det er ikke bare i ”moderne” tid at man benytter seg av et ”taust” vitne:

Så tok Josva en stor stein og reiste den der under eika som står ved Herrens helligdom. Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt hvert ord som Herren talte til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
Jos 24:19–28

Det kan virke litt underlig å la en stein være ”vitne”, men jeg overbevist om at den fungerte akkurat slik. Ikke bare for dem som var med om den forutgående paktfornyelsene, men for kommende generasjoner. ”Det var ved denne steinen de fornyet pakten”.
Jeg har noen slike ”tause” vitner i mitt liv. De kan vekke til live sterke minner, og det er godt at de er der.

Omskjæring

Selv om kirkemøtet i Jerusalem (ca år 50 e. Kr.) besluttet at de hedningekristne ikke behøvde å følge lovens forskrifter (med fire unntak: Apostlenes gjerninger 15:28-29), brukes symbolikken med omskjærelsen for å beskrive åndelige sannheter. Med det sterke fokus som det er på ”kjønnslemlestelse” i dag, kan det være vanskelig å forholde seg til en slik metaforbruk. Riktignok er det et hav av forskjell på kvinnelig og mannlig omskjæring. Når vi leser om dette i Bibelen er det utelukkende mannlig omskjæring som beskrives. Selv om det foreligger positive medisinske grunner for sistnevnte, vil det også være noen som er motstandere av et slikt inngrep.

Når jeg i dag leser:

I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som er av kjøtt og blod.
Kol 2:11-13
…blir spørsmålet hvordan jeg skal tolke det inn i min hverdag. Opprinnelsen til omskjærelsen i jødedommen var at den skulle være et synlig tegn på pakten mellom Gud og hans utvalgte folk. Når Paulus skriver at jeg er omskåret viderefører han tanken om at Gud og jeg har inngått en pakt ved at jeg aksepterer Jesu død som gyldig for meg. Jeg dør med ham – eller ”kler av meg kroppen av kjøtt og blod” og jeg oppstår med ham til det nye livet. Det er dette som er ”dåp” – noe vanndåpen på en utmerket måte symboliserer, men det skjer når jeg ser at det faktisk er slik.