Grunnlagsmaterialet

Det er mulig at det er flere, men jeg har undertegnet en pakt minst tre ganger i mitt liv. I 1970 da jeg ble soldat, i 1976 da jeg ble offiser og i 1978 da jeg giftet meg. I hvert av tilfellene ble pakten inngått på grunnlag av de gjensidige forventningene til dem som satte signaturen på paktsdokumentet. Slik var det også for Moses:

Herren sa til Moses: «Skriv opp disse budene! For på grunnlag av dem slutter jeg en pakt med deg og Israel.»
2 Mos 34:27–35

Vi vet at det ikke gikk så bra for den menneskelige part i denne pakten. Gud selv måtte gripe inn og rettferdiggjøre motparten ved selv å oppfylle forpliktelsene. Det kalles nåde.

Jeg har sikkert noen ganger sviktet i forhold til forventningene i ”mine” pakter. Men også i disse er ”nåde” en forutsetning. Det betyr ikke at jeg kan "synde for at nåden skal bli enda større” – for å sitere Paulus (jfr Romerbrevet 6). Paktene var, og er, et signal til den andre parten om hva som er mitt ønske og intensjon.