Omskjæring

Selv om kirkemøtet i Jerusalem (ca år 50 e. Kr.) besluttet at de hedningekristne ikke behøvde å følge lovens forskrifter (med fire unntak: Apostlenes gjerninger 15:28-29), brukes symbolikken med omskjærelsen for å beskrive åndelige sannheter. Med det sterke fokus som det er på ”kjønnslemlestelse” i dag, kan det være vanskelig å forholde seg til en slik metaforbruk. Riktignok er det et hav av forskjell på kvinnelig og mannlig omskjæring. Når vi leser om dette i Bibelen er det utelukkende mannlig omskjæring som beskrives. Selv om det foreligger positive medisinske grunner for sistnevnte, vil det også være noen som er motstandere av et slikt inngrep.

Når jeg i dag leser:

I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som er av kjøtt og blod.
Kol 2:11-13
…blir spørsmålet hvordan jeg skal tolke det inn i min hverdag. Opprinnelsen til omskjærelsen i jødedommen var at den skulle være et synlig tegn på pakten mellom Gud og hans utvalgte folk. Når Paulus skriver at jeg er omskåret viderefører han tanken om at Gud og jeg har inngått en pakt ved at jeg aksepterer Jesu død som gyldig for meg. Jeg dør med ham – eller ”kler av meg kroppen av kjøtt og blod” og jeg oppstår med ham til det nye livet. Det er dette som er ”dåp” – noe vanndåpen på en utmerket måte symboliserer, men det skjer når jeg ser at det faktisk er slik.