«I am the Captain of my soul»

Da vi nylig var i Nederland og ledet offisermøter var undervisningen fokusert på “Character, Competencies & Commitment”*. For meg er karakter identisk med integritet. Derfor hadde et av innleggene mine overskriften “I am the Captain of my soul”, som jeg har stjålet fra siste linjen av diktet “Invictus”. Det er skrevet av William Ernest Henley, og var det som holdt motet oppe i Nelson Mandela da han satt på fangeøya. For meg er Nelson Mandela et av de beste eksemplene jeg kan nevne når jeg tenker integritet. Jeg er overbevist om at nøkkelen var at han beholdt kontrollen over hvem som var «kaptein i hans sjel».

Dersom målet er å bygge karakter/integritet må jeg være kaptein i min egen sjel. Først når jeg selv er kaptein, står jeg fritt til å overgi kommandoen til general Jesus og gjøre det han befaler meg:

Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.
Joh 15:14

Her er det enda en av de mange koblingene i dette kapittelet: Det gjøres koblingen mellom det å gjøre hans vilje og statusen som «venn». Det kan virke litt underlig at vennskap kobles til å gjøre det den ene parten befaler, men verset må leses i sammenhengen det står i. Det handler om gjensidig oppofrelse. Logikken er enkel: Hvorfor skulle jeg holde noe tilbake fra ham som ga alt for meg?

Det kommer mer om denne spesielle relasjonen i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg er kaptein i livet mitt

------------------------------------------------
* Karakter, kompetanse og forpliktelse.
**

Out of the night that covers me,
Black as the pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.

In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.

Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.

It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

Besatt av et håp!

Sist lørdag ble General John Gowans forfremmet til herligheten. En av heltene mine her i verden er hjemme hos Herren og er nå i ”skyen av vitner” som er gått foran. Jeg kunne ha skrevet noen ord den 8 des. da meldingen kom, men valgte å vente til i dag. Grunnen er at Rick Warren skriver at Guds tredje hensikt med mitt liv er at jeg ble skapt for å bli lik Jesus. 

Dette var John Gowans’ store besettelse: Å bli lik Jesus – det håpet fyller meg*. På engelsk skrev han ”this hope possesses me!” – derfor overskriften: ”Besatt av et håp”.

De neste syv dagene handler det om å vokse fra ”roten”: Lev da i Kristus Jesus som herre, vær rotfestet i ham og bygd på ham! (Kol 2:6-7)

Guds mål for livet mitt på jorden er ikke komfort, men utvikling av karakter. Karakter er i bunn og grunn summen av vanene mine. Gud er mye mer interessert i hvem jeg er, enn i hva jeg gjør.

Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.
2 Kor 3:18

Dagens ’manna’

Jesus-likhet skjer ved Herrens Ånd.

---------------------------------------------------------------
* Å bli lik Jesus, det håper fyller meg; hver tanke, handling, ord må vise hva jeg tror. Å bli lik Jesus, det håpet fyller meg. Hans Ånd vil hjelpe meg å bli lik ham. 
Refrenget er fortsatt i hyppig bruk over hele verden.

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 22 av 40

Postet på FACEBOOK 26. mars 2025

St. Hans

…eller jonsok. Tradisjonelt er det Sankthansaften som feires i Norge, men det er vel snarere en kopi av svenskenes ”Midsommarafton”. Jeg vil anta at få eller ingen ofrer Døperen Johannes en tanke.

Men i dag markeres altså hans dag. Og han er verd å minnes, ikke minst på grunn av vitnesbyrdet Jesus ga ham:

”Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han”
(Matt 11:11).

Det er litt av et skussmål, og jeg blir enda mer begeistret når jeg leser det vanlige folk sa om ham:

«Johannes gjorde ingen tegn, men alt det han sa om denne mannen, var sant.»
Joh 10:40–42

Resultatet av å tale sant er at mennesker kommer til tro. Les mer om dette i fjorårets jonsokbetraktning: ”Tegn og sannhet”.

Ellers er døperens karaktertrekk verd å strekke seg etter: Nidkjær, kompromissløs, ydmyk, uredd, tydelig og bevisst sitt oppdrag, rolle og plassering i forhold til Jesus.

Belte

Jeg husker en av vitsene mamma fortalte da jeg var liten. Det var om gutten som var så redd for overhøringen under konfirmasjonen at han hadde skrevet stikkord i belte. Da presten spurte: ”Hvem fikk bud om at Jesus var født?” kikket gutten ned og svarte: ”Hyrdene” og presten fortsatte: ”Hva het Jesu mor?” - ”Maria”, ”Enn Jesu far?” ville presten vite. ”Jonas Øglænd” svarte gutten. Hadde det skjedd i dag, ville sikkert ”Hugo Boss” blitt Jesu far.

Jeg brukte knepet da jeg under en gudstjeneste skulle holde et kort bibelstudium med temaet: ”Belte” – jeg tok av meg beltet (illustrasjonen) hvor bibelhenvisningene sto på rekke og rad. Beltet symboliserer nemlig mange viktige egenskaper i Guds rike:

- Beredskap Luk 12:35-40* (2 Mos 12:11, 1 Pet 1:13)
- Frihet Job 12:21 (Joh 21:18)
- Karakter Ordsp 31:17 (Job 40:2, Nah 2:2)
- Kall Jes 45:1 & 5
- Sannhet Ef 6:14

Da er det bare å spenne beltet!

* Dagens bibelord