Kjære venner i vestre og andre støttepartnere

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive litt om hvordan det gikk med «redningsaksjonen» som veldig mange av dere deltok i for 18 måneder siden. Vi måtte kjøpe et bygg i utbryter-republikken på den andre siden av elva i øst for å sikre registreringen vår for korps «X».

Vi visste at det ville bli vanskelig, men ante ikke at situasjonen var så fastlåst som den var. Når jeg ikke skriver navnene, er det fordi situasjonen fortsatt er veldig skjør, og på tross av trusler om å bli kastet ut, er vi der fortsatt. Derfor er jeg varsom med å skrive noe på FB som kan bli fanget opp. En gang skal jeg skrive hele historien, men ikke i dag, og jeg håper dere forstår hvorfor. Vi ga oss selv ett år fra vi ankom til å realisere prosjektet. Dersom det ikke ble mulig å få kjøpt «drømmehuset» til «X», ville vi bruke pengene på et annet bygg - og slik ble det.

Behovene her er enorme, og det første som lot seg realisere var et bygg i Ialoveni. Korpslederne i Ialoveni, løytnantene Inna og Eduard Lebedev har nær tilknytning til «X». Det hører med til historien at jeg fikk be med en yngre utgave av Eduard i «X» dagen etter at han kom ut av fengselet etter en lengre soning i 2007. De av dere som kommer til å være med om 40 års-feiringen av behandlingstunet i Stavanger, vil treffe Eduard der.

Her er Eduard til høyre. Bildet er tatt sist søndag. Han ber sammen med gatebarna i Chisinau.

Bakgrunnen for at han kommer til Stavanger er en historie for seg. Redningsaksjonen fikk inn ganske mye mer enn NOK 550.000 som jeg opprinnelig ba om. Det beløpet tilsvarte USD 71.000 som var prisforlangende for bygningen til «X». Vi bestemte derfor å «fryse» USD 71.000 på «Misjon og bistand» i Oslo, og brukte resten av det innsamlede beløpet til å kjøpe en leilighet til offiserene i Edinets (USD 33.000 som inkluderer et større beløp fra Skien korps). Begge kjøpene er gjort gjennom Frelsesarmeens offisielle kanaler.

Bygget som vi har kjøpt i Ialoveni, er foreløpig bare et råbygg, og kjøpesummen for dette var USD 120.000. I flere år har rusomsorgen i Vest hatt et engasjement for Moldova generelt og Ialoveni spesielt. Ole-Andreas Westby og jeg har hele tiden hatt god kontakt og da vi måtte skaffe restbeløpet på USD 49.000 var Ole-Andreas i stand til å sende kr 400.000 som er samlet inn ved forskjellige arrangement, faste givere og en gave fra rusomsorgen. Dermed kunne vi kjøpe råbygget. Når det blir ferdig vil det gi fantastiske muligheter for utvidelse av arbeidet.

Dette vil være basen for arbeidet FA har i Ialoveni, men soldatene ser viktigheten av også å være ute! 

Da Ole-Andreas Westby spurte om det var en moldovsk musiker som kunne reise sammen med Eduard, var løytnant Sergei Nica et førstevalg. Jeg tenkte ikke på det pussige sammentreffet at han er korpsleder i Edinets. Med andre ord er det to offiserer som besøker Stavanger om noen uker som nyter godt av din giverglede.

For at korpset i Ialoveni skal bli klart til bruk, regner vi med at vi trenger minimum USD 50.000. Vi har foreløpig ikke pengene, men vi har satt i gang og kommer til å engasjere arbeidere til ferdigstillelse av bygget i løpet av de nærmeste to ukene.

Nok en gang 'Tusen takk!' for det enorme løftet dere har vært med på. Jeg ønsker dere alt godt der dere er. Takk for forbønn. Vi er veldig opptatte med administrative oppgaver, men løfter blikket og ser at vi er med på noe spennende som Gud gjør i Europa.

Det som bygger opp

Jeg er stolt av hjelmen som jeg fikk da vi tok farvel med Moldova. Den skulle minne meg om at jeg hadde vært en bygningsmann. Selv om det å få skaffet lokaliteter til virksomheten var en prioritert aktivitet håper jeg at det ikke bare var i fysisk betydning av ordet. Det var likevel ikke det viktigste. 

Å bygge Guds rike er noe langt mer enn fysiske fasiliteter. Djevelen bryter ned og ødelegger, men Gud bygger opp. Det må gjenspeiles i Guds rike. Det kan komme mye god oppbyggelse gjennom å dele gode ord. Jeg lærte fort at motpolen til glede ikke er sorg, men synd. Motpolen til gode ord er ikke de vanskelige ordene som noen ganger må sies, men råttent snakk:

La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.
Ef 4:29

Så enkelt sagt, og så vanskelig å etterleve.

Dagens ’manna’

Gud vil vera bygningsmann – og difor treng eg ikkje jobba fåfengt*

________________________________________
* fritt etter Fedrelandssalmen:

Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,
Me faafengt paa Huset byggja.
Vil Gud ikkje verja By og Land,
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!

Bygningen

Dette er et nesten fem år gammelt bilde. Det er fra et av de siste arrangementene vi var med om i Moldova før vi dro hjem til Norge høsten 2007. Ca 20 måneder tidligere hadde vi kjøpt en eiendom i Cahul. Det var et beboelseshus med garasje. Soldatene gjorde raskt garasjen om til et rom for prosjekter og møter. Men behovet for mer plass til virksomheten var stort, og nå skulle drømmen bli virkelighet. Bildet er tatt under bønnen etter grunnsteinsnedleggelsen. 

”Grunnsteinen” er den lille firkanta, brune ”eska” som vises på bildet. Den inneholdt et Nytestamente, FAs trosartikler, et lite FA-flagg, et lite moldovsk flagg og et norsk ”kransekake-flagg” på en lapp med navnet til sponsoren. Jeg snakket litt om innholdet og hvorfor vi hadde valgt dette innholdet.

 

Også ved denne anledningen – som gjennom hele den forutgående prosessen, fokusert jeg på hva som er det egentlige ”Gudshuset”:

Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Ef 2:21-22

Dagens ’manna’:

Akkurat der hvor jeg og du blir ”vi” i Kristus er det virkelige Guds tempel.

Byggesteinene

Jeg er endelig kommet skikkelig i gang med oversettelsen av den nye håndboka i troslære. Den skal være ferdig til jubileumskongressen neste år. Den første artikkelen tar for seg Bibelen som den primære åpenbaringskilde for tro og liv. Det som er interessant med den nye utgaven, er at den også tar med grundig drøfting sekundære åpenbaringskilder og autoriteter. Det er ikke så ulikt dagens vers:

Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
Ef 2:20

Paulus ønsker ikke at det skal være tvil om hva som er viktigst i grunnvollen. Det er hjørnesteinen - den primære åpenbaringskilde og autoritet, men det eliminerer ikke den funksjon som de sekundære kildene innehar eller har hatt. Apostler og profeter hadde og har fortsatt en viktig rolle i Guds rike. Resten av byggverket, det som Peter kaller de levende steinene (1 Pet 2:5), er jeg en del av. Jeg hviler på grunnvollen og støttes av ”steinene” som står nær meg i byggverket.

Dagens ’manna’:

Hjørnesteinen er viktigst, men hver eneste stein er viktig for byggverket.

______________________
Se også:
Sinnasnekker’n

Fiskeren Markus

Jeg har alltid tenkt at nå må jeg få lest boka ”Kilden” av Gabriel Scott. Det har jeg aldri fått gjort, men jeg vet likevel litt om innholdet.

Da jeg var 12 år kjøpte mamma boka og hun kunne ikke la være å lese bruddstykker høyt for tilfeldig tilstedeværende (og takk og lov for det!). Hennes fascinasjon over fiskeren Markus var smittende, og jeg har aldri glemt fiskerens enkle filosofering:
Når folk så en av teinene hans, konkluderte de at det måtte være Markus sitt arbeid på grunn av kvaliteten, men de samme menneskene var blinde for den fullkomne naturens Skaper. Hvordan er det mulig? tenkte Markus.

Jeg vet ikke om Scott hentet inspirasjon fra Hebreerbrevet, men det finnes utvilsomt noen parallelle tanker:

Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.
Hebr 3:4

Igjen er det behovet for å sette Jesus i perspektiv som er motivet for å anvende dette bildet. Denne gang er det ikke i forhold til englene, men i forhold til Moses – og i sin tur ’menigheten’. Moses fikk nemlig dette vitnesbyrdet fra Herren: ”I hele mitt hus er han den mest betrodde.” ¹ Derfor er Sønnen verdig til å få større ære enn Moses² og han er satt til å styre Guds hus. Og dette blir dagens konklusjon og ’manna’

hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.
Hebr 3:6

Et klart ”Halleluja” både for nåden som gjør at jeg er en del av huset og for styrelederen!
______________________________________
¹ 4 Mos 12:7
² Hebr 3:3

Sinnasnekker’n

Jeg tror jeg vet hva som vil få en snekker til å bli ordentlig sinna!

På tross av at jeg giftet meg inn i en familie med ordentlige fagfolk, våger jeg å kalle meg hobbysnekker. Det er en hobby jeg elsker. Når noen spør meg hva jeg ønsker meg til bursdag eller jul svarer jeg som regel: ”En pakke spiker!”

Prioritering av hva jeg ser på TV bekrefter inntrykket. Det er ikke mange TV-program som frister, men er jeg hjemme når de står på sendeskjema, lærer jeg stadig nye triks av å se på ”Sinnasnekker’n” og ”Tid for hjem”.

Tjenesten i Frelsesarmeen har også bidratt til å øke interesse og kunnskap om bygninger. Til å begynne med var det ”nøden” som gjorde at jeg måtte foreta enkle reparasjoner fordi det ikke fantes penger til å leie inn fagfolk i fattige bygdekorps. Og dersom jeg måtte bruke en mester, gikk jeg sammen med ham for å ”lære”.

Selv om jeg har lært mye, er jeg ikke utlært, men en ting vet jeg: Grunnmuren må være i orden. Svikter den kan jeg garantere at snekker’n blir ordentlig sinna!

Jeg er også ”snekker” i eget liv. Det er ikke en hobby, og det er et ansvar som ikke kan overlates til andre. Fordelen er at jeg kan gå sammen med en mester å lære, og enda bedre: Mesteren har selv sørget for grunnmuren:

”Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.”
1 Korinterbrev 3:10-17

Tjenesten i Frelsesarmeen har bidratt til å øke kunnskap og interesse også for ”åndelig byggverk” – enten det dreier som om enkeltmennesket som et ”Guds tempel” eller menigheten som et byggverk av ”åndelige steiner”. Begrepene kan virke fremmede, men de er hentet fra Bibelen.

Det fine med ”byggverket” menigheten er at den ofte kjører program som kan gi meg tips om hvordan jeg kan passe på ”bygget” mitt, enten det trenges ”Total makeover” eller små reparasjoner. Slike program ønsker jeg å få med meg!

----------------------------

Publisert i Krigsropet nr 34 - 2011 - PDF

Stødig

I morgen håper jeg at jeg får tid og anledning til å snekre litt. Jeg skal sette opp noen stolper som skal bære et lite halvtak. Lørdag før påske fikk jeg støpt ned stolpesko. Stolpene skal ikke bare bære det lille taket, men store mengder snø til vinteren – derfor er det viktig at de står støtt.

David hadde falt så langt som det går an å falle. Livsfundamentet hadde sviktet. Da ba han:

Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd!
Salme 51:8-15

Davids eneste håp i elendigheten var at Gud ikke bare tilga og renset hans hjerte, men at han ga ham en ny og stø ånd.

Når min ånd fylles av Herrens ånd, har livet et fundament som gjør at jeg står støtt. Det kan komme mørketid med tunge bører, men er ånden stø, har jeg ingenting å frykte.

Vårherres ”kråkeslott”

Søndagsskolelæreren min på Frelsesarmeen på Rena var betrodd en viktig jobb. Han var ”vraker” på kartongfabrikken. Det var de dyktigste fagarbeiderne som fikk dette vervet. De skulle avgjøre om de forskjellige kartongproduktene var gode nok for markedet. Var de ikke det ble de vraket.

Huset på Brødsjø har en flott steinmur. Det er tydelig at de som arbeidet med muren for mer enn 100 år siden visste hva de holdt på med. Hjørnesteinene var nok ekstra viktige for de skulle ha to synlige sider. Jeg lurer på hvor mange steiner som ble vraket i prosessen? Mange steiner ble aldri vurdert en gang. De hadde ikke formen og størrelsen. Andre ble vurdert, men ble ikke med til gårdplassen, og de som kom dit gikk gjennom en siste ”siling”.

Jesus var ikke A4. Han passet ikke inn i det religiøse byggverket. Han visste det. De som passet på det religiøse hadde sine ”vrakere”. De kunne faget sitt, og det var ikke ond vilje som gjorde at Jesus ikke passet inn. På lik linje med Saulus trodde de at de gjorde riktig da han ble vraket. Derfor minner Jesus tilhørerne om en profeti:

Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:
Steinen som bygningsmennene vraket,
den er blitt til hjørnestein.
Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.»
Mark 12:1–12

Med en slik hjørnestein blir byggverket heller aldri A4. Litt trist da at vi som i dag ”vokter” Herrens byggverk ofte går i samme fella, tenker ”firkanta” og står i fare for å vrake spennende steiner til Vårherres ”kråkeslott”.

Bygge

Gi meg et snekkerbelte, en hammer og et prosjekt så er jeg ”propell”. Jeg trives med å finne løsninger. Tenkingen i forkant kan ta nattesøvnen – ikke på grunn av bekymring, men av engasjement. Alle prosjekter krever klargjøring før jeg setter i gang. Det kan bety graving før støping, eller at noe må fjernes for å få plass til det nye eller noe så enkelt som at noen møbler må flyttes for at prosjektet skal kunne gjennomføres. Målet er alltid forbedring.

Sånt sett har denne ”hobbyen” mye til felles med mitt kall og min lidenskap:

Etter tekstlesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud ned til dem: «Brødre, har dere et ord til oppbyggelse for folket, så tal!»
Apg 13:15–23

Forkynnelse handler om å bygge opp. Målet er alltid forbedring selv om det ikke alltid ser slik ut mens prosjektet er i gang. Da er det viktig at ”tenkingen” i forkant har konkludert med hvordan det skal se ut til slutt. En av de viktigste forutsetningene for god forkynnelse er å vite hva som er målet med akkurat den ”oppbyggelsen”.

Bygg!

"Bygg" er det eneste ordet jeg tar med fra teksten* i dag. Riktignok handler den om å bygge veier og ta bort snublesteiner slik at det blir god kommunikasjon mellom Gud og hans barn. Men da tenker jeg at det kan handle om alt som kan bidra til en slik kontakt – til og med et fysisk bygg. "Bygg" var viktig for oss da vi var i Moldova. Den 10. juni 2005 står følgende i dagboka mi:
På onsdag kjøpte vi en eiendom i Drokia. Et elendig hus, men en veldig grei eiendom. Sasha og jeg var sammen hele dagen, og da gikk det på russisk. Vi dekket en haug med emner.... stakkars Sasha – jeg takket ham for hans tålmodighet: ”спасибо вам за ваше терпение!”


Vi ga 5000 dollar for eiendommen og det var den andre eiendommen vi kjøpte. Den ble fort pusset opp med nye vinduer og oppvarming og har blitt brukt til stor velsignelse i fem år (Flere bilder fra vår side). Jeg tegnet et nytt lokale ved siden av, men vi kom aldri så langt at det ble realisert.
Nå er planene mer moderate og de ønsker å bygge et lite ”servicebygg” med toaletter, dusjer og et vaskeri i bakgården.
(Se bilder på facebook – og særlig dette bildet)
– Det vil jeg være med på å virkeliggjøre. Tror de kommer langt med kr. 100.000. Dagens oppfordring er ”Bygg!” – ta kontakt med Magna på misjon og bistand (tlf 22998542) dersom du vil være med på ”Prosjekt Drokia”.

* Jes 57:14-16 - en annen refleksjon:
I Herrens Mesta