La oss velge velsignelsen . . .

Det har blitt noen tårer det siste døgnet. I går morges ble jeg informert av min gode bror i Herren, Eduard Lebedev, at hans far ble drept sammen med en annen soldat da de kjørte mat til de stridende styrkene ved fronten, en tredje soldat overlevde.

I 2007 sendte Magna i egenskap av aspirant-sekretær hans foreldre Tatiana og Andrei Slashov til Frelsesarmeens offisers-skole. To flotte mennesker med hjerte for Gud og mennesker. Trøsten er at Andrei nå er hjemme hos Herren, det vonde er at det skjer i en totalt meningsløs krig, og at det berører så uendelig mange på begge sider av grensene. Nå har den for oss fått et ansikt – og det gjør vondt.

Men vi kan gjøre noe mer enn å «blande våre tårer med tårene til dem som gråter». Det vil vi gjøre og det skriver jeg mer om i et innlegg, som jeg legger inn etter at dette er lagt ut. I tilknytning til Gowans vers, er det nærliggende å tenke på Bjørn Eidsvågs sang «Eg ser!» Vi kan gjøre som Jesus – å stå sammen med dem som sørger og lider.

La oss velge velsignelsen og ikke forbannelsen, livet og ikke døden – slik at vi lever mens vi gjør det!*

___________________________

Postet på FACEBOOK

* "Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelse og forbannelse" 

5 Mosebok 11:32

Jesus er nær . . .

Salme 126 hører til blant dem som ble brukt ved festreisene. I likhet med de andre salmene i denne  samlingen, er den kort - det var fordi de som var på reise kunne dem uten å måtte ta med seg bokruller i bagasjen. 

Denne salmen beskriver situasjonen med å ofre noe for å kunne høste mer. Israelittene hadde ikke nok korn til både å spise seg mette og å så for å kunne høste senere. Så de sådde med tårer for å kunne høste med jubel!

Salme 126:5-6

 
Det kan være mange grunner til å gråte, og det kan være OK å gråte både i sorg og glede, men dersom vi fortviler slik at vi segner under byrden av bekymringer, da er det godt å høre Jesu ord: 

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 

Matteus 11:28

I likhet med Gowans og mange andre troende er jeg overbevist om at 

"Jesus er nær hos personen som ber!" 

Jesus er nær deg akkurat der du er nå! 

_______________________________

Publisert på FACEBOOK

Prøv tårer!

ENGLISH
Da Paulus skrev følgende til Timoteus:

Jeg glemmer ikke tårene dine, og jeg lengter etter å se deg igjen – det ville gjøre meg inderlig glad.
2 Tim 1:4

sa han ingenting om årsaken til tårene.

Timoteus sine tårer kan ha vært forårsaket av:

• en ånd som gjør motløs
• sorg over at han ikke å kunne dele fellesskap med Paulus i lang tid fordi Paulus dro videre til andre oppgaver
• en nød eller pasjon for menneskers frelse

Den første årsaken er ikke konstruktivt. Jeg har berørt temaet før (1) og jeg vil trolig komme tilbake til det igjen senere. Derimot er de to siste bra egenskaper for en disippel fordi de uttrykker kjærlighet og omsorg. Det er mange historier fra livet til William Booth, og en av dem handler om tårer:
 
To frelsesoffiserer ble sendt ut for å starte en ny virksomhet, men de møtte masse motstand og nederlag. Frustrert og lei seg appellerte de til Generalen og ba ham avslutte oppdraget. General Booth sendte dem et telegram med disse to ordene: "PRØV TÅRER". De fulgte rådet hans og ble vitne til en stor vekkelse.

Tårer er et uttrykk for lidenskap, og Gud ser det!

Dagens "manna":

Tårer virker

-------------------------------------
(1) «Mentoren er tydelig»

Hvorfor gråter Jesus – 2

Jeg stanset for det samme spørsmålet i går, og det var tydelig at jødene som fulgte Jesus til Lasarus’ grav hadde funnet svaret på hvorfor Jesus gråt:

«Se hvor glad han var i ham», sa jødene.
Joh 11:36

Selvfølgelig var Jesus glad i Lasarus, det hevdet også søstrene da de sendte bud etter Jesus, og jeg har kommentert dette i «Hvordan kunne de vite?» og jeg konkluderte med følgende påstand: Det fantastiske med Jesu kjærlighet er at den får dem som tar imot den til å føle seg unike. Derfor tror jeg heller ikke at Jesus gråt av kjærlighet til Lasarus spesielt, men av kjærlighet til alle mennesker som møter tap og død. Og han gråter «med» ikke «for».

Samtidig kan det godt være at Jesus gråt av samme grunn som da han gråt over Jerusalem. «Gråtekonene» representerte jødene i Jerusalem. I evangeliene er det referert at Jesus gråt ved to anledninger – her ved graven til Lasarus og da han gråt over Jerusalem. I det siste tilfellet er det ganske klart hvorfor. Det ligger en stor smerte i utsagnet: «Jerusalem … Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine».

Er det akkurat manglende samling om evangeliets kjerne som den sørgende gruppen representerer. Samling om at «den dag kommer, ja, den er allerede nå» gjelder alt som hører troen til. Det gjelder alt fra gjenfødelse, via tilbedelse til oppstandelse. Flere i gruppen hadde grepet mye i tro, men kanskje ikke mysteriet med «allerede nå». Dersom oppstandelse for den troende er et «allerede nå» kan det også ha vært tilfellet for Lasarus. Kanskje han derfor skulle fått lov til å «hvile i fred»?

Dagens ‘manna’:

…allerede nå!

------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvorfor gråter Jesus -1

Sist onsdag var jeg om en flott kveld på Bryne med oppstart av nytt alpha-kurs. Det var middagsservering, innledning til tema med påfølgende samtale i grupper og kaffe.

Jeg delte tanker om temaet «Hvem er Jesus», og fokuserte på Jesus som historisk person, menneske og Gud. Med tekstboka som utgangsbok var det ikke vanskelig å knytte noen av tankene opp til «dypdykket» jeg holder på med i Johannes-evangeliet. Kapittel 11 sier veldig mye om Jesus både som menneske og Gud, og dagens veldig korte vers viser en side ved Jesus som de fleste oppfatter som menneskelig:

«Jesus gråt»
Joh 11:35

I kombinasjon med å «fnyse av sinne» er dette verset et tydelige uttrykk for følelser og temperament og derfor blir de gjerne trukket fram som menneskelige sider ved Jesus. Men dersom mennesket er skapt i Guds bilde, hvorfor skal det da være slik at noe er «menneskelig» og noe er «guddommelig»?

Jeg tror svaret er enkelt. Det vi våger å kjenne oss igjen i kaller vi menneskelig, mens det som virker uoppnåelig kaller vi guddommelig. Til det siste hører for eksempel «hellig». Det var nettopp for å bryte ned dette skillet at «Ordet ble kjøtt». Gud ble menneske – ikke for å viske ut sin guddommelighet eller vår menneskelighet, men for å gjenopprette bildet av enheten mellom seg og oss. 

Derfor er utsagnet «Jesus gråt» mer et bilde på Gud som gråter med oss i vår skrøpelighet, enn et uttrykk for Jesu menneskelighet. Sånt sett har Bjørn Eidsvåg fanget inn noen viktig i sangen som er blitt så viktig for så mange: «Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg. Du må grina de sjøl, men eg vil grina med deg». Han kan ikke gråte «for oss» fordi han allerede har gjort alt for oss. Det er i dette perspektivet han gråter med oss, fordi han vet at det som forårsaker tårene her i tiden er beseiret.

Dagens ‘manna’:

Han grine med meg fordi han allerede har gjort alt for meg

-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Prøv med tårer!

Det var William Booth som ga dette rådet til en ung kaptein som i fortvilelse over manglende resultater i arbeidet hadde skrevet til grunnleggeren og bedt om råd. En av de beretningen jeg husker fra ”Kyrkjesoga” på barneskulen er historien om Augustin av Hippo. Som ung levde han et tøft liv, og hans gudfryktige mor (Monika) var fortvilet over sønnens atferd. Hun søkte sjelesorg hos en munk som ga trøst med følgende ord:
”Ein slik tåreson kan ikkje gå fortapt!”
William og den ukjente munken hadde innsett noe som også Paulus hadde forstått, og da er jeg kommet til dagens bibelord:

Våk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år ikke holdt opp med å rettlede hver eneste en av dere med tårer.
Apg 20,28–31
På dette området tror jeg ikke det er forskjell på år 56 e. Kr., 383, 1880 eller 2009. Tårer er et tegn på alvor – jeg når heller ikke fram til det postmoderne mennesket uten!