Viser innlegg med etiketten Orwell. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Orwell. Vis alle innlegg

tirsdag 15. juni 2010

«Storebror ser deg»

Begrepet kommer fra George Orwells bok ”1984” (publisert i 1949) og beskriver myndighetenes (diktaturets) kontroll av enkeltindividet. Da reality-TV kom for fullt, var det naturlig å velge ”Big Brother” som tittel på et av de første ”showene”. Det er m.a.o. mange negative assosiasjoner forbundet med det å ”bli sett”. Elektroniske spor, nye pass og mikrobrikke under huden fører fort tanken til ”dyrets merke” i Åpenbaringen 13.

Da vi var i Moldova og jobbet med opplegg for gatebarn valgte vi å kalle prosjektet for ”See me!” ut fra alle at mennesker har behov for å ”bli sett”. Jeg er ikke noe unntak og trenger å bli sett av mennesker og av Gud. Da David skrev om dette, var det med positiv undring:
    Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
    Om jeg sitter eller står, så vet du det,
    langt bortefra merker du mine tanker.
    Om jeg går eller ligger, ser du det,
    du kjenner alle mine veier.
    Ja, før jeg har et ord på tungen,
    vet du det, Herre, fullt og helt.
    Bakfra og forfra omgir du meg,
    du har lagt din hånd på meg.
    Det er for underfullt til å skjønne,
    det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.

    Sal 139:1–6
I 1861 skrev Lina Sandell:
Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg.


At den ”storebroren” ser meg er jeg veldig glad for!

torsdag 16. april 2009

Sukkertoppen

Det kan høres ut som en koselig parallell til Anne-Cath Vestly’s lille univers ”Tiriltoppen”, og det er en litterær konstruksjon, men med et kritisk fortegn. ”Predikanten” kråka i George Orwell’s ”Animal Farm” (”Kamerat Napoleon”) forkynner om ”Sukkertoppen” – et sted dyra kan drømme om mens de sliter og strever i sin vanskelige hverdag.

Himmeltroen blir framstilt som en fluktmulighet fra denne verdens realiteter, og dermed fungerer den som et beroligende middel som sløver tilhørerne slik at de ikke gjør noe for å bedre sin situasjon her og nå. Ikke så ulik Karl Marx’ tanke om at religion er opium for folket.

Disse tankene kommer mens jeg leser dagens tekst i 1 Peter 1:3-6 som nettopp beskriver det levende håpet om arven i himmelen. Når jeg leser det, er det ikke vanskelig å skjønne ”kritikerne”:
Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser.
1 Peter 1:6
Likevel gleder jeg meg over at jeg eier dette håpet. Det gir mening i tilværelsen, og jeg opplever ikke at det gjør verken meg eller mine trosfrender livsfjerne. Snarere tvert imot. Hvem har gjort mer for norsk næringsliv enn haugianerne? Og på vår enkle måte forsøker vi i Frelsesarmeen å gjøre det best mulig for dem som "har det tungt i mange slags prøvelser". Det handler om å bringe himmelen litt nærmere – eller som Vincents Johannessen uttrykker det i sangen: ”Julegryta rommer litt av himmel her på jord”. Det er ikke flukt. Det er å ta himmelen på alvor.