Viser innlegg med etiketten Daniel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Daniel. Vis alle innlegg

torsdag 23. januar 2014

Hvor kommer du fra?

Jeg stiller ofte det spørsmålet når jeg møter mennesker for første gang. Det er fordi jeg har vært så heldig og har vært mange steder, og har jeg vært på mitt nye bekjentskaps hjemsted, har vi mye å snakke om. I tillegg kan det si meg litt om personen fordi hjemstedet ofte kan fortelle meg noe om lynnet. Vi preges av det stedet vi er oppvokst på. 

De første fire årene bodde jeg i Stavanger. Disse få årene satte nok sine spor som ble holdt levende ved årlige feriebesøk til familien. Dermed er nok lynnet mitt ganske stavangersk.

Jødene hadde klare formeninger om at det ikke var noe spesielt med Nasaret* - og det stemte dårlig med bildet de hadde av Messias:

«Men vi vet jo hvor dette mennesket er fra. Når Messias kommer, skal ingen vite hvor han er fra.»
Joh 7:27
De mente de visste noe om Jesus fordi de visste hvor han kom fra. Derfor ”testet” de ikke engang lynnet hans (NB Paulus kaller det sinnelag); hadde de gjort det, hadde de kanskje skjønt hvor han egentlig kom fra(?). Tanken om at de ikke skulle vite hvor han kom fra er sannsynligvis hentet fra Daniel 7:13-14. Versene beskriver Menneskesønnen som kommer med himmelens skyer. I en kristen sammenheng er det relativt lett å tolke dette som et syn knyttet til Jesu gjenkomst (hans andre komme), snarere enn til inkarnasjonen (hans første komme).

Dagens ’manna’:
Jeg gjenkjenner hans lynne og vet hvor han kommer fra. Det er dit jeg skal!
---------------------------
* Joh 1:46
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

søndag 27. oktober 2013

Myndighet … fordi

Da jeg bodde i Mandal i begynnelsen av tenårene hørte jeg mange historier om Kristiansands byoriginal ”Kjutta”. Nå er det stor skepsis knyttet til om historiene faktisk stammer fra Kjutta, eller om det bare er gode historier som er blitt enda bedre ved å knytte dem til en mann ”alle” visste hvem var. For meg er det ikke viktig om de stammer fra Kjutta, for historiene tar det sørlandske lynnet på kornet. 

En av de mest kjente vitsene er fra Tysklands angrep på Norge den 9. april 1940 da han spaserte i byen mens angrepet skjedde. Et tysk fly skjøt av toppen av kirkespiret på Kristiansand domkirke (bildet), og da Kjutta så det sa han: – Nei, nå syns æ møndighedan skulle gribe inn!

Myndighet må komme fra et eller annet sted – og den 9. april 1940, var det lite norske myndigheter kunne gjøre med angrepet. Okkupasjonsmakten tok autoritet i sin egen overmakt, mens motstandsstyrkene hjemlet sin myndighet i linken til eksilregjeringen i London.

I Johannesevangeliet forteller Jesus hva som gir ham myndighet:

og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.
Joh 5:27
Det er den herskende som til enhver tid kan holde dom (jfr okkupasjonsmakten) – men hva gjør ”Menneskesønnen” til hersker?

Begrepet er ”eskatologisk” – det vil si at det hører til endetiden, og det kommer fra Daniels bok: ”en som var lik en menneskesønn… gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå” (Dan 7:13-14).

Den gamle av dager og menneskesønnen i Daniels syn ble av de første kristne tolket som et profetisk syn om at Jesus er Menneskesønnen som får herskermakt av sin Far – en tolkning som mange fortsatt holder fast ved. Der er Jesu myndighet hjemlet.
Mer om myndighet til å holde dom i morgen.

Dagens ’manna’:
Som kristen er det viktig å vite hva som gir meg myndighet.
-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 30. mai 2013

Beruselse

Jeg er glad for mine røtter i det relativt pietistiske miljøet på Vestlandet. Den klassiske vitsen: ”Jesus gjorde vann til vin, men me liga de ikkje” blir gjerne brukt som et eksempel på slik pietisme. Er det problematisk at Jesus var til stede i et bryllup med alkoholservering?

Vinen hadde og har en sentral plass i dietten i landene rundt Middelhavet, og det er ikke tvil om at den også var en del av dietten til Jesus og disiplene. Det har derfor aldri vært ”synd” å drikke alkohol, og vinens historie har tydelige forbindelser til klostrenes vingårder. I bryllupet i Kana kommenterer kjøkemesteren til og med beruselsen:

«Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige...»
Joh 2:10
Selv om Bibelen beskriver vin som en god gave, er den også tydelig på edruelighet og våkenhet som et mål for de troende. Måtehold er derfor et viktig bibelsk prinsipp. For tiden pågår det en alkohol-debatt i Vårt Land. Jeg har også selv bidratt med et innlegg i debatten. Jeg er 100% komfortabel med mitt og Frelsesarmeens totalavholdsstandpunkt fordi vi trenger frisoner i solidaritet med dem som har problemer med alkohol. Samtidig støtter jeg alle forsøk på å begrense beruselse uten dermed å ønske en totalavholdsstandard for alle kristne. 

Likevel har jeg sett så mange negative konsekvenser av rusmisbruk at om jeg ikke hadde vært en troende, ville jeg sannsynligvis likevel valgt totalavhold – eller ”Daniel-standarden”* om du heller vil ha et ”bibelsk” navn på det.

Som jeg nevnte i refleksjonen ”Bakteppet”, kan henvisningen til beruselse i bryllupet i Kana peke fram mot at Den hellige ånd også kan ha en berusende effekt. Det har jeg for øvrig vært inne på i flere andre refleksjoner også**. Kjøkemesterens hovedpoeng er likevel ikke beruselsen, men det blir fokus i morgen.

Dagens ’manna’:

Jeg har et ansvar for hva jeg spiser og drikker*
----------------------
* ”Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord… Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke!” (jfr Dan 1:8-16)

** Se f. eks. ”Intoxicated” og ”Fellessang”

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 26. mai 2011

Ruiner?

En av de største utfordringene med å bo i Øst-Europa var å se forfall nesten overalt. Det er ikke hyggelig å se noe som en gang har vært vakkert bare stå og bli ødelagt. Det er ikke bare i Øst-Europa det skjer.

Magna og jeg har noen faste turer som vi går fra tid til annen. En av dem er over Eikåsen. Der er det et gammelt småbruk som var bebodd fram til for knappe 50 år siden. Dersom ingen tar seg av det vil det ganske snart bare være ruiner igjen. Sist vi gikk turen så vi at det var til salgs – og det er kommet inn bud - det er håp!

Det er mye å glede seg over i Guds rike og det er mange grunner til å takke og være optimist. Det er likevel en sannhet at det også finnes steder hvor menighetene heller framstår som nedslitte minnesmerker over forgangne tiders herlighet, enn som vitnesbyrd om en allmektig Gud og levende frelser. Da blir det i hvert fall i overført betydning snakk om ”ruiner”. Jeg tror Daniel opplevde både det åndelig og fysiske forfallet:
    Min Gud, vend ditt øre hit og hør, lukk opp dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi bærer våre ydmyke bønner fram for deg, men i tillit til din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt på vår bønn! Grip inn, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.»
    Dan 9:17-19
Nasjonen Norge bærer ”kristennavnet”. Korsmerket preger flagget. Vi er fortsatt mange som tror at dette er mer enn religion og teori. Må Gud, se i nåde til oss, til byene våre og ”ruinene”.

fredag 14. mai 2010

The ancient of days

Det høres så poetisk og flott ut på engelsk når Ron Kenoly synger om ”The Ancient of Days”:



Den norske oversettelsen låter liksom litt "tam" i forhold: ”Den gamle av dager”, men det er faktisk det arameiske ordet for Gud. I sitt syn så Daniel både ”Den gamle” – Faren, og sønnen:
    Se, med himmelens skyer
    kom det en som var lik en menneskesønn.
    Han nærmet seg den gamle av dager
    og ble ført fram for ham.
    Han fikk herredømme, ære og rike;
    folk og stammer med ulike språk,
    alle folkeslag skal tjene ham.
    Hans velde er et evig velde,
    det skal ikke forgå;
    hans rike går aldri til grunne.

    Dan 7:13–14
Det gjør alltid inntrykk på meg å lese slike profetier. Daniel så ikke bare Jesus, men også opprettelsen av det evige riket og Jesu gjenkomst. Det var det englene ga løfte om etter at Jesus hadde dratt opp til himmelen.

fredag 2. juli 2004

Starwars XII?

Kampen i himmelrommet

"Kan Paulus ha talt profetisk?"

Spørsmålet falt i en bibeltime. Det kom fra forsamlingens eldste – en pensjonert "skulemeister" på drøye 90, og det var framsatt på "målet". Jeg hadde åpnet for samtale etter å ha undervist om åndskamp med bakgrunn i Efeserbrevet 6:10-18, og spørsmålet var knyttet til "ondskapens åndehær i himmelrommet" (v 12b). Den gamle Herrens tjener stilte spørsmålet med et smil, for å understreke at det var retorisk, men han lurte på om Paulus kunne ha sett satellitter, mediesamfunnet og internetts muligheter til å spre ondskap.

Jeg så poenget, og selv om jeg tror at ondskapens åndehær er av en annen karakter enn menneskeskapte satellitter, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at de onde krefter lengter etter å få makt og kontroll over redskaper som har en slik makt og innflytelse i våre liv.

Er det kun spørsmål om saldering og økonomisk innstramning når religiøse programmer tas av sendeplanen, eller talte Paulus profetisk? Blir klare Kristus-vitnesbyrd for sterkt der oppe i "himmelrommet"?

Uten å vite hvordan slike program har "scoret" når det blir spørsmål om markedsandeler og seertall, er det underlig at man velger bort religiøse programmer i en tid da det religiøse er så "salgbart". Arild Romarheims undersøkelser av "Jesus i ukebladene" dokumenterer det. De kommersielle kreftene er kun interessert i sin egen verdi og bøyer seg for den makt som til enhver tid gir størst avkastning. Hvis det da er sant at det religiøse "selger", må det altså være andre krefter som er interessert i å stoppe det.

Disse kreftene stoppes kun ved mobilisering av motkreftene. I det øyeblikk Daniel åpnet sin munn for å be, hørte Herren. Han sendte sitt sendebud, (en engel?) som skulle formidle hans svar, men sendebudet ble stanset av "fyrsten over Perserriket" – åndskampen var reell. Gud svarte umiddelbart, men det tok Daniel 3 uker med bønn og faste før sendebudet nådde fram til Daniel, og da hadde det fått assistanse i åndskampen av Mikael.

Er dette et fromt ønske om å skape et alternativ til Harry Potter og religiøs fantacy-litteratur?
Nei, det er direkte hentet fra Daniels bok kapitel 10, og jeg tror på en slik åndskamp i det nye årtusen. Vi som tror, må ta kampen på alvor – i god Frelsesarme-stil sier jeg:
"Vi er i krig, kamerater, gå i skyttergraven"
– det er utlagt: "Gå inn i åndskampen i bønn, bind de onde krefter og løs de gode".