Myndighet … fordi

Da jeg bodde i Mandal i begynnelsen av tenårene hørte jeg mange historier om Kristiansands byoriginal ”Kjutta”. Nå er det stor skepsis knyttet til om historiene faktisk stammer fra Kjutta, eller om det bare er gode historier som er blitt enda bedre ved å knytte dem til en mann ”alle” visste hvem var. For meg er det ikke viktig om de stammer fra Kjutta, for historiene tar det sørlandske lynnet på kornet. 

En av de mest kjente vitsene er fra Tysklands angrep på Norge den 9. april 1940 da han spaserte i byen mens angrepet skjedde. Et tysk fly skjøt av toppen av kirkespiret på Kristiansand domkirke (bildet), og da Kjutta så det sa han: – Nei, nå syns æ møndighedan skulle gribe inn!

Myndighet må komme fra et eller annet sted – og den 9. april 1940, var det lite norske myndigheter kunne gjøre med angrepet. Okkupasjonsmakten tok autoritet i sin egen overmakt, mens motstandsstyrkene hjemlet sin myndighet i linken til eksilregjeringen i London.

I Johannesevangeliet forteller Jesus hva som gir ham myndighet:

og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.
Joh 5:27

Det er den herskende som til enhver tid kan holde dom (jfr okkupasjonsmakten) – men hva gjør ”Menneskesønnen” til hersker?

Begrepet er ”eskatologisk” – det vil si at det hører til endetiden, og det kommer fra Daniels bok: ”en som var lik en menneskesønn… gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå” (Dan 7:13-14).

Den gamle av dager og menneskesønnen i Daniels syn ble av de første kristne tolket som et profetisk syn om at Jesus er Menneskesønnen som får herskermakt av sin Far – en tolkning som mange fortsatt holder fast ved. Der er Jesu myndighet hjemlet.
Mer om myndighet til å holde dom i morgen.

Dagens ’manna’:

Som kristen er det viktig å vite hva som gir meg myndighet.

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Makt

”Makt” er et vanskelig tema, og den finnes i mange varianter. Når jeg underviser om emnet pleier jeg å trekke fram Max Webers tre former for autoritet:

1)Tradisjonell autoritet
2)Formell autoritet
3)Karismatisk autoritet

Kategoriene er langt på vei selvforklarende. ”Den syvende far i huset” er et eksempel på tradisjonell autoritet. Den formelle autoritet representerer den makt som ligger til en stilling jeg innehar i et hierarkisk system, mens Weber bruker Jesus som eksempel på en karismatisk autoritet. Han tenker da karismatisk i et videre perspektiv enn kun som en åndelig uttrykksform.

Jesus sier ikke så mye om dette, men i et kort møte nevner Pilatus hva han har makt til å gjøre med ham. Da svarer Jesus:

«Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.»
Joh 19:9–12

Det er litt vanskelig å vite hva Jesus mener med ”ovenfra” i denne sammenheng. Dersom han tenker på ”keiseren” dreier det seg om formell makt, dersom det er fra Gud, kommer vi inn i et vanskelig felt, noe bl.a. Paulus har skrevet om i Romerne 13 *.
Uansett virker det som om Jesus unnskylder Pilatus fordi han ikke har noe valg som forvalter av makt i det rådende system. Makt i en kirkelig sammenheng, er noe som må forvaltes med stor ydmykhet.

Gud, gi oss masse visdom til å bruke makt riktig!

* Se flere refleksjoner om Myndighetene

Myndighetene IV

Det er fjerde gang denne uka at jeg skriver om forholdet til myndighetene, og oppfordringen i dag er grei. Den handler om å be for alle i ledende stilling. Dette er et tema jeg stadig kommer inn på når jeg reiser og underviser og forkynner.

Ed Silvoso har skrevet mye om bønneevangelisering og har gjennom sine bøker inspirert bønnebevegelsene i mange land. I likhet med Paulus har han et sterkt fokus på å be for mennesker i maktposisjoner.

William Booth var heller ikke noe unntak. I biografiene kan vi lese om hans møter med konger og politiske ledere – som alltid ble avsluttet med bønn.
Verden blir stadig mer komplisert, og oppfordringen er klar:

Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.
1 Tim 2:1-6a

Myndighetene III

Forholdet til myndighetene vil alltid være utfordrende. Peter skriver om den samme ”underordning” som Paulus. Ikke så rart kanskje, for Peter var der da Jesus med en mynt i hånden ba folk om å gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er (Matt 22:21). Det var også Peter som fisket en fisk som hadde slukt en sølvmynt som ble brukt til å betale tempelskatten for Jesus og ham selv (Matt 17:24-27).

Dere skal for Herrens skyld underordne dere enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og rose dem som gjør det gode.
1 Pet 2:11–17

Det er ikke noe problem med underordning dersom det er slik myndighetene fungerer. Det som forundrer meg er at Peter ikke tar forbehold, men kanskje dette også er et budskap til myndighetene? Han utfordret selv en del av myndighetsapparatet med følgende utsagn: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham.» (Apg 4:19). Uansett tror jeg Peter treffer blink når han i brevet fortsetter med: For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. Det er et guddommelig prinsipp å overvinne det onde med det gode (Rom 12:21) – Dette kan for øvrig også leses som overskrift til Paulus sitt ”vanskelige” kapittel om relasjonen til myndighetene. Myndigheter kan knuse militære opprør, men vil før eller siden gi tapt for godhet. Guds godhet vil til slutt drive mennesker til omvendelse. Det tror jeg på!

Myndighetene II

Hele denne uka er det fokus på myndighetene, og som nevnt i går er temaet et av de virkelig vanskelige å forholde seg til – særlig når vi kjenner en historie og en samtid med undertrykkende ”ismer” i en eller annen form. Paulus er litt mer moderat i dag:

Du skal minne dem om å underordne seg styresmaktene og myndighetene, rette seg etter dem og være villige til å gjøre alt som er godt.
Titus 3:1-3

Her er underordningen modifisert til å være villig til å gjøre det som er godt. Det må bety at pålegg som kan defineres som onde eller som går imot sannheten ikke trenger å etterfølges. Det er ikke konfliktfullt å være villig til å gjøre det som er godt, men mange vanskelig spørsmål gjenstår.
Hva f. eks. med ”tvungen verneplikt”? Tross pasifistiske betenkeligheter stortrivdes jeg, men ”dimmet” fra ”kvartkurset” da jeg lærte hvordan jeg som MP skulle bruke batongen uten at det ble blåmerker. Offisielt hadde vi ikke lov til å slå, men det var vi "nødt til" og uten merker, ingen bevis. Det var lettere å ”gjøre det som er godt” som sivilarbeider i Regnbuen barnehage. Men slike valg er vanskelige.

Myndighetene I

”Nå søns æ møndighedane skolle gribe inn!”
Uttalelsen skal ha falt da tyskerne bombarderte Kristiansand 9. april 1940 og kirkespiret ble truffet. Myten forteller at det var ”Kjutta” som sto bak replikken, men det er vel nærmere sannheten at det typiske sørlandske vidd ble tillagt byroriginalen.

Menneskers tillit til myndighetene (eller mangel på sådan) er et interessant studium. Paulus er ikke noe unntak. Jeg innrømmer gjerne at de første versene i Romerbrevets 13. kapittel er noe av det jeg finner vanskeligst i Bibelen. Paulus skriver at alle myndigheter er innsatt av Gud og er hans tjenere. Ergo må enhver motstandsbevegelse også være et opprør mot Gud (?) – kanskje ikke så rart at Karl Marx så religion som ”opium for folket” og et instrument i herskernes hender.

Da vi bodde i Moldova, et land med mer eller mindre korrupte myndigheter, møtte vi ofte argumenter om at vi måtte snyte myndighetene for skatt, kjøpe eiendommer svart osv. Argumentet var at skattepengene havnet direkte i politikernes lommer. Selv om jeg mange ganger hadde lyst til å gjøre politisk ”opprør”, ble jeg aldri fristet på et økonomisk område som faktisk hadde legale spilleregler (selv om myndighetene selv ikke fulgte dem). Fra dagens tekst tar jeg derfor med:

Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til den som skal ha ære.
Rom 13:1–7

Det er en god leveregel å etterfølge uansett hvor man er.