Det handler om vind

De første bildene på Den hellige ånd, er knyttet til betydningen av ordet 'ånd'. Derfor har jeg allerede tatt for meg ånd som i luft og pust. Hver på sin måte tilfører de ny innsikt i hvem Den hellige ånd er og hva som er hans funksjon. Når jeg i dag stanser for vinden, forbinder jeg den først og fremst med kraft. 

Sterke naturfenomen blir i flere mytologier koblet med gudenes aktivitet (1).

Også i jødisk-kristen tro er naturfenomenene forbundet med måter Gud åpenbarer seg på (2). Samtidig er det viktig hendelse i Elias liv som viser at Gud ikke automatisk er knyttet til et naturfenomen. Da Herren skulle gå forbi Elia var han ikke i stormen, jordskjelvet eller ilden, men i den skjøre stillheten (3).

Likevel er vind det første de 120 merket da Den hellige ånd kom på pinsedagen:

Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.

Apg 2:2

Jeg har flere ganger i løpet av mitt liv sammen med Den hellige ånd opplevd ham som en kraftig vind og blitt bokstavelig talt blåst over ende. Jeg forstår ikke hvorfor det skjer, men aksepterer at jeg er del av at mysterium som er mye større enn det min tanke kan romme. Og dersom jeg tror at det var Den hellige ånd som reiste Jesus opp fra de døde, og at den kraften er virksom i oss som tror, burde det ikke være overraskende at hans kraft også gjorde seg "synlig" fra tid til annen.

Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»

Joh 3:8

Dette er sagt i sammenheng med undervisningen om å bli født påny. Den som er født av Ånden blir som Ånden – det vil si at han ved å bli ledet av vinden, blir som vinden. Jeg har møtt mennesker som har sagt ting og gjort gjerninger som bekrefter dette bildet. Menneskelig sett aner jeg ikke hvor det de bidrar med kommer fra, men fordi de er født av Ånden og ledes av Ånden, ser jeg bildet – og jeg vet at de kommer til å fortsette å gjøre uforutsette ting – med andre ord – jeg vet ikke hvor de farer hen.

Det er også interessant at englene forbindes med vind:

Om englene sier han:

Han gjør sine engler til vinder,

sine tjenere til flammende ild.

Hebr 1:7

Og ettersom englene er våre medtjenere, skal vinden og ilden også prege mitt liv.

Dagens ‘manna’:

Hellighetslivet leves midt i vinden!

---------------------------------

(1) I Norrøn mytologi blir f. eks lyn og torden forbundet med Tor med hammeren.

(2) Hvordan Gud åpenbarer seg blir kalt for Teofani. I jødisk-kristen tradisjon er Bibelen hovedkilden. 

(3) Jfr 1 Kong 19:11-12

Er jeg på telttur i verden?

Dersom jeg forfølger setningen: «Som Kristus er, slik er vi i denne verden» som avsluttet refleksjonen i går, er konsekvensen at jeg bor i verden på samme måte som Jesus bodde i verden. Jeg har allerede konkludert med at han «teltet iblant oss» (1). Det er en veldig spennende tanke.

Jeg 'telter' i en kropp. Teltet er mobilt. Det vil si at Guds tabernakel er tilstede der jeg, slik som Jesus er (2), i denne verden. Det betyr også at Guds rike er kommet der hvor jeg til enhver tid befinner meg. I samtalen Jesus hadde med Nikodemus om det å bli født påny, sa han noe som det tok mange år før jeg skjønte rekkevidden av:

«Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
Joh 3:8

Lenge tenkte jeg at dette verset fortalte mye om Ånden. Det er egentlig ikke feil, for Den hellige ånd er som vinden (3), men Jesus sier at det også gjelder den som er født av Ånden. Tanken om at vi skal være i bevegelse slik at Guds rike kommer nær overalt, passer med det som skjedde da Jesus vandret på jorden for 2000 år siden, og det passer for Jesus som vandrer på jorden i dag.

Det betyr ikke at alle skal bevege seg over et stort geografisk området, men at jeg skal være ledet av Den hellige ånd som har tatt bolig i min kropp, i mitt tabernakel. Det er noe som kan skje hele tiden. Som oftest trenger det ikke planlegges.

Da kan jeg også lettere forstå rekkevidden av profetien:

Lag større plass i teltet ditt, spenn teltdukene ut, spar ikke på dem, gjør snorene lange, slå pluggene fast! For til høyre og til venstre skal du bre deg ut.
Jes 54:2-3a

Det var et lite og svært begrenset «Gudsfolk» som mottok denne profetien. Den får sin oppfyllelse ved at Messias, Jesus Kristus, telter i sin kropp over hele verden. Det handler bare om å være bevisst på at som Kristus er, slik er jeg i denne verden. 

Dagens ‘manna’:

Livet er en spennende telttur!

---------------------------------
(1) For sammenhengens skyld, er det en fordel å ha lest: «Når et verb 'slår seg ned'»
(2) NB - jeg er veldig bevisst på å bruke presens!
(3) Se refleksjonen: «Vind - et tegn på Den hellige ånd»
(4) Joda, vi har teltet i denne verden fysisk også, selv om det ikke har vært ofte. Dette er fra Rondane i 1995.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk" 

Går det an å glemme det viktigste?

Magna og jeg har et artig minne. Jeg tror det var første gang vi skulle ha besøk av barnebarna til overnatting alene. Da det ble leggetid hørte vi eldstemann si: «Er det mulig?» og han gjentok det flere ganger, og det lød veslevoksent fra femåringen. Jo, det var mulig. Mamma hadde glemt å pakke tannbørsten. 

Nå tror jeg situasjonen ble reddet fordi mormor hadde et lite lager nye tannbørster. Likevel er tanken på den lille gutten som ble så oppgitt av at det gikk an å glemme noe som var så viktig, for alltid festet seg som et muntert minne (1).

Jeg ønsker å stå i «vinden». Jeg innrømmer at jeg liker utfordringer, og her i Øst-Europa står de i kø. Noen ganger ikke bare blåser det, men det stormer, og det kan være riktig forfriskende. Men akkurat nå er det dagens vers jeg tenker på:

Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.»
Joh 20:22

Det er den aller viktigste «vinden». Andre «vinder» kan ta så mye oppmerksomhet at det aller viktigste glemmes. «Er det mulig?» spurte barnebarnet om det å glemme en viktig ingrediens i den daglige rutinen. Ja, selv om det reduserer risikoen når noe er blitt en daglig rutine, er det faktisk mulig. Forklaringen kan være så enkel som at du var på reise. Du var på en annen arena. Hele tiden vil det komme innspill som kan true den daglige rutinen. Det er en av livets utfordringer.

Derfor Herre, sitter jeg her med min daglige rutine. Arenaen kan skifte – i dag er jeg i Romania, men det vet du allerede. Kom med din vind, pust på meg. For å møte de andre "vindene", trenger jeg deg, Hellige ånd, hver eneste dag!

Dagens ‘manna’:

Pust på meg!

PS - Og for ikke å glemme noe annet viktig - gratulerer med dagen Magna. Takk for at jeg får være din!
----------------------------------------
(1) Og for dem med veldig god hukommelse, jeg har brukt illustrasjonen før: «Er det mulig?»

Vind – et bilde på Den hellige ånd

Jeg tar for meg bildene på Den hellige ånd i tilfeldig rekkefølge. Hver på sin måte tilfører de ny innsikt i hvem Den hellige ånd er og hva som er hans funksjon. Når jeg i dag stanser for vinden, forbinder jeg den først og fremst med kraft. Helleristninger viser at menneskene tidlig oppdaget hvordan de kunne gjøre seg nytte av vindens kraft ved å sette seil på båtene. Sterke naturfenomen ble ofte koblet med gudenes aktivitet (1).

Også i jødisk-kristen tro er naturfenomenene forbundet med måter Gud åpenbarer seg på (2). Samtidig er det viktig hendelse i Elias liv som viser at Gud ikke automatisk er knyttet til et naturfenomen. Da Herren skulle gå forbi Elia var han ikke i stormen, jordskjelvet eller ilden, men i den skjøre stillheten (3).

Likevel er vind det første de 120 merket da Den hellige ånd kom på pinsedagen:

Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.
Apg 2:2

Det er ingen overraskelse. I betydningen av det hebraiske Ruach og greske Pneuma er «ånd» og «vind» synonymer i likhet med «pust». Det er også interessant at Jesus under samtalen med Nikodemus sa:

Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
Joh 3:8

Dette er sagt i sammenheng med undervisningen om å bli født påny. Den som er født av Ånden blir som Ånden – det vil si at han ved å bli ledet av vinden, blir som vinden. Jeg har møtt mennesker som har sagt ting og gjort gjerninger som bekrefter dette bildet. Menneskelig sett aner jeg ikke hvor det de bidrar med kommer fra, men fordi de er født av Ånden og ledes av Ånden, ser jeg bildet – og jeg vet at de kommer til å fortsette å gjøre uforutsette ting – med andre ord – jeg vet ikke hvor de farer hen.

Det er også interessant at englene forbindes med vind:

Om englene sier han:
Han gjør sine engler til vinder,
sine tjenere til flammende ild.
Hebr 1:7

Og ettersom englene er våre medtjenere, skal vinden og ilden også prege mitt liv.

Dagens ‘manna’:

Hellighetslivet leves midt i vinden!

---------------------------------
(1) Jfr for eksempel ble lyn og torden i Norrøn mytologi forbundet med Tor med hammeren.
(2) Hvordan Gud åpenbarer seg blir kalt for Teofani. I jødisk-kristen tradisjon er Bibelen hovedkilden.
(3) Jfr 1 Kong 19:11-12

Jeg "går på vannet"!

Svigerfar, som har vært hjemme hos Herren i 15 år, etterlot seg en eske med ”7. sans” fra hele sitt voksne liv. I dem hadde han blant annet notert temperatur og vær på hjemplassen hver eneste dag. Fascinerende. 

Vi mennesker er opptatte av vær, men det var neppe årsaken til nedtegnelsen av dagens vers:

Sjøen gikk høy, for det blåste en kraftig vind.
Joh 6:18

Det kan være minst tre grunner til at Johannes tar med denne informasjonen:

1. Det er et av de mange typiske øyenvitnesporene: ”Jeg var der og så hvordan været var!"
2. Alle mennesker kan gå på vannet – illustrasjonsbildet ble tatt i går. Is kunne ikke lagt seg på en opprørt sjø. Nå er det lite sannsynlig at det noen gang har lagt is på Genesaretsjøen som ligger 209 meter under havoverflaten. I tillegg får sjøen vanntilførsel fra underjordiske kilder samt at Jordanelven kommer inn fra nord og går ut igjen i sør. Men det visste sikkert ikke alle leserne av evangeliet. Den korte opplysningen avfeide enhver antydning til ”naturlig forklaring” på Jesu vandring.
3. I går skrev jeg at sjø og hav gjerne representerer dødskreftene. Vind er derimot knyttet til Gudsåpenbaringen. ”Vind” er også en av oversettelsene av ”pneuma” (gresk) og ”ruach” (hebraisk) som brukes til å beskrive Guds ånd. Barnekoret ”Min båt er så liten” har i all sin enkelhet et dypt teologisk innhold. Et menneskeliv befinner seg i et spenningsfelt mellom de krefter som fører til død og de som fører til liv. Det enkle verset om høy sjø og kraftig vind beskriver akkurat dette spenningsfeltet – og det er i det spenningsfeltet Jesus kommer gående - også i 2013, og jeg går på "vannet", fordi: 

Dagens ’manna’:

”Jesus har grepet min hånd!”

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Synlige tegn

Det er alltid spennende å se tydelige tegn på Den hellige ånds nærvær. Som oftest er det bare virkningen av nærværet som blir synlig gjennom forvandlede liv – og det er det viktigste. I forbindelse med den første pinsedagen og oppfyllelsen av løftet om Den hellige ånd, var det også forvandlede liv som var det viktigste tegnet – ikke minst fordi det var det varige tegnet.

Likevel er det mange andre tegn som får oppmerksomhet når folk leser beretningen om den første pinsen. I da vil jeg se på de første av disse tegnene:

Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.
Apg 2:2

Det greske pneuma og hebraiske ruach kan bety både ånd, vind, luft og pust. Derfor er det ikke så rart at vind kunne være et tegn på Guds nærvær. Selv har jeg noen ganger opplevd hans nærvær som en mild bris, men på pinsedagen var det ”lyden” av en kraftig vind som ble registrert. Gud talte til Job i en storm, men da Gud hadde en avtale med Elia, var han ikke i stormen. Jeg har gjort noen tanker om det i ”Elementenes tale”. Poenget er at Gud av og til velger å åpenbare seg gjennom synlige tegn, men tegnene kan være til stede uten at Gud er det, og motsatt.

Uansett konstaterer jeg at lyden i dette tilfellet tiltrakk seg oppmerksomhet fra tusenvis av mennesker, men det kommer jeg tilbake til. Verset i dag minner meg om at når Gud ”Plutselig” kommer med Ånd, er det viktig å ha alle sanser skjerpet. Det har jeg først når jeg er ”helt til stede”.

Dagens ’manna’:

Tegnene på Guds nærvær er interessante, men det er virkningen av nærværet som er livsforvandlende.

________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne