Viser innlegg med etiketten Tabernakel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tabernakel. Vis alle innlegg

søndag 4. september 2016

Det handler om en linje

Dersom du har vært i Athen, vet du at byen er full av ruiner etter gamle templer, og det var i denne byen Paulus sa:
… han (Gud) bor ikke i templer reist av menneskehender.
Apg 17:24b
I går skrev jeg at telthelligdommen ble erstattet av templet. Jeg tror dette skjedde som en profetisk handling som peker fram mot den endelige frelseshandlingen som skulle skje i Jerusalem ved Jesus. Da han døde og forhenget i det aller helligste revnet, banet det en vei for at alle troende samlet og individuelt skal være et levende tempel. For, som Paulus sa, og som jeg siterer for meg selv nesten hver eneste dag:
For det er i ham vi lever, beveger oss og er til
Apg 17:28a
Det er en Jesus visste at det var derfor han kom til jorden, og åpenbarte det for den samaritanske kvinnen:
«Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. … de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Joh 4:21-24
Det går altså en linje fra tabernaklet til templet og videre til mennesket som et tempel for Guds hellige nærvær - muliggjort av Jesu frelsesverk. 

Dagens ‘manna’:
Der jeg er, er Herrens tempel!
----------------------------------

lørdag 3. september 2016

Det handler om et telt

Veldig ofte havner jeg i situasjoner som bekrefter hvor jeg er i den daglige innhøstingen av ‘manna’. Denne uka befinner vi oss i Athen hvor vi er samlet til konferanse med lederne fra alle territoriene i Europa. Vi gjennomgår en rekke saker som er viktige fokusområder for Frelsesarmeen, og dagene starter med bibelstudium som blir ledet av Kommandør Sylvia Cox. Hun tar oss med på en gjennomgang av Tabernaklet – en bolig eller telthelligdom konstruert etter de instruksjoner og mål som Vårherre hadde gitt til Moses.

Telthelligdommen ble etter hvert avløst av Templet, men jeg har stor sans for det flyttbare teltet. I likhet med Templet hadde telthelligdommen tre deler.

Paulus skriver følgende:

Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
1 Kor 3:16
Dette er muligens et av de beste bildene på «mitt bilde» som en Jesu etterfølger i verden – og jeg kommer til å bruke templet/tabernaklet som utgangspunkt de neste dagene, men i dag vil jeg fokusere på flyttbarheten:
Så dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte boligen. Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen, fordi skyen hadde tatt bolig over den og Herrens herlighet fylte boligen. Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp og dro videre på sine vandringer.
2 Mos 40:34-36
Skyen representerer Den hellige ånd som tar bolig i min ånd. Jeg elsker tanken om at jeg er en telthelligdom for ham – et tabernakel som beveger seg når han beveger seg.

Dagens ‘manna’:

Hellighet er å være klar til oppbrudd når Ånden beveger seg.
--------------------------------------
NB se også: Er jeg på telttur i verden?

torsdag 10. mars 2016

Er jeg på telttur i verden?

Dersom jeg forfølger setningen: «Som Kristus er, slik er vi i denne verden» som avsluttet refleksjonen i går, er konsekvensen at jeg bor i verden på samme måte som Jesus bodde i verden. Jeg har allerede konkludert med at han «teltet iblant oss» (1). Det er en veldig spennende tanke.

Jeg 'telter' i en kropp. Teltet er mobilt. Det vil si at Guds tabernakel er tilstede der jeg, slik som Jesus er (2), i denne verden. Det betyr også at Guds rike er kommet der hvor jeg til enhver tid befinner meg. I samtalen Jesus hadde med Nikodemus om det å bli født påny, sa han noe som det tok mange år før jeg skjønte rekkevidden av:

«Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
Joh 3:8
Lenge tenkte jeg at dette verset fortalte mye om Ånden. Det er egentlig ikke feil, for Den hellige ånd er som vinden (3), men Jesus sier at det også gjelder den som er født av Ånden. Tanken om at vi skal være i bevegelse slik at Guds rike kommer nær overalt, passer med det som skjedde da Jesus vandret på jorden for 2000 år siden, og det passer for Jesus som vandrer på jorden i dag.

Det betyr ikke at alle skal bevege seg over et stort geografisk området, men at jeg skal være ledet av Den hellige ånd som har tatt bolig i min kropp, i mitt tabernakel. Det er noe som kan skje hele tiden. Som oftest trenger det ikke planlegges.

Da kan jeg også lettere forstå rekkevidden av profetien:

Lag større plass i teltet ditt, spenn teltdukene ut, spar ikke på dem, gjør snorene lange, slå pluggene fast! For til høyre og til venstre skal du bre deg ut.
Jes 54:2-3a
Det var et lite og svært begrenset «Gudsfolk» som mottok denne profetien. Den får sin oppfyllelse ved at Messias, Jesus Kristus, telter i sin kropp over hele verden. Det handler bare om å være bevisst på at som Kristus er, slik er jeg i denne verden. 

Dagens ‘manna’:

Livet er en spennende telttur!
---------------------------------
(1) For sammenhengens skyld, er det en fordel å ha lest: «Når et verb 'slår seg ned'»
(2) NB - jeg er veldig bevisst på å bruke presens!
(3) Se refleksjonen: «Vind - et tegn på Den hellige ånd»
(4) Joda, vi har teltet i denne verden fysisk også, selv om det ikke har vært ofte. Dette er fra Rondane i 1995.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk" 

mandag 22. april 2013

Iblant

Jeg har flere ganger understreket hvor viktig preposisjonene er for troen – også i prologen (jfr Hos). Hva innebærer det at ”Ordet tok bolig iblant oss”*?

Min umiddelbare tanke er at å bli ”bofast” begrenser nærværet til en svært

liten krets. Da kan det være viktig å minne seg selv om at det ikke står bofast, men at uttrykket ”å ta bolig” er et forsøk på å forklare ordet ”skenoõ” som egentlig betyr ”å telte”. I sammenhengen betyr det at han ”bodde” der han ble tatt imot og at ”bo” ikke refererer til bopel, men til fysisk tilstedeværelse i kroppen. Han var i begynnetlsen ”hos” (i hus med) Far, men nå er han hos (i hus med) menneskene. Tanken om kroppen som et telt, finner jeg igjen hos Paulus:  
For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender - 2 Kor 5:1.
Å reflektere over Kristi kropp som et telt som ”slås opp” der han blir tatt imot, er spennende også i 2013. Om hans ”kropp” velger å reise en ”bolig” (et Gudshus), blir den aldri identisk med hans tilstedeværelse – kun et symbol på den. Tilstedeværelsen er ”teltet” eller ”kroppen”, og den er der folkene tar imot ham. Da blir det også full mening i det Jesus sa om Guds rike: Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.» - Luk 17:21
 

Det er fordi Guds rike er fellesskap. Han kom for fellesskapets skyld  - fellesskapet mellom Gud og mennesker, og mennesker imellom. Slik tok han ”bolig” iblant oss den gang; slik tar han ”bolig” iblant oss i dag, og slik kommer Guds rike iblant oss.

Dagens ’manna’:

Guds ”bolig” – Kristi kropp - er der mennesker tar imot ham.
-----------------------------
*Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
Joh 1:14

Se også refleksjonene:
Teltliv og tro
Oppbrudd (NB - denne refleksjonen ble skrevet for tre år siden - det har blitt enda en flytting siden da...)

onsdag 28. mars 2012

Teltliv og tro

Jeg har brukt telt. Ikke spesielt ofte, men det har hendt – både på camping og på vandring i fjellet. Det er ikke akkurat optimalt når det gjelder komfort, men praktisk når vi er på reise. Hebreerforkynneren ser på Abrahams valg av teltet som ”boligform” som en del av hans tro:
    For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper.
    Hebr 11:10
Jeg tror det er ”midlertidigheten” som får forkynneren til å bruke dette bildet. Han bruker også Tabernaklet som bilde på Gudslivet i den nye pakt – og ikke Templet.
Når Johannes skriver:
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss (Joh 1:14) er originalens ordlyd: ”Ordet ’tabernaklet’ blant oss”. Det kan være at det er dette som legitimerer Hebreerforkynnerens bruk av ”teltbildet”. Livet på jorda er midlertidig.

Paulus bruker også bildet: For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.
(2 Kor 5:1)
Dette er enda en understrekning av det midlertidige.

En teltnomade eller en pilegrim på vandring er absolutt et godt bilde på livet til en troende. Når jeg vil leve et slikt liv, må teltpluggene kunne trekkes opp når Gud ønsker det. Det betyr ikke at Gud vil at alle skal flytte seg over store geografiske områder. Når han kaller kan det være minst like vanskelig å løse teltpluggene og ta en prat med naboen som å reise til Moldova.

Dagens ’manna’:
    En troendes teltplugger må alltid sitte løst