Ikke flere spørsmål eller...? – en tid for alt *

ENGLISH
I det avsnittet jeg har studert de siste dagene, var det rom for mange spørsmål, og jeg tror Jesus likte når disiplene kom med spørsmål. 

Jeg er også overbevist om at det er sunt at det stilles spørsmål i troens verden. Spørsmål åpner for samtale, og samtalen tror jeg er minst like viktig for troen som det forkynnelsen er (1). 

Men da Jesus forberedte disiplene på tiden etter oppstandelsen, fortsatte han med å si:

På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om.
Joh 16:23a

Det er minst to mulige tolkninger på dette utsagnet: 

1. Jesus peker fram mot at mye ville falle på plass etter oppstandelsen og Den hellige ånd ville gi disiplene en ny innsikt. 
2. ‘Spørre’ er i denne sammenhengen ikke knyttet til det å stille spørsmål, men til det å be om. Altså ‘På den dagen skal dere ikke ha mer å be meg om’.

Det er flere grunner til at jeg foretrekker den andre tolkningen. 

• For det første fortsetter Jesus umiddelbart å snakke om bønn: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. 
• For det andre hadde Jesus fullført oppdraget og gitt alle troende adgang til Far. Det er altså Far vi skal be til. Mer om dette i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvem jeg skal ‘spørre’!

----------------------------------------
(1) Da Paulus oppholdt seg i Efesos hadde samtalen en viktig plass med stor effekt: «siden holdt han hver dag samtaler i Tyrannus-skolen. Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, jøder så vel som grekere.» Apg 19:9b-10
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse. 

Mange mennesker strever med å tro fordi de stiller feil spørsmål!

Jeg våger en sterk påstand i dag, og jeg tror det er bibelsk belegg for overskriften. Jeg vet at det er mange mennesker som ønsker å tro, men som ikke får det til. Til dere vil jeg gjerne si: «Unnskyld!». Jeg og andre troende kan ha bidratt til å skape forvirring, slik at du nærmer deg troen med feil spørsmål.

Det hender at jeg går i samme fella selv, for ofte tenker jeg «hva» jeg skal tro. Det blir feil utgangspunkt.

Jesus hadde stilt mannen som var født blind spørsmålet: «Tror du på Menneskesønnen?» Det gjorde at det ble lett for mannen å respondere med et riktig spørsmål:

Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»
Joh 9:35-36

Ned gjennom kirkens historie har striden rundt lærespørsmål oftest dreid seg om «hva» og ikke «hvem». Det blir veldig fort en avsporing, for det viktigste spørsmålet dreier seg ikke om hva, men om hvem. I sitt evangelium har Johannes klart å få fram kilden til troen. Den må være på plass før man går til innholdet. I samtalen med den samaritanske kvinnen ved brønnen sporet hun av med spørsmålet om «hvor» man skal tilbe, mens Jesu fokus hele tiden var «hvem» (1).

Da Jesu undervisning ble for radikal for majoriteten av tilhørerne og mange forlot ham, viste den nærmeste kretsen disipler at de hadde forstått noe viktig. På spørsmålet «Vil også dere gå bort?», svarte Peter:

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord»
Joh 6:68

Igjen ser jeg hvor viktig troens grammatikk er. Dette handler om spørrepronomen. Det finnes ikke en ordklasse som er irrelevant for troen. Når mennesker vil tro er det viktige pronomenet «hvem». Mange havner i troens grøftekant når fokuset blir hva og hvor i stedet for hvem.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvem jeg tror på!

-------------------------------------
(1) Historien står i Johannes 4  
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Kloke spørsmål

Jeg er oppdratt med påstanden: «Det finnes ikke dumme spørsmål». Kanskje påstanden heller burde vært: «Det er aldri dumt å stille spørsmål». For det er utvilsomt stor forskjell på spørsmålenes kvalitet. Det finnes kloke, veloverveide og begrunnede spørsmål og det finnes spørsmål i den andre enden av skalaen.

I Johannesevangeliet er det mange eksempler på begge deler. Og dagens vers hører absolutt til evangeliets «ti-på-topp»:

Noen i mengden sa da: «Vi har hørt i loven at Messias skal leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?»
Joh 12:34

Spørsmålet kommer fra noen i mengden som jeg tror hadde oppfattet veldig mye.

De hadde oppfattet at Jesus var menneskesønnen. De visste menneskesønnen er identisk med Messias. De forsto at Jesus med «løftet opp» mente at han kom til å dø. Og alt dette fikk de ikke til å stemme med den kunnskapen de hadde fra Skriften om at Messias skulle leve for alltid. Innvendingen deres var altså basert på teologisk innsikt. «Loven» som de refererer til er ikke begrenset kun til de fem Mosebøkene, men ble også brukt om alle de hellige jødiske skriftene – i dette tilfellet siktes det til Salme 89 og 110, Jes 9:7 og Esek 37:25. Siden Jesus skulle dø, måtte det være en annen enn ham som var menneskesønnen.

Det er fremdeles viktig når trosutsagn skal prøves, at de er begrunnet i Skriften og ikke i synsing og gjengs oppfattelse i opinionen. Bibelen sier at de som prøver en lære ved å granske skriftene har et «edelt sinnelag» (jfr Apg 17:11). Jesus oppfattet det, men det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ‘manna’:

Folk med edelt sinnelag kan ha gode trossamtaler.

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Slangemenneske

Jeg har aldri vært i nærheten av å kunne rose meg av å være slangemenneske i betydningen myk og elastisk kropp. Da de andre i klassen kunne stå med rette bein å ta hendene i gulvet – noen med hele håndflaten, var jeg glad dersom jeg nådde ned til knærne. Jeg drømte om å være slangemenneske.

Det finnes annen type slangemenneske som jeg derimot ikke drømmer om å være, men der har det nok hendt at tittelen har passet.
Slangen i paradis sa ikke Gud imot, men brukte følgende teknikk:

«Har Gud virkelig sagt…?»
1 Mos 3:1–8

Når det Gud har sagt ikke passer meg, er det en stor fristelse å bli ”slangemenneske” og spørre ”Har Gud virkelig sagt?”. Slangemennesker er ikke farlige når de representerer verden, men jeg er bekymret når de (i likhet med megselv) representerer ”paradis”. Det betyr ikke at jeg mener at det er feil å stille spørsmål om eller diskutere hva Gud har ment. Dette handler om å stille spørsmål ved noe som jeg innerst inne vet er riktig. Slangen visste hva som var rett, men utfordret det likevel.

Når Gud spør

Vi hører ofte om mennesker som stiller Gud spørsmål - og av og til stiller vi spørsmål om vi synes vi har god grunn til å stille. Men også Gud kan stille spørsmål, og jeg tror han gjør det i dag

1. Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? (Apgj. 9:4)

Her stiller Gud Saul, han som ble hetende Paulus - til ansvar for sine handlinger. Det hender Gud gjør det dramatisk som her, men også i dag taler han til mennesker og spør: 

Hvorfor tar du ikke imot min frelse?

2. Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? (Jes. 6:8)

Jesaja ser synet av Gud og får et helt spesielt kall. Hans respons er: "Se, her er jeg, send meg!"

Han stiller fortsatt slike spørsmål. 

Er det dette du hører?

3. Hva vil du jeg skal gjøre for deg? (Matt. 20:32)

Jesus sier dette ved flere anledninger. Det er med andre ord ikke alltid et spørsmål om hva vi kan gjøre for ham, men hva vi gir ham lov til å gjøre i våre liv. 

Hva vil du at han skal gjøre for deg i dag?

4. Hvem sier dere at jeg er? (Mark. 8:29)

Jesus ønsket en bekjennelse fra sine medvandrere. Det gjør han i dag også. 

Hvem sier du at Jesus er?

5.Hva er det du har i hånden, Moses? (2. Mos. 4:2)

Det var staven Moses støttet seg til. Da han overlot den til Gud ble den forvandlet til et redskap som kunne gjøre mirakler. Det kan være Gud spør om noe som i vår makt kun forblir noe hverdagslig, men som overlatt til Gud kan utføre under. 

Hva er det du har i din hånd som Gud kan bruke i sin gjerning?

6. Kan disse ben bli levende igjen? (Esek. 37:3)

Esekiel fikk dette spørsmålet da han så utover en dal full av skjeletter. Dalen symboliserte det jødiske folks åndelige død. Gud ser på Norge. Han ser at det er mange "døde ben i dalen" - mennesker som engang var levende i sin tro, men hvor Gudslivet har dødd. Kan disse ben bli levende? 

Er det liv i deg? Tror du at Gud kan gjøre noe i land og folk?

Lista med spørsmål kunne vært mye lenger. 

Hvilke spørsmål stiller Gud til deg og hva svarer du?