Tidligere i dag leste jeg en herlig og ærlig ‘jule’ betraktning
av Arnt Olav Klippenberg som jeg har fulgt på Facebook i mange år fordi han
skriver om emner som interesserer meg. Overskriften:
«Hvorfor finnes det i det hele tatt noe – og ikke ingenting?»
Jeg har også lagt
inn en kort betraktning i kommentarfeltet hans, men innlegget fikk meg også
tenke på den svenske agnostikeren Pär Lagerkvist. Hans ærlige tilnærming til
eksistensen til en mulig skaper, en ‘igangsetter’ viser et oppriktig ønske om å
tro:
«Hvem har kastet sin ånds spydspiss gjennom mørket, hvem er spydkasteren?
Det er jeg, den som er gjennomboret av spydet, som spør.»
I boka ‘Gjest hos virkeligheten’ beskriver Pär Lagerkvist et
møte på Frelsesarmeen – et møte som framstår som lett gjenkjennelig for en som
er oppvokst med bevegelsen. Jeg vet ikke om forfatteren oppsøkte møtet på grunn
av sin egen åndelig lengsel, eller om det var for å hente stoff til boka.
Jeg håper at jeg bevarer min egen lengsel etter å søke
dypere ned i mysteriet: 'Guds ånds spydspiss'.
Jeg ser i hvert fall Guds ånds
spydspiss nå til mennesker – der andre voldelige spydspisser knuser både bygninger
og mennesker. Midt i det ‘kaoset’ er det stadig flere som søker han som på
skapelsens morgen steg ned i ‘kaos’ for å skape ‘kosmos’. Ordene ‘Det skal bli
lys!’ startet det hele mens Guds Ånd svevde over mørket og dypet.
Det er det sanne lysets komme vi feirer nå i julen – oftere
enn på flere år ser jeg flere og flere unge bli truffet av ‘Guds ånds spydspiss’.
Natt til i dag, tror jeg det var Guds ånd som talte til meg mens jeg sov og jeg
våknet med setningen: ‘Siste kapittel er ikke skrevet!’ – det var andre ting som
også ble sagt, men det må fordøyes før det eventuelt deles. Vårherre har
kontroll!
Postet på FACEBOOK