Idealet og virkeligheten

Etter å ha opplevd motstand fra ”sine egne” i hver eneste by, kom Paulus og Silas til Berøa. Også der fulgte de ”tradisjonen” med først å oppsøke synagogen og forkynne der:

Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika
Apg 17:11a

Det er morsomt å se på begrepet ”edlere sinnelag” som kommer fra den greske ordstammen: εὐγενής (eugenes – sammensatt av ”god” og ”født/gen”). Hva var den holdningen som fikk Lukas til å konkludere med at disse jødene var ”godt født”? 
Ganske enkelt det faktum at ”de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.” Idealet for en god jøde var nettopp ”åpenhet mot Ordet” og gransking av skriftene for der å finne ut om en lære var fra Gud. 

Sannsynligheten er stor for at jødene på de andre stedene hadde samme idealet, men det er ikke alltid et virkeligheten stemmer med idealet. Det sliter jøder med, og det sliter Jostein med. Samtidig er det uhyre viktig at idealene mine er forankret i skriften. Derfor er drømmen at livet mitt skal tåle lyset fra Ordet og at lyset skal hjelpe meg å justere. Jødene i Berøa klarte det en stund, men så ble også de påvirket av sine ”egne”. Vi føler oss trygge sammen med våre ”egne” for vi har samme utgangspunkt; vi er ”godt født” (les: gjenfødt); vi har de samme ”genene” (les: åndelige gener) og bør derfor også ha det samme sinnelag som Kristus (Jfr. Fil 2:5).

Slik er ikke alltid virkeligheten, verken for meg eller mine ”egne”. Det kan bli bråk av sånn (jfr Apg 17:13). Justeringspunktet er å ta imot ”Ordet” og granske ”skriftene”.

Dagens ’manna’:

Jeg ønsker å være preget av Kristi sinnelag.

--------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Gowans & ?

Dersom du har bakgrunn i Frelsesarmeen er det mulig at du allerede har plassert ”Larsson” i overskriften* - men i dag vil jeg lage et annet par. Bakgrunnen er setningen:

så gjør nå min glede fullkommen
Fil 2:1–10

Det er Paulus som kommer med denne anmodningen, og jeg er overbevist om at det som ville gjort Paulus sin glede fullkommen, er det samme som ville gjort John Gowans sin glede fullkommen. I avsnittet beskriver Paulus Jesu sinnelag. Dersom filipperne ville vise det samme sinnelaget ville det gi apostelen ”fullkommen glede”.

Jeg har hatt æren og gleden av å tolke General John Gowans ved flere anledninger, og jeg har også vært tilhører en rekke ganger. Han er en utrolig flott forkynner, og nesten alle hans taler ender opp med ”Kristuslikhet” – han uttrykker det slik i en av sine sanger:

Å bli lik Jesus, det håpet fyller meg
Hver tanke, handling, ord, må vise hva jeg tror
Å bli lik Jesus, det håpet fyller meg
Hans Ånd vil hjelpe meg å bli lik ham.

Gowans & Paulus – det er ikke så dumt par det heller!

* John Gowans og John Larsson skrev en rekke musikaler sammen – og ble henholdsvis Frelsesarmeens 16. og 17. verdensleder (General)

«Jeg har noe å si deg.»

Det hender nok ganske ofte at en samtale åpnes på denne måten. Og - når noen henvender slik til meg, vet jeg at det kommer noe viktig. Ofte er det av alvorlig karakter.

Jeg kan tenke meg at Simon, verten i det fine selskapet, må ha kjent uro da Jesus begynte slik….
Det var Simons holdninger Jesus tok tak i.

Det er så alt for lett å kjenne seg selv igjen i disse holdningene. Det er så lett å sette merkelapp på mennesker: Kvinnen = prostituert, Jesus = naiv som slipper kvinnen innpå seg osv.

Jeg skulle ønske at Jesus slapp å ta meg til side og si: ”Jostein, jeg har noe å si deg!”, men jeg er redd for at han blir nødt for å gjøre det igjen og igjen. Så lenge jeg ønsker at han skal prege mitt liv ligger det en forsikring og trøst i dette også. Når jeg kommer ut av kurs, vil han korrigere.

Beretningen om Simon og kvinnen som fikk syndene tilgitt står i Lukas 7:36-50