Et sterkere vitnesbyrd

Vitnesbyrdet har stått sentralt de siste dagene. Å dele vitnesbyrd er å dele liv. Derfor er det ikke så rart at Gud, livgiveren, selv vitner:

• Paulus nevner at Gud vitner gjennom skaperverket og menneskenes samvittighet (1).
• Markus avslutter sitt evangelium med Guds vitnesbyrd: Disiplene «gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte» (2).
• Lukas bekreftet også at dette er Guds måte å vitne på: Herren «selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under han lot skje ved deres hender» (3), og
• Hebreerforkynneren følger opp: Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger og ved å dele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje (4).

Når det gjelder Johannes, er han også opptatt av Guds vitnesbyrd – og at dette primært er om Sønnen:

Om vi godtar vitnesbyrd fra mennesker, er Guds vitnesbyrd sterkere. For dette er Guds vitnesbyrd: Han har vitnet om sin Sønn.
1 Joh 5:9

Det er mye mulig at Johannes også tenker på gjerningene som Jesus gjorde, for han tar med «Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld» (5). Men da hadde han sannsynligvis brukt en annen preposisjon enn ‘om’. Jeg tror at Johannes primært sikter til to ting:

• Røsten fra himmelen som bekrefter at Sønnen har herliggjort Farens navn (6) og ved
• Sønnens integritet og herlighet (7)

Og når oppdraget er fullbrakt kommer Guds vitnesbyrd gjennom oppstandelsen.

Det jeg tar med meg inn i denne dagen er at et vitnesbyrd der Gud blir herliggjort, er et sterkt vitnesbyrd. 

Dagens ‘manna’:

Vitnesbyrdet skal herliggjøre Gud (8)

---------------------------------
(1) Rom 1:19-20 & Rom 2:14-16
(2) Mark 16:20
(3) Apg 14:3
(4) Hebr 2:4
(5) Joh 14:11
(6) Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.» Joh 12:28
(7) Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1:14
(8) Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen. Hab 2:14
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Det tar tid

Det er ingen snarvei til modenhet. Mens jeg bekymrer meg over hvor seint jeg vokser, er Gud opptatt av hvor sterk jeg vokser. De som kjenner meg, vet at jeg liker å snekre. Jeg er fornøyd når jeg får tak i trevirke som har vokst seint. Det er solid, har tyngde og tåler belastning.

han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.
Fil 1:6

Det er ingen vekst uten forandring, ingen forandring uten frykt eller tap, og intet tap uten smerte, skriver Warren. Som gutt hadde jeg rett som det var smerter i muskler og skjellett – på godt stavangersk kalte mamma det for ”Vokstraflåg” – vekstsmerter. Jeg har lurt på hvor ordet flåg kommer fra, men kanskje det har sneket seg inn i dialekten fra engelsk? Flog definitivt forbundet med smerte – det betyr å piske. Hvis jeg vil vokse som Guds barn, må vi være villige til å tåle vekstsmertene.

For synet venter på sin fastsatte tid,
det vitner om enden, og det lyver ikke.
Om det drøyer, så bare vent!
For komme skal det, det kommer ikke for sent!
Hab 2:3

Dagens ’manna’

Gud har det aldri travelt, men han kommer alltid tidsnok.

--------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 28 av 40 (12 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK 1. april 2025

Kollektiv hellighet

Det er vanskelig å slippe tempelallegorien - ikke minst fordi den brukes både individuelt og kollektivt nivå. Det er ikke bare vi som enkeltmennesker som hver for oss er et Herrens tempel, men sammen utgjør de troende et tempel:

For Guds tempel er hellig, og dette tempel er dere.
1 Kor 3:17

Peter følger opp denne tanken:

Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus.
1 Pet 2:5

En av farene med jakten på hellighet er at vi kan bli for "innadvendte": ”jeg” søker velsignelsen, ”jeg” kjemper kampen, ”jeg” alene med min Gud. En titt i hellighetsseksjonen i Frelsesarmeens sangbok (fram til 2010) bekrefter dette fokuset. Det er et svært viktig aspekt, for all forandring begynner med den enkelte, men det er ikke målet. Guds nærvær skal strømme fra det aller helligste gjennom den troende til de ”helliges samfunn” til verden. Slik at det endelige målet nås:

For jorden skal fylles
med kunnskap om Herrens herlighet,
likesom vannet dekker havbunnen.
Hab 2:14