Men vi er i slekt . . .

Magna og jeg er så heldige at vi får feire pinse sammen med ca. 100 deltakere på "PINSEFEST" på Sommarøy - snøværet har gitt seg, og Den hellige ånds nærvær gjør at vi tør opp. 

Det at vi i pinsen feirer at Gud har sendt oss sin Ånd er ikke bare en feiring av en høytid, for det er enda viktigere at det er virkelighet hver eneste dag for den som vil leve sammen med Den hellige ånd.

Gjennom å motta Den hellige ånd, sier jeg også takk til slektskap med Gud - det er en nesten ufattelig tanke. Paulus grublet også over dette:

"Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken."
Romerbrevet 8:29

Det Gud på forhånd har bestemt er at "Alle dem som tar imot Jesus gir han rett til å bli Guds barn" (Johannes 1:12) da blir Jesus vår storebror... det at jeg kjenner Guds ånd i mitt indre bekrefter slektskapet selv om vi av og til kan føle oss som "stygge andunger".

- noe også Gowans har grublet over i et av sine mange vers. Ønsker deg en velsignet pinse!

Velsignelsen ved å gi

Selv om jeg postet noen tanker på Kristi himmelfartsdag, deler jeg noen tanker inn for helgen også - og gleder meg til møtet i morgen kveld.

Jeg skrev en bok om velsignelsen ved å gi i 2015. Den inneholdt personlige vitnesbyrd om at Gud aldri blir noen noe skyldig. Jeg kunne fulgt opp med erfaringer fra de siste åtte årene også.

Men selv om det å ha masse erfaringen med at det åndelige prinsippet som ligger i raushet når det gjelder forvaltning av materielle goder fungerer, blir det farlig dersom motivasjonen for å gi er at jeg skal bli rikere på jordisk 'rikdom'. Jeg blir fort 'fattig' dersom jeg forventer å få noe igjen når jeg gir.

Ja da - Gowans har noen vers om dette også - og om en uke er det pinse som minner oss om Guds grenseløse raushet åpenbart ved at han sendte Den hellige ånd til oss. Jeg gleder meg til det - og mens jeg venter får jeg kraft! Derfor taler jeg om ventingens kraft i morgen kveld. 

Velsignet helg!

Kristi himmelfartsdag

I går var Bjørn Tore Hovland det musikalske innslaget på nasjonalfesten i Kragerø. Han ga oss flere vakre tolkninger fra våre nasjonale sangskatter. Jeg hadde bedt ham finne en sang om «inkludering» rett før andakten, og jeg visste ikke hvilken sang han hadde valgt før han ankom og ville synge: «Du er innbudt til bryllup i himlen». 

Jeg tror ikke jeg hadde kommet på den sangen selv, men så straks at «innbydelsen» gjelder alle, og tok med meg sangen inn i andakten.

I dag er det «Kristi himmelfartsdag» - og igjen blir vi minnet om «himmelen». Jeg har svart «ja» til innbydelsen, men vet lite om hvordan det blir. Jeg vet at det er et «sted» og at Guds bolig skal være blant menneskene. I Gowans-verset «Utsikter», som jeg delte på 1. påskedag, var det en linje hvor han også gir uttrykk for mangelen på kunnskap:

   Jeg skulle nok ønske meg
   mer informasjon
   om det kommende livets
   fulle pensjon!

I verset som jeg har spart til denne dagen, tar Gowans opp tråden – med glimt i øyet, som så ofte før. Med ønske om en velsignet «Himmelfartsdag» både i den kirkelige kalender og når din og min dag kommer.

Ingen blir vist bort!

Dagens Gowans-vers er et av diktene hans som ble en virkelig utfordring å kle i en norsk språkdrakt. Derfor måtte det hvile noen dager mellom hver gang jeg tok det fram. 

Da jeg endelig kom i mål en sen kveld i begynnelsen av denne uka, bestemte jeg at det skulle være helgens vers. Det ble bekreftet da jeg i morges leste dagens bibelord i leseplanen hvor dette står:

   Dere skal søke meg, og dere skal finne meg.
   Når dere søker meg av et helt hjerte,
   lar jeg dere finne meg, sier Herren.
   Jeremia 29:13-14a

Det kjærlighetsunder som Guds grenseløse nåde er, favner så bredt at ingen som oppriktig søker det blir vist bort! Alle er inkludert – også jeg.

Jeg har ofte samtaler med mennesker som i det ene øyeblikket tror det er sant – i hvert fall for alle andre, ettersom de i neste øyeblikk ikke klarer å tro det for seg selv. Guds «STORsinnethet» er nettopp så STOR at den favner deg også! Gi deg selv og Guds nåde en sjanse.

Guds makt ved lovsang

Sommeren 1975 leste jeg boken "Guds makt ved lovsang" av Merlin Carothers.* Den gjorde sterkt inntrykk på meg. Dersom det var naturlig for de første disiplene å lovprise både i fengsel, under forfølgelse, nød, angst og sykdom, skjønte jeg at lovprisning kanskje er viktigere for dem som gjør det, enn for ham som får den - (selv om jeg tror hans farshjerte liker å høre min kjærlighetserklæring).

Jeg tror også at det gjør noe med den onde. Det beskrev jeg slik i det siste verset i en sang jeg skrev for noen år siden:

Hver gang Guds barn kommer sammen
Må den onde flykte bort.
Og når lovsangstonen lyder
Har han spilt sitt siste kort.
Herrens kropp er kommet sammen,
Den fornyes av Guds ord.
Det blir liv i alle lemmer;
Liv som bringer håp på jord!**

Men siden mine tanker innfor helgen den siste tiden i stor grad knyttes til et Gowans-vers, er det ikke overraskende at han også har noen tanker om dette temaet.

Velsign Herren, min sjel!

Alt som i meg er,

velsign hans hellige navn.

Salme 103:1

* Jeg nevner Merlin Carothers i refleksjonen HALLELUJA fra 2010

** Se hele sangen: Et under på vår jord