Som en gutt i en godtebutikk

I går avsluttet vi et to dager kortkurs om forkynnelse. Det var Johannes som stod i fokus, og jeg stortrives når jeg kan undervise om de mange lagene i evangeliet. Jeg føler meg som en gutt i en godtebutikk.

I tillegg gledet jeg meg over Wenche, Elin, Rune og Janne som i sterk grad bidro til at det ble et flott kurs. I og med at dagens preketekst er Joh 12:20-31, var det naturlig å trekke fram talen Andre A/S
Det flotte med Johannes er at undrene, samtalene og hendelsene han har med understreker at Guds frelse gjennom Jesus gjelder alle. De tre hendelsene hvor Andreas fører mennesker til Jesus gir oss en pekepinn på hvor det er fornuftig å investere:

• Først familie og venner
• Barn
• Fremmedkulturelle

Dagens ’manna’:

Jeg vil investere i ”Andre A/S”

PS vender tilbake til Hebreerbrevet i morgen.

Eder og besvergelser

Litt av en overskrift som ikke umiddelbart leder tanken hen på noe positivt. Men det kommer an på sammenhengen, og hvem det sverges ved:

Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved.
Hebr 6:13

Her startes det en spennende tankerekke. Det kan tyde på at leserne stod i en tradisjon hvor et løftes gyldighet var avhengig av størrelsen på den ’person’ eller ’skikkelse’ det var sverget ved. Jo større autoritet, dess større sjanse for at løftet ble oppfylt. Jeg har tidligere her i bloggen sitert Anselm av Canterbury som i sitt ontologiske gudsbevis velger å kalle Gud: ”Den-om-hvem-intet-større-kan-tenkes”. Implisitt ligger det at hver tanke jeg tenker om Gud begrenser hans storhet*.

Det var kanskje det Hebreerbrevets forfatter også innså, og dermed er det lettere å forstå hans argumentasjon. Når Gud sverger har han ikke noe valg annet enn å sverge ved seg selv. Siden han er størst må løftet før eller siden gå i oppfyllelse. Hvis ikke blir han en løgner, og hvem tør å lyve når man er under ed?
Ikke så rart at amerikanerne har tatt med både bibelen og ”so help me God!” når det sverges eder i innsettelser i embeter eller i en rettssal.

Kanskje det er det at jeg hele tiden blir tvunget til å tenke som gjør Hebreerbrevet så fascinerende? Eller er det regelrett fordi det er Guds ord?

Dagens ’manna’:

Det inspirerte ord vil utfordre både hjerne og hjerte

_________________________________________
* Se: Det ufattelige og Hvor stor er Gud?

Invictus

I jula så jeg filmen ”Invictus” for første gang. Det var ingen ulempe at jeg har Nelson Mandela som et av mine største nålevende forbilder.

Tilgivelse og forsoning var sentrale begrep i Mandelas lederskap og med slike verdier lyktes han i å skape en samlet nasjon.

Å ha gode forbilder er en god medisin mot likegyldighet:

Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.
Hebr 6:12

Dermed har forfatteren introdusert et tema som senere vies et helt kapittel. Vi trenger troverdige forbilder med tro på Gud, tro på oppdraget og tro på et kall. Det er umulig å forholde seg likegyldig til slike menneskers vitnesbyrd. Og unngår jeg likegyldigheten blir jeg uovervinnelig.

Dagens ’manna’:

Som kaptein over min egen sjel overlater jeg kontrollen til Mesteren