Selvbedrageri

Henrik Ibsen ville heller kalt det livsløgnen. Hovedspørsmålet han drøfter i stykket «Vildanden» er:  
«Vil mennesker få det bedre hvis ubehagelige sannheter om livet deres kommer fram?». 

Dr. Relling mener «Nei» og kommer 
med sin teori som er et av Ibsens best kjente sitater: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

Selv om jeg mener at Ibsen har rett i mye, tror jeg at den lykken som oppleves ved en livsløgn i beste fall er kortvarig.  

Jeg prøvde den strategien da jeg var ganske ung. «Det kan da ikke gjøre noe fra eller til», tenkte jeg, og gikk på kompromiss med den indre overbevisningen.
 
En psykolog ville sannsynligvis forklart utfordringen med min indre overbevisning som et problem med et for stort over-jeg, og kanskje han også ville skylde på en streng religiøs oppdragelse. Men for meg handlet det egentlig ikke om frykt for Guds vrede i det hele tatt. Jeg trodde, og tror fremdeles, at hans vrede begrenser seg til gjerninger som er ødeleggende for mine medmennesker. Jeg var og er overbevist om at han bryr seg om meg og vet hva som er best for mitt liv. Men - om jeg er en dårlig forvalter av livet, tror jeg bare han sukker for seg selv, og sier: «Stakkar Jostein, han burde visst bedre og dermed hatt det mye bedre!»

Og det var akkurat slik jeg begynte å tenke. «Når jeg vet bedre, hvorfor forsøker jeg da å ‘forhandle’ meg bort fra det beste alternativet?». Det ga meg en enorm lyst til å leve det nye livet i ham, vandre i lyset og la være å fornekte det som river ned i stedet for å bygge opp.

Disse tankene er knyttet til dagens vers:

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
1 Joh 1:8

Så enkelt og så sant. Det er kun jeg som taper på mitt selvbedrageri. Menneskets problem er at et tilbud om å få en ny start uten selvbedrag, blir oppfattet som fordømmende. Det er egentlig et tilbud om hjelp med noe som de fleste er klar over at ikke er greit å leve med.

Dagens ‘manna’:

Rellings medisin eller Guds? For meg er valget fortsatt veldig enkelt.

--------------------------------------------
(1) Illustrasjonsbildet er fra utstillingen «Ibsens hatter» på Venstøp sist sommer. Der besøkte vi også på mørkeloftet, stedet hvor de mørke hemmelighetene skjuler seg.
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

De fire store

Begrepet "De fire store" ble innarbeidet som et PR-stunt fra Gyldendal. De fire store i norsk litteratur, er unektelig store, selv om flere av deres mer eller mindre samtidige sikkert kunne tatt opp kampen.

For noen år siden hadde jeg moro av å lage noen lister med fire store innenfor litteraturen – og det kan godt være at jeg kommer tilbake til dette ”pusleriet” når hverdagen blir litt mindre hektisk.

Om jeg skulle velge ”de fire store” bøkene i Bibelen, ville Romerbrevet definitivt være blant de fire. Om jeg skulle velge ”de fire store” kapitlene i Bibelen, ville Rom 8 være en selvfølgelig kandidat. Og i dag er det fire store vers fra det kapittelet som er dagens tekst. Jeg tar dem med uten kommentar:

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, fordi den sto maktesløs på grunn av vårt kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik vårt kjøtt og blod vil, men slik Ånden vil.
Rom 8:1-4

Å være seg selv nok

Jeg vet ikke om Ibsen er opphavsmann eller bare benyttet ’å være seg selv nok’ i Peer Gynt. Poenget er i hvert fall at den menneskelige egenskap er ’å være seg selv’, mens trollene dyrker egoismen og føyer til ’nok’. Uansett blir det betraktet som en trollete og lite attråverdig egenskap å være seg selv nok.

Samtidig er det noen områder hvor det kan være greit ’å ha nok med seg sjøl’:

”Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?”
Matt 7:1–5

I denne sammenheng kan jeg bruke et annet begrep som endres i positiv retning ved å tilføye ett ord. Når en ”bror” er i vansker på grunn av ei ”flis” er det viktig ikke viktig ’å bry seg’, men ’å bry seg om’!

Tvert imot - den eneste måten å sette spor på

Når du kommer til Oslo er det veldig sannsynlig at du tar en tur på Karl Johan. Da går du i sporene til mange kjente mennesker, og noen spor er mer synlige enn andre. I elleve år spaserte Henrik Ibsen daglig fra Albinsgate via Nasjonalteateret til Grand Cafe og for fire år siden ble 50 sitater lagt ned i fortauet langs denne ruta. Det er artig å gå der og gjenoppfriske minner fra norsktimene på skolen. 

Jeg savner et sitat:
Henrik hadde vært syk i lengre tid. En søster kikket inn til ham en morgen: ”I dag ser du bedre ut, Henrik!” sa hun. ”Tvert imot!” svarte Henrik og døde.

Pussig sammentreff, men det sier ganske mye om Ibsen. Mange av stykkene hans handler om å stå for noe og ta konsekvensen av det man mener og tror. Det er kanskje hans eget livsmotto som kommer til uttrykk i Brand: "Det, som du er, vær fuldt og helt og ikke stykkevis og delt" – I så fall er ”Tvert imot!” et verdig punktum på et liv, og et passende tilsvar til noe som sannsynligvis var et velment spill for å oppmuntre.

…for det handler om å være helhjertet. Jeg fascineres av mennesker som går 100% inn for det de står for. I de siste månedene har jeg igjen latt meg inspirere av Samuel Logan Brengle. Her er hans hjertesak: 

”Det er helligheten… vi må ta vare på. Hvis ikke forråder vi salvasjonister det vi ble betrodd. Vi mister vår fødselsrett og opphører å være en åndelig kraft på jorden. Vi vil ha navn av å leve og likevel være døde, herligheten vil forsvinne, og vi blir lik Samson med avklippet hår, akkurat som andre mennesker.”

Brengle lærte og levde fullt og helt. Derfor var han ikke akkurat som andre mennesker. I dag handler det om å være helhjertet: ”Og dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel”(1)
…og når du og Gud har funnet hverandre, blir du litt ”tvert imot”. Sammen setter dere spor der dere går.
-------------------------
(1) 5 Mosebok 4:29-31
Publisert i Krigsropet #37 2010 - PDF

Forfatterens signatur

Jeg har ingen bøker signert av Henrik Ibsen. Autografen er tatt med som illustrasjon. Selv om jeg er veldig interessert i bøker, har jeg ikke vært spesielt opptatt av å få signerte eksemplarer, men noen er det blitt.

Når jeg lytter til musikk leter jeg etter komponistens ”signatur” i verket og slik kan jeg også jakte på forfatterens signatur i teksten. Det er også spennende når jeg leser Bibelens bøker. En slik signatur kan f. eks. være en bemerkning som ikke er interessant for hendelsesforløpet. Påskeberetningen slik den er gjengitt av Markus har en slik ”signatur”:

En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
Mark 14:51-52

Denne lille bemerkningen er egentlig bare interessant for den unge mannen, og jeg tror det var Johannes Markus. Tenk å få skrive seg selv inn i denne dramatiske beretningen. ”Så nær var jeg!”

Jeg er glad for at jeg også har "skrevet meg inn" i det som skjedde på langfredag. Da Jesus døde for alle, var jeg inkludert. ”Så nær var jeg!” og så nært er dagens budskap.

Ibsen-sitat

Nå kan du spasere på Ibsen-sitater i Oslo sentrum. Jeg har gjort det ofte de to siste årene. Mange av sitatene vekker minner når jeg tar tid til å lese dem. Dersom vi ble "hørt" i lekser som kun var delvis innlært, pleide en av lærerne mine sitere: "Det, som du er, vær fuldt og helt og ikke stykkevis og delt", men han byttet ut "er" og "vær" med "lær".
Mye av det Ibsen skrev har bibelske paralleller:

Helhjertet skal du være i forholdet til Herren din Gud.
5 Mos 18:9–14

Israelsfolket fikk bud om dette før de skulle innta landet som Gud hadde lovet dem. Jeg tror at det å være helhjertet er en nøkkel til oppfyllelse av Herrens løfter.