Viser innlegg med etiketten Jona. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jona. Vis alle innlegg

tirsdag 11. november 2014

Er en profeti bindende?

Spørsmålet er relevant fordi Johannes uttrykker seg på en måte som kan tolkes som bindende:
For dette ordet av profeten Jesaja skulle bli oppfylt:
Herre, hvem trodde vårt budskap,
hvem ble Herrens arm åpenbart for?
Derfor kunne de ikke tro,
Joh 12:38-39b 
Jesus sa også at ord kan binde eller løse (se f. eks Matt 18:18), men det er også mye som tyder på at mennesker kan ta imot det de hører og gjøre noe med det slik at det påvirker profetien. Jonas budskap til Ninive er et eksempel på det. Han bar fram et budskap om at byen skulle ødelegges som førte til omvendelse og bot slik at byen ble spart (Jona 3).

Med andre ord kan utfallet av en profeti påvirkes av måten den blir tatt imot på. Det som utfordrer meg i dagens vers, er ikke selve profetien, men kommentaren til Johannes: «Derfor kunne de ikke tro!» Tross alt var det noen som trodde, men ikke alle. Derfor tror jeg han valgte å referere til dette verset, ikke bare som en trøst for den vantro som møtte Jesus mens han levde, men også for de situasjonene hvor kristne opplever at evangeliet blir avvist til enhver tid.

Når Johannes avslutter Åpenbaringen med å sitere Jesu løfte: «Ja, jeg kommer snart», responderer Johannes: «Amen. Kom, Herre Jesus!» - han gjorde noe med det han hørte.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil gjøre noe med det jeg hører!
----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 23. august 2011

Jona-problemet

Jona kjente Guds karakter veldig godt, og det var egentlig det som var hele ”problemet”. I tillegg må Jona ha hatt sterke formeninger om at han selv var en veldig dyktig formidler.

Historien bekrefter at det må han ha vært. Motstrebende klarte han å formidle til befolkningen i Ninive at Gud var lite fornøyd med deres atferd og at han derfor kom til å ødelegge byen. Det var det Gud hadde bedt ham om, men Jona sa ingenting om sin kjennskap til Guds karakter. Burde han ha formidlet det også?

Hadde han gjort det, ville han ikke ha ”mistet ansikt” da Gud valgte å spare byen fordi folket angret sin og søkte nåde. Da ville Jona neppe oppført seg på en måte som vi som lever i ”nådens tid” ser på som kritikkverdig.*

Det jeg tar med meg videre inn i dagen er at selv om Gud ber meg om å bære fram et tungt budskap, skylder jeg fortsatt å gjøre oppmerksom på det jeg har fått åpenbart av Guds karakter. Det er når jeg skjuler en viktig del av sannheten at jeg ”mister ansikt”.

* Jona 4

onsdag 6. oktober 2010

Hvalfangst

For noen år siden var det belastende å være nordmann i utlandet – muligens med unntak av i Japan. Det var nesten umulig å føre en samtale uten at emnet "hvalfangst" ble berørt. Fokus ble kraftig forskjøvet.

Sånn er det muligens i historien om hvalens menneskefangst også. De fleste tenker på hvalen når de hører navnet Jona. Men det handler om noe mye viktigere enn Jona som overlevde i hvalfiskens buk. Jona hadde nemlig et budskap å forkynne. Noe han vegret seg for og forsøkte å rømme fra. Han skulle forkynne domsord over Ninive. Han må ha vært en Gudbenådet forkynner, for budskapet hadde en umiddelbar effekt:
    Da trodde folket i Ninive på Gud. De lyste ut faste og kledde seg i botsdrakt, både store og små.
    Jona 3:1–6
Til og med kongen gjorde bot, og Gud så i nåde til byen.

Hva er det som forskyver fokus slik at så mange mennesker velger bort Gud i 2010? Hvorfor skapes det ikke tro? Er det for mange profeter som har buklandet i et eller annet uhyre?

lørdag 24. oktober 2009

Botsdrakt

Når du ser ordet ”Botsdrakt” er det mye mulig at du tenker på det gamle botsfengselet og et stereotypt bilde av fangedrakten. I religiøs sammenheng blir det å kle seg i ”sekk og aske” betraktet som en botshandling.

Jeg har bare sett det med egne øyne en eneste gang. Mine foreldre var rause og åpnet ofte hjemmet vårt for ”tilfeldig forbipasserende”. I Tromsø hadde presten ved en psykiatrisk institusjon ringt om en ”pasient”: ”Han er ikke syk – han tar bare sin religion mer på alvor enn folk flest – kan dere hjelpe ham?”
Karen hørte hjemme på en annen kant av landet, og derfor ble han boende hos oss noen dager mens formalitetene rundt hjemreise ble ordnet. En av dagene skulle ungdommene synge på kvinnemøtet. Midt under møtet ble døra fra lillesalen slått åpen – alt ble stille. Der stod mannen kledd i sekk og med aske i sitt lange hår. Stille gikk han opp midtgangen, vendte seg mot forsamlingen, løftet hendene og sa: ”Bered dere til å møte Gud!” – så forlot han salen like stille som han kom inn. Det gjorde i hvert fall inntrykk på forsamlingen (og meg) – og noen ganger gjør det også inntrykk på Gud:
    Saken kom også kongen i Ninive for øre. Da reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i botsdrakt og satte seg i støvet.
    Jona 3:1-10
Kongen og hans folks ydmyke respons på Jonas forkynnelse, fikk Gud til å endre sin plan. Boten har en plass i Guds rike – også sett gjennom Jesu kors.
Det skriver jeg mer om i morgen – Ha en velsignet dag!

fredag 14. august 2009

”Rett til forandring forbeholdes”

Jeg pleide alltid å få dette med i menighetens månedsprogram. En liten forsikring dersom noe uforutsett skulle dukke opp. Det har hendt at jeg har vært nødt til å gjøre en endring. Noen av forandringene var ikke alltid like populære hos alle. Da er det godt å ha en Gud som ikke forandrer seg – eller har vi det?

Jona opplevde at Gud forandret plan – ja, han forutså at han kom til å gjøre det:
    ”For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du kan endre din plan”
    Jona 4:1–11
Det var derfor han forsøkte å rømme fra befalingen om å profetere over Ninive. Gud forandrer ikke karakter – det er derfor han kan endre en beslutning når menneskene omvender seg. Det er på grunn av hans nåde, barmhjertighet, langmodighet og rikdom på miskunn at vi fortsatt lever i en nådetid. Jeg håper at jeg som har funnet nåde, kan klare å få flere til å ta imot den samme nåden mens det ennå er tid.