Viser innlegg med etiketten Bot. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bot. Vis alle innlegg

søndag 25. oktober 2009

En sånn som mamma fikk?

Det er ikke lett å holde noe skjult dersom et barn har del i hemmeligheten. Følgende episode er en morsomhet i vår familie: Jeg hadde et ærend i sentrum med fireåringen vår på ”slep” – det føltes i hvert fall slik, for vi fikk knapt med tid. ”Vi må skynde oss ellers får vi parkeringsbot!”, sa jeg. Fireåringens oppklaringsspørsmål kom kontant: ”En sånn som mamma fikk?”. Det som skulle være en hemmelighet mellom mor og datter ble til en munterhet. Likevel - det er aldri hyggelig å få bot, eller ”forenklet forelegg” som det vel heter på fagspråket..

I dag er det ”Bots- og bededag” (1). Om du kommer inn i et Frelsesarmélokale vil du finne et bønnested som kalles botsbenk. Vi som har gjort Frelsesarmeens oppdrag til vårt har et litt ambivalent forhold til navnet, og mange steder brukes andre navn: Bønnealteret, nådestolen eller ganske enkelt alteret. I den grad navnet ”botsbenk” ikke utelukker at stedet også kan brukes til generell bønn og innvielse, er navnet med på å bevisstgjøre et viktig aspekt ved kristenlivet. 

William Booths "profeti" har fått mye oppmerksomhet i store deler av det kristne landskap. Booth sier blant annet at det i den siste tid vil være ”tilgivelse uten bekjennelse og omvendelse”. Boten er verken mer eller mindre enn bekjennelse og omvendelse. Det blir ingen frigjøring uten. Mange sliter med forskjellige former for avhengighet – også kristne. Det nytter ikke å gjøre boten om til en rite eller en øvelse. Det vil være å gjøre den til et ”forenklet forelegg”. En slikt forelegg vil bare gi oss en følelse at vi har ”ordnet opp i problemet selv”. 
Kommer vi med vår bekjennelse og vilje til omvendelse – er boten allerede betalt.
------------------------------------------------
(1) Matteus 3:7-12
Publisert i "Krigsropet" nr. 44 2009 - PDF

lørdag 24. oktober 2009

Botsdrakt

Når du ser ordet ”Botsdrakt” er det mye mulig at du tenker på det gamle botsfengselet og et stereotypt bilde av fangedrakten. I religiøs sammenheng blir det å kle seg i ”sekk og aske” betraktet som en botshandling.

Jeg har bare sett det med egne øyne en eneste gang. Mine foreldre var rause og åpnet ofte hjemmet vårt for ”tilfeldig forbipasserende”. I Tromsø hadde presten ved en psykiatrisk institusjon ringt om en ”pasient”: ”Han er ikke syk – han tar bare sin religion mer på alvor enn folk flest – kan dere hjelpe ham?”
Karen hørte hjemme på en annen kant av landet, og derfor ble han boende hos oss noen dager mens formalitetene rundt hjemreise ble ordnet. En av dagene skulle ungdommene synge på kvinnemøtet. Midt under møtet ble døra fra lillesalen slått åpen – alt ble stille. Der stod mannen kledd i sekk og med aske i sitt lange hår. Stille gikk han opp midtgangen, vendte seg mot forsamlingen, løftet hendene og sa: ”Bered dere til å møte Gud!” – så forlot han salen like stille som han kom inn. Det gjorde i hvert fall inntrykk på forsamlingen (og meg) – og noen ganger gjør det også inntrykk på Gud:
    Saken kom også kongen i Ninive for øre. Da reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i botsdrakt og satte seg i støvet.
    Jona 3:1-10
Kongen og hans folks ydmyke respons på Jonas forkynnelse, fikk Gud til å endre sin plan. Boten har en plass i Guds rike – også sett gjennom Jesu kors.
Det skriver jeg mer om i morgen – Ha en velsignet dag!