Den «salige» vissheten

Jeg har lånt overskriften fra den norske oversettelsen av Fanny Crosby’s sang: "Blessed Assurance". Jeg liker teksten på begge språk – den engelske gir også assosiasjoner til forsikringer, og det er dagens vers som gjorde at jeg umiddelbart kjente behov for å synge «Han er min glede, han er min sang!»:

Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss. Den som holder hans bud, blir værende i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi fordi han har gitt oss sin Ånd.
1 Joh 3:23-24

Jeg stanset for det første av de to versene i går, men tar det med for å huske hvilke bud det er snakk om. Dette er oppskriften på å bli værende i Gud og på at han blir værende i meg. Kapittelet har i tillegg slått fast at jeg ofte kommer til kort, og at hjertet mitt har en tendens til å dømme meg. Så jeg minner meg selv om at Gud er større enn hjertet, og at jeg får lov til å være i ham på grunn av Jesus. Dermed tror jeg faktisk også! Selvfordømmelsen driver meg tilbake til utgangspunktet, til stedet hvor jeg kan stå oppreist med frimodighet.

Vissheten om at det virkelig er slik bekreftes ved at jeg har fått hans Ånd. Det er den som gir identitet som hans etterfølger. Da blir ikke identiteten knyttet til mine mislykkede forsøk på kristen atferd, men knyttet til det å leve livet i ham med hans Ånd i meg. Den vissheten er det saligste jeg vet. Og tilbake til forsikringstanken: Paulus snakker om Ånden som «pantet på vår arv» Ef 1:14. En samtale med Den hellige ånd er mer forfriskende enn å kikke i forsikringspapirer.

Dagens ‘manna’:

Salige visshet – Jesus er min og jeg er hans.

---------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Bønnesvar som belønning?

Jeg tror på bønnesvar, men det er ikke «belønning» for et fromt liv, stor tro eller lang tjeneste. Hvorfor er det noen som blir reddet på mirakuløst vis, mens andre mister livet under tragiske omstendigheter? Jeg undrer meg ofte over det. Kanskje det hadde vært lettere å forholde seg til en Gud som kun lider med oss, enn en Gud som både lider med oss, som er allmektig, kan helbrede og også gjør det i vår tid.

Jeg har lyttet til mange vitnesbyrd om Guds nærvær gjennom lidelse, og om hans berøring og direkte inngripen med helbredelse. Og av og til undrer jeg hvem som til slutt sitter igjen med den beste erfaringen? 

Jeg ber gjerne om helbredelse for mennesker, og gleder meg med dem når helbredelsen skjer, men det viktigste for meg er at de får en berøring av Guds nærhet. I den berøringen fins det jeg trenger til enhver tid – enten det er legedommen som forløses, eller den like forløsende vissheten om at han har full kontroll samme hva som skjer.

Dagens to vers fra Johannesbrevet kan være problematiske:

Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne. Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss.
1 Joh 3:22-23

Dette er skrevet av en som har sett alle sine «med-disipler» lide martyrdøden. Det er ikke sikkert at de ba om å få slippe den (1), men Jesus sa til Peter: «Når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Joh 21:18
Det betyr at Peter skulle oppleve noe annet enn det han ønsket (2). 

For Johannes var det en helt klar sammenheng mellom tro og kjærlighet. Begge deler er knyttet til Jesus og hans eksempel, og Jesus hadde sagt: «Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.» Joh 15:7

Dersom jeg tror Jesus, vil jeg ikke be om noe som ikke er etter hans ord. Derfor er jeg opptatt av å be Guds ord, og da hviler jeg i dette løftet:

For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.
Jes 55:10-11

Dagens ‘manna’:

Bønnesvar er vissheten om at regnet vil ha sin virkning!

---------------------------------------
(1) Se f. eks. Ord for ord oversettelsen av «Ignatius’ brev til romerne» som jeg gjorde for 25 år siden.
(2) Se: "Går det an å forstå en profeti?"
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hva er det som gjør det gamle nytt?

Spørsmålet er relevant i mange sammenheng – ikke minst når jeg leser Bibelen. Jeg kan ikke nekte for at Bibelen er en gammel bok. De eldste tekstene kan være mer enn 3000 år gamle. Likevel er det noe som gjør at det gamle kan bli nytt.

Spørsmålet er også viktig fordi Bibelen flere steder gir uttrykk for at det gamle må vike for det nye. Her er et par eksempler:

«Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!» Mark 2:22

Når jeg leser det verset er det nyttig å bli minnet om at en ny vinsekk også kunne være en "gammel" sekk som hadde blitt lagt i bløt i vann over tid og deretter rubbet inn med olje. Det greske ordet brukt her er ikke "ny av eksistens", men "ny" som i "fornyet". (1)

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!
2 Kor 5:17

Og hva som gjør det gamle nytt i dette tilfellet, forklarer Paulus slik: Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik (v 16). Det dreier seg altså om en ny kjennskap, en ny innsikt, en ny erkjennelse.

Dette tar jeg med meg som forkunnskap når jeg leser dagens vers:

Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.
1 Joh 2:8

Igjen ser jeg referansen til det sanne lyset (2), som ikke lenger er bare i Jesus, men også i dem som tror. Det gjør det gamle budet til noe helt nytt – jeg ser det i, og med, hans lys. Det er ikke lenger «på menneskelig vis», det er den store forskjellen som gjør det gamle nytt.

Dagens ‘manna’:

Det gamle blir nytt i hans lys!

--------------------------------------------
(1) Se: Den nye vin – et bilde på Den hellige ånd
(2) Joh 1:9
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Back to basics

Det er ca 30 år siden jeg observerte at dette begrepet ble brukt som en form for slagord i en Frelsesarmesammenheng første gang. Siden har det nesten tatt av i forskjellige varianter. 

I Storbritannia ble det til en «Roots-bevegelse». I samme periode definerte John Gowans hva som var grunnlaget vårt (2), og ikke lenge etter klarte Jan Størksen å «vaske Frelsesarmeens grunnmur» i Norge. 

Det er blitt tydeligere for alle hva Frelsesarmeens oppdrag egentlig er. Det handler om å gå «back to basics».

Vi er i gang med å planlegge strategier for Øst-Europa territoriet. Det første som dukker opp, er begrepet «back to basics». Det er enkelt å utvikle noe som spriker i alle retninger. Med hyppige lederskifter på alle nivå, kan det fort bli slik. Men vi må tilbake til det grunnleggende. 

Pinsevennene visste det, men snudde litt på det da de skrev sin 50-års historie for snart 60 år siden. De ga boka tittelen: «Fram til urkristendommen» (3). Jeg elsker den tittelen, for jeg tror egentlig det er umulig å gå framover dersom ikke grunnlaget er på plass. Derfor må vi hele tiden fram til det grunnleggende - «Forward to basics». 

Men kanskje til og med urmenigheten måtte gjøre det samme?

«Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt.»
1 Joh 2:7

Dette gjelder ikke bare menigheten, men i aller høyeste grad mitt eget åndelige liv. Det grunnleggende må alltid være i forkant. Jeg bør ikke ta et skritt videre før jeg har sjekket at det grunnlaget jeg skal jage framover på, er sikkert og uten hindringer. Dersom jeg ikke har den sikkerheten, kan jeg bokstavelig talt gå på trynet (1). Derfor blir

Dagens ‘manna’:

Forward to basics

for da holder vi oss på beina (4)
--------------------------------------
(1) Det er fort gjort for gamle menn å snuble når de løper i mørket uten lykt og ikke kjenner underlaget.
(2) Se Gowans’ formulering i «Vite og ville»
(3) «Fram til urkristendommen»
(4) Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! (1 Kor 10:12)
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Har du lest det som står med

«liten skrift»?

Et av ansvarsområdene mine som sjefsekretær, er å sørge for at alt det juridiske er i orden i forhold hvordan Frelsesarmeen er registrert og å vite hvilke rettigheter og begrensninger disse registreringene har. Videre er det mitt ansvar at de kontraktene vi går inn i er riktig og ivaretar våre interesser. Det kan f. eks. være noe «så enkelt» som å sjekke at en selger faktisk har lov til å selge det han selger osv. 

Et slikt ansvar kan være en utfordring i Norge, men når jeg skal forholde meg til lovverk i fire land (med like mange språk) + et ikke-eksisterende land som fremdeles sliter med å stå på «egne» bein etter oppløsningen av Sovjetunionen og Østblokken, ja, da blir jeg opptatt av «liten skrift».

Når jeg i dag leser:

«På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud»
1 Joh 2:3

kommer fort tanken: «Er det noe med liten skrift jeg ikke har fått med meg?»

«Er det frigjørende evangeliet om nytt liv gjennom en ny fødsel som Johannes forkynner, kun et agn som fanger meg opp i en ny form for ‘lovtrelldom’?»

Dersom det å holde hans bud er det samme som «lovtrelldom», må svaret bli «ja»! 
Men da er det godt å ha lest Johannesevangeliet som forteller hva hans bud er.

Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Joh 13:34

Jeg tror dette er hovedtemaet i Johannes’ første brev. Brevet er en utleggelse av hva det innebærer å leve i samsvar med det nye budet. At vi skulle elske hverandre, var ikke nytt. Også den gamle pakt sa at du skal elske din neste som deg selv. Det nye var at vi skal elske hverandre som Jesus har elsket oss. 

Dersom det å elske med Jesu oppofrende kjærlighet er det samme som lovtrelldom, må jeg i mitt hode (og hjerte) omdefinere hva som menes med «lovtrelldom». De menneskene jeg ser opp til som mine troshelter, er nettopp de som elsker mennesker slik Jesus gjorde. De er de frieste menneskene jeg har møtt.

Dagens ‘manna’:

Dersom jeg kjenner ham, elsker jeg som han gjorde!

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Uren sone…

Det har blitt stadig strengere krav til håndtering av mat som skal benyttes i offentlig sammenheng. Dette har også ført til at vi som jobber i Frelsesarmeen må forholde oss til et strengt regelverk. Det har hendt et par ganger i løpet av det siste at jeg uforvarende har «tråkket i salaten» i forhold til ren og uren sone når jeg har gått gjennom noen av våre eiendommer.

Mange av de jødiske reglene for kosher som er betegnelsen for mat som det er tillatt å spise, handler om hygiene i forhold til behandling de forskjellige produktene. Tradisjonen går helt tilbake til budene i Mosebøkene, men rabbinerne har senere forklart og utvidet regelverket. Terefa er betegnelsen på det urene som det er forbudt å spise. De som skal spise det som er rent, må selv være rene. Dette var spesielt viktig ved høytidene. Etter kontakt med en «hedning» eller opphold på deres territorium måtte en jøde gjennom en renselse for å kunne ta del i det religiøse livet igjen*. Det er viktig å ha dette i bakhodet når jeg leser dagens vers:

Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet.
Joh 18:28

Forklaringen på hvorfor jødene ikke gikk inn i landshøvdingens borg er altså knyttet til jødiske renselsesriter, men som jeg har nevnt tidligere er denne opplysningen om «påskemåltidene» forvirrende i forhold til de andre evangeliene som forteller at det var påskemåltidet som var Jesu siste måltid med disiplene. Det kan du lese om i refleksjonen: Gjør det snart!

Den fantastiske nyheten som Johannes formidler i sitt evangelium, er at dersom jeg blir i ham, blir han i meg, og da er jeg ren for enhver setting.

Dagens ‘manna’:

I Jesus er jeg ren i en uren sone.

-------------------------
* Paulus gjennomgikk en slik renselse etter at han kom fra sin tredje misjonsreise for å vise at han også var tro mot sin jødiske bakgrunn selv om han var blitt en Messiastroende – jfr Apg 21:17-26
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes