Fortellingens klimaks

Jeg var aldri særlig god til å skrive skolestil. Det ligger ikke noe «traumatisk» i den opplevelsen, men jeg beundret og beundrer fortsatt mennesker som får til å skrive en god fortelling. En god fortelling skal ha et tema som fenger, en framdrift som holder interessen oppe og et klimaks som tilfører ny innsikt.

Det er det som gjør Johannes-evangeliet genialt. Det han tar med av opplysninger og siterer fra dialogene, er de innspillene som driver fortellingen fram mot et klimaks. Slik er det med de enkelte fortellingene, og slik er evangeliet som helhet.

I dag har jeg nådd klimakset i fortellingen om mannen som var født blind:

Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»
Joh 9:41

Dette verset er fullt av «teologi». Det forteller at den som ikke ser, har heller ikke synd. Det vil si at jeg blir dømt på det jeg gjør med det jeg ser og ikke skal svare for det jeg ikke ser. Og som tidligere nevnt, er det et viktig vers i grunnvollen av min tro. Paulus utdyper tanken om at vi dømmes ut fra hva vi ser i Romerbrevet.

Fariseerne har gjennom hele kapittelet blitt framstilt som «blinde», men blir likevel ikke frikjent med den begrunnelsen at de bekjenner seg som seende. Dette viser hvor viktig bekjennelsen er – enda en tanke som videreføres av Paulus i nevnte brev. Det er mye mulig at Jesus også visste at de faktisk «så», men at de valgte bort å gjøre noe med de så. I så fall visste de hva de gjorde – i motsetning til dem som f. eks. utførte korsfestelsen av Jesus og som ble tilgitt fordi de ikke visste hva de gjorde.

Det er stor nåde at jeg slipper å svare for det jeg ikke ser, men enda større nåde at jeg kan komme til ham når jeg ser at jeg ikke har kommet til kort med det jeg ser – det er jeg avhengig av!

Dagens ‘manna’

Jeg ser at jeg er 100% avhengig av Jesus

---------------------------------------
NB - når du leser dette er Magna, Silje, Gaute, Janne og jeg på vei til Moldova for å feire 20 år med Frelsesarmeens tilstedeværelse i landet. Magna og jeg gleder oss veldig til å treffe igjen mange av dem vi møtte for første gang for 10 år siden. Jeg har ikke med meg PC, derfor blir det pause i refleksjonene mine her på bloggen fram til tirsdag 27. mai. Ha en velsignet maihelg!

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes