onsdag 21. mai 2014

Arroganse og tvil

Kan arroganse være en form for beskyttelse mot usikkerhet eller tvil?

Jeg tror det, og på sett og vis synes jeg litt synd på fariseerne som lyttet til samtalen Jesus hadde med mannen som var født blind. De må ha følt seg temmelig avkledd:

Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?»
Joh 9:40
Var de usikre, var de i tvil og hadde spørsmålet en arrogant tone? Jeg vet ikke, men har alltid oppfattet det slik, og da jeg var yngre dømte jeg dem nok hardt. Jeg gjør ikke det lenger. Det er lettere å møte arroganse dersom jeg tenker at det er en form for forsvarsmekanisme. Jeg benytter meg sikkert bevisst eller ubevisst av slike metoder selv i situasjoner som jeg oppfatter som truende. Jesus må ha blitt oppfattet som en trussel for den overbevisningen fariseerne hadde satset livet sitt på. Det tok tid å justere. Jesus hadde vist at han var villig til å gi en tenkepause, og noen benyttet seg av et slikt tilbud. Andre trenger mer tid. Da må jeg også tåle litt arroganse.

Dagens ‘manna’:

Mennesker må få tid til å justere sin tvil
-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: