tirsdag 20. mai 2014

Enda en brikke kommer på plass

Et stort puslespill hørte med til «juleunderholdningen» i oppveksten. Magna og jeg videreførte tradisjonen i noen år da vi starte vår egen familie, men puslespillene har vært fraværende de siste årene. Det var god avslapning og et tegn på at vi hadde god tid. Det var i grunnen ganske sosialt å «småsnakke» mens vi konsentrerte oss om å finne neste bit. 

Den som fant en viktig brikke som førte oss videre på jakten etter det store bildet, fikk anerkjennelse av de andre – og det kunne like ofte være et av barna som fant den, som en av de voksne. Det ligger et lite «evangelium» i denne mimringen:

Johannes-evangeliet er nesten som et stort puslespill. Han ville formidle et bilde av Jesus, og han valgte brikkene på en slik måte at jeg som leser får mer og mer en aning om det store bildet. Hendelsen med mannen som var født blind er en viktig brikke for det store bildet. Jesus indikerte det helt fra starten, men det er først på slutten av fortellingen at han legger de viktigste brikkene. Han bruker miraklet til å gi enda et perspektiv på hva dom er:

Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»
Joh 9:39
Vi har tidligere fått med oss at Jesu nærvær i seg selv er en dom fordi det er umulig å forholde seg nøytral til ham. Den neste brikken får vi her. De som «ikke ser», er de ulærde som «åndseliten» betraktet som blinde, mens de så seg selv som «seende». Når dommen er hva mennesker gjør i forhold til Jesu nærvær, er det de «blinde» som ser og de «seende» som er blinde. Jesus oppsummerte ikke bare miraklet som skjedde med «den blindfødte», men sitt eget oppdrag. Johannes husket det, og formidlet det. 

Dagens 'manna':
Jeg ser nok til å tro og tror nok til å se
-----------------------------------
* Bildet er fra julefeiring på Nannestad i 1978
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: