Den urtradisjonelle portveien

Da vi engasjerte oss i Frelsesarmeen på Sagene ved retur til Oslo for et drøyt år siden, ble vi del av et spennende fellesskap med «u(r)tradisjonelle» aktiviteter. Aktivitetene er utradisjonelle i forhold til det som er vanlig i de fleste menighetsfellesskap i dag, men «ur-tradisjonelle» i bibelsk forstand. 

Det er fokus på relasjonsbygging gjennom delt liv over et måltid etterfulgt av bibel og bønn både i «lokalet» og i hjemmene. Også den utadrettede virksomheten er relasjonsfokusert, og vi er i nærmiljøet på aktivitetsdager, dugnader og gjennom bønnevandringer. 

På noen av bønnevandringene har jeg gått forbi «Portveien 2» - og det er den utradisjonelle linken til dagens vers:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.
Joh 10:1

Det var «oppdagelsen» av at «døren» er blitt til «port» i 2011-oversettelsen som fikk meg til tenke på tradisjoner, Sagene og Portveien. For når noe bryter med det vante, kan jeg velge å tenke at det gamle var bedre eller dette var «interessant». Det er klart at en dør inn til et trygt beiteområde blir litt «absurd» - det er klart at det må ha vært en port. Sauene kunne ikke klarte over et annet sted, de måtte gå gjennom porten for å være trygge. 

Dette er neste skritt i Guds selvåpenbaring i Jesus. Han vil at «sauene» skal følge den urtradisjonelle portveien til «trygghet». Men også i «trygge» omgivelser er det en som vil bryte inn og røve. Scenen er satt. Undervisningen vil utfolde seg på urtradisjonelt johanneisk vis. Jeg er i gang med et nytt kapittel.

Dagens ‘manna’

Inn til saueflokken gjennom porten

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes