Et vers til inspirasjon

Dagens vers har gitt inspirasjon til mange. De utgjør Peters svar på Jesu spørsmål om også de tolv ville trekke seg unna:

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Joh 6:68-69

I Frelsesarmeens sangbok har vi H. A. Tandbergs sang som begynner med et nesten direkte sitat av versene: ”Å, Herre til hvem skulle vi dog gå hen, du har jo det evige livet”. Jeg har også selv skrevet en sang som er kommet med i den samme sangboka. Den ble til fordi jeg slet med å finne passende sanger til gudstjenesten etter den 11. september 2001, og det var naturlig å legge den ut på bloggen på den vonde dagen i Norges historie nesten ti år senere.

Dersom jeg har oppdaget at Jesus er Guds hellige som både har og er det evige livs ord, da finnes det ikke noe alternativ på de vonde dagene heller. Jeg tror på helbredelse og jeg tror på beskyttelse. Samtidig ser jeg at helbredelser her i tiden kan utebli og at ulykker kan ramme ganske så vilkårlig. ”Meningsløst!” – er ofte det ordet jeg sitter igjen med i slike situasjoner. Hvor er Gud da?

Det er nettopp da alternativet til å ikke ha Gud blir så mye, mye mer meningsløst. Da er den lidende Gud som er prøvd i alt på samme måte som oss, en trøst som gir styrke.

Kanskje Peters bekjennelse var en trøst for det tapet mennesket Jesus opplevde da han så at en stor flokk disipler trakk seg unna? Å bekjenne et annet menneskes verdi i en tung situasjon kan inneholde mye legedom.

Dagens ’manna’:

Jesu lidelse stadfester menneskets verdi!

-----------------------------------  

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes