Det handler om startpunktet

En av de første refleksjonene jeg trakk opp fra ‘hellighetens brønn’ var «Det handler ombegynnelsen». Den slår fast at Gud er begynnelsen og han er hellig. Det er viktig for meg å hele tiden komme tilbake til dette utgangspunktet, for det er utgangspunktet for min hellighet. Dersom jeg ønsker å se Åndens frukt i mitt liv finnes det bare ett alternativ:

Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Joh 15:5

Dette er en veldig trist nyhet for meg som ifølge mamma var en flittig bruker av ordene «Klare sjøl» fra jeg var ganske liten. Jeg tror at de fleste sliter med forståelsen av hellighet fordi de er så opptatte av å klare sjøl. 


Det er ikke så rart at det er slik. Det fleste feiringene av nasjonaldager, er feiring av uavhengighet, og i de fleste kulturer finnes det riter som marker overgang fra barn til voksen, fra avhengighet til uavhengighet.

Fremdeles har jeg et sterkt ønske om å være sjølhjulpen, for det er så deilig å være uavhengig. Men i møte med det hellige og det som hører til Guds rike, har jeg kapitulert: «Herre, dette klarer jeg ikke sjøl!». Jeg er med andre ord 100% avhengig av hjelp, og da er det noe fantastisk forløsende med ordene: «uten meg kan dere ingen ting gjøre». 

Det handler altså «bare» om det å være i ham. Det finnes ingen andre alternativ.
 

Dagens ‘manna’:

Takk for at jeg slipper å klare sjøl!

-----------------------------------------

En underlig avslutning – eller?

Jeg skriver ikke så mange brev lenger, men et stort antall e-poster. Arbeidsspråket er stort sett engelsk, og de avsluttes vanligvis med et ønske om «Every blessing!». Jeg prøver å huske en bønn sammen med velsignelsen slik at det ikke bare skal være en rutine, men om jeg glemmer det, er mitt grunnleggende ønske likevel å spre velsignelse.

Det tror jeg også var ønsket til Johannes, men det første brevet avsluttes slik:

Mine barn, vokt dere for avgudene!
1 Joh 5:21

Det er fort gjort å tenke: «Det har ikke jeg!», men det er lenge siden jeg oppdaget at alt som skaper en unaturlig avhengighet fort kan bli en avgud. Jeg sikter ikke da til at jeg f. eks. er avhengig av luft, næring etc. for å leve, men alt det jeg i prinsippet ikke trenger, men som jeg bare «må ha»!

For noen år siden oppdaget jeg at jeg var blitt avhengig av kaffe. Jeg måtte ha kaffe for ikke å få vondt i hodet. Da hadde jeg på en måte fått noe som styrte meg i stedet for at det var jeg som var sjef i mitt eget liv. Mange vil si at dette ikke er en «alvorlig» avhengighet, og jeg er enig. Kaffe har mange positive effekter, men etter at jeg reduserte inntaket og merket at jeg i prinsippet ikke var nødt til å ha den, var jeg kvitt følelsen av å ha en «avgud» som styrte livet mitt.

Internett kan fort bli en avgud. Jeg har bevisst tatt pauser fra nettet når jeg har merket at jeg «må bare sjekke….». Frelsesarmeen kan bli en avgud dersom den tar Guds plass. 

Og fastetiden er en tid for nettopp å sjekke om det har dukket opp noen avguder i det siste.

Dagens ‘manna’:

Det er tid for avgud-sjekken!

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Uavhengig

Å leve handler blant annet om å finne den rette balansen mellom avhengighet og uavhengighet. Det kan fort bli en konflikt mellom det iboende ønske om å være helt uavhengig og fri, og behovet for avhengighet av andre og at andre skal være avhengige av meg. Behovet for uavhengighet kan lett bli en motpol til forpliktelse. Dagens vers setter uavhengighet i et spennende perspektiv:

Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst.
Joh 5:34

Hvordan tolker jeg dette?

Jesus var altså ikke avhengig av Døperens vitnesbyrd, men folket var det. Det er interessant at Jesus knytter dette til frelsen, og jeg tror at hans hovedpoeng ligger i setningen: "Dette sier jeg for at dere skal bli frelst".Verdens frelse var Jesu verk alene. Selvfølgelig er det godt for folk å høre vitnesbyrdet, men det er ikke vitnesbyrdet om Jesus som frelser. Det gjør bare Jesus. Frelsen er utelukkende knyttet til Jesus og hans forsoningsverk.

Jeg har flere ganger i dette dypdykket i Johannesevangeliet trukket fram «det nye livet» verken knyttes til steder eller riter. Det knyttes heller ikke til ord fra, eller gjerninger utført av, de troende. Mine ord og gjerninger er kun et vitnesbyrd for mennesker; de bekjentgjør og formidler frelsen, men er ikke en del av den. Jesu frelsesverk står alene. Fullstendig uavhengig av riter, ord eller gjerninger.

Dagens ‘manna’:

Bare Jesus

-----------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

'Batteri medfølger ikke'

Å lese en slik beskjed kan være litt av en nedtur dersom du ikke husket å kjøpe batterier samtidig.

Jeg mener å huske at jeg leste denne beskjeden på en julepakke med en batteridrevet bil som var en gave fra mormor og morfar. For en gutt er det fryktelig lenge fra julaften til tredje juledag og åpne butikker.

Alt som skal utføre en funksjon er avhengig av at det er noe som setter det i gang og holder det i gang. Dette er for øvrig tanken bak ”Den første beveger” som er et av de fem Gudsbevisene til Tomas Aquinas.

Når det gjelder Guds rike finnes det bibelsk belegg for at en nødvendig ”beveger” forutsetter at noe skal kunne skje:

Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.
Joh 15:5b

Sånn er det bare – og du verden så godt det er at det er ved Ham det skjer og ikke ved meg – for ve meg om det skulle avhenge av det.

Finnes det en uvirkelig frihet?

For ca et år siden skrev jeg en refleksjon over det bibelavsnittet som er dagens tekst, men da fokuserte på spørsmålet: Finnes det uvirkelige disipler? Den gang, som i dag, er det Jesu egne ord som får meg til å stille et slikt spørsmål:

Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Joh 8:31-36

Om ikke svaret gir seg automatisk er det i hvert fall klart hva som er virkelig frihet.
Den største løgnen djevelen har fått menneskene til å bite på er at frihet = uavhengighet.

Om du spør min mamma hva som var slagordet mitt som barn, tror jeg hun vil svare: ”Klare sjøl!” Gjennom hele livet har jeg hatt et ønske om å ”klare sjøl” – ikke fordi jeg trodde at jeg gjorde det bedre enn andre, men fordi jeg elsket uavhengigheten og den friheten jeg i dag betrakter som ”uvirkelig” eller til og med som en løgn. Det har tatt altfor lang tid, men jeg har innsett at det ligger mye større frihet i avhengighet.

Den begynner med at jeg lar ”Sønnen” frigjøre meg fra å prestere overfor Gud. Så fortsetter det med at jeg innser at jeg er del av en rekke samfunn som får utrettet mye mer dersom vi jobber sammen, støtter, oppmuntrer hverandre og holder hverandre oppe med de gaver den enkelte har. Det frigjør tid, det frigjør talenter og gaver, det frigjør menneskeverd – kort sagt: Det er det som er virkelig frihet.