En som vet!

Alle – ja, jeg er overbevist om at det ikke finnes unntak, opplever vanskelige situasjoner i løpet av livet. Kall det gjerne kriser. De er en naturlig del av livet. Det er en «krise» å bli født inn i denne verden. Det er en «krise» å gå ut av den – Og i livsløpet i mellom de to ytterpunktene dukker krisene opp med ujevne mellomrom. Da er det godt å slippe å være alene og å vite at det er minst én som vet, én som bryr seg om.

Lærlingene var i krise. De burde forstått, men de forsto ikke. De skjønte bare at det var noe vanskelig som var i ferd med å skje, noe de sannsynligvis helst ikke ville høre. Da var det godt å vite og forstå at han visste:

Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’?»
Joh 16:19

Det er godt når det er noen som bryr seg og stiller et direkte spørsmål. Jesus stiller et lukket spørsmål. Det er snilt med "lukkede spørsmål"* når spørsmålsstilleren vet. Da behøver ikke den eller de som sliter med vanskelige spørsmål, være redd for å dumme seg ut med formuleringen. Det er nok med et nikk som bekrefter at «Jeg er sett og blir tatt på alvor».

Det er selvfølgelig godt å vite at «Jesus ser og vet», men det er uendelig godt at han også er på jorden i dem som tror og følger ham. Jeg trenger å bli sett av mine søsken i Herren – og jeg vet at Jesus vil at jeg skal se mine medmennesker som ham. Jeg vet at det av nåde skjer av og til, og ber om mer nåde slik at det skjer oftere.

Dagens ‘manna’:

Gud, la meg se oftere!

----------------------------------------
* For den gode samtalen er det viktig å vite hva slags type spørsmål som skal stilles i de forskjellige situasjonene.Generelt anbefales overvekt av "åpne" spørsmål for å la samtalepartneren utdype svaret, men noen ganger er det lurt å "lukke" for å gripe tak i det som oppfattes som kjernen i problemstillingen.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes