Selvinnsikt

Jeg merker at jeg trives godt sammen med mennesker som har god selvinnsikt. De er mennesker som vet hvem de er og som er trygge på sin identitet. «Integritet» er en verdi jeg setter veldig høyt, og for å være integrert er det viktig med selvinnsikt. Den gir også trygghet i forhold til at det er noe jeg kan og noe jeg ikke kan.

Innenfor sosial-psykologien brukes ofte noe som kalles et Joharri-vindu. Målet er å skape en dialog som reduserer det «blinde feltet» det vil si det område hos meg som jeg ikke vet om. I sin tale om frigjøring er Jesus i dialog med jødene, og forkynnelsen hans avdekket en blindflekk hos tilhørerne:

De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?»

Joh 8:33

Jødene røper på den ene siden stolthet over sin identitet – og det er bra, men på den andre siden røper de dårlig selvinnsikt. For det første er det ikke sant at Abrahams ætt aldri hadde vært slaver. De hadde vært slaver i Egypt, de var mer eller mindre slaver i Babylon – i hvert fall i den forstand at de var blitt flyttet dit imot sin vilje. Sist men ikke minst bodde de som uttalte seg i et land som var okkupert. Så i fysisk forståelse av bundethet, var de absolutt i behov av frigjøring.

Det ville vært et paradoks om folkemengden plutselig hadde gått over i et annet modus enn det fysiske og forstått at Jesus talte om åndelig frihet. Men også i åndelig modus vil deres krav om «aldri å ha vært slaver» vært direkte usant. GTs beretninger om avgudsdyrkelse lar seg ikke bortforklare.

Som fri i Kristus, vet jeg at det er fort gjort å bli «slave» av vaner som drar meg bort fra friheten i Kristus. Det behøver ikke være dårlige vaner – men vaner som jeg er avhengig av og som tar oppmerksomheten bort fra det aller viktigste.

Dagens ‘manna’:

For en troende er Kristus-identiteten en viktig del av selvinnsikten

-------------------------------------  

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes