Valfartsfest

Det nærmeste jeg kommer ”valfartsfest” i min tradisjon, er Frelsesarmeens årskongress. Det har blitt veldig mange turer til denne årvisse begivenheten i løpet av livet, og noe jeg sikkert også vil prioritere i framtiden. Der møter jeg gamle og nye venner, deler fellesskap med dem og med Vårherre. Jeg vet også at et slikt arrangement er med å forme min identitet som soldat.  

I går skrev jeg at Jesus foretrakk å være i Galilea framfor å dra til Judea. Den neste opplysningen er:

Det var like før løvhyttefesten, en av jødenes høytider.
Joh 7:2

Løvhytten er en av de tre valfartsfestene i jødedommen. Sannsynligvis var det en tradisjon for Jesu familie å dra til den festen. Det var en fest som varte i en uke og er en kombinasjon av en innhøstningsfest og et minne om israelittenes opphold i ødemarken. Tradisjonen begynte da Israelsfolket hadde kommet tilbake fra eksil på Nehemjas tid:

Hele forsamlingen, de som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Før denne dagen hadde israelittene ikke gjort dette siden Josva, sønn av Nun, levde. Gleden var stor.
Neh 8:17

Skulle Jesus nå følge strategien med å holde seg borte fra Judea, eller skulle han følge tradisjonen? Jesus var sant menneske, derfor må han også ha hatt utfordringene som alle mennesker har: Hva skal jeg velge nå?

Det var tydeligvis ikke et religiøst krav å dra til Jerusalem under Løvhyttefesten, men en av de positive aktivitetene man kunne delta i. Innholdet var det mulig å markere på annet vis. Dette er enda et bevis på Johannesevangeliets bevisste fokus på ”åndslivets” frigjøring fra det ”institusjonelle”.

Dagens ’manna’:

Religiøse fester har en egenverdi, men er ikke et mål i seg selv

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes