Gjensidighet - nøkkelen til frigjøring av Guds nærvær i verden.

For mer enn 20 år siden skrev jeg en hovedfagsoppgave om «menighetsvekst». Jeg er fremdeles opptatt av emnet, og jeg tror prinsippene vil fungere dersom de drives av kjærlighet til Gud og medmennesker. Det er vanskelig å finne ei bok om menighetsvekst som ikke siterer følgende vers:

De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.
Apg 2:42

Ved å velge å leve ut det nye livet i Kristus på en slik måte, hadde de første troende funnet en oppskrift for vekst – en kjerne av troende som kommer sammen og gjensidig deler livet i fellesskap med hverandre og Den hellige ånd.

Det skjedde i hjemmene, og de fire ingrediensene de trofast holdt seg til var:

1) Apostlenes lære (evangeliet)
2) Fellesskapet (støtten)
3) Brødsbrytelsen (måltidsfellesskapet)
4) Bønn (styrken)

I dette fellesskapet er alle både givere og mottakere – inkludert Vårherre. Far elsker å se sine barn som gir seg selv til ham, og som Han allerede ga seg selv til oss i Jesus Kristus, fortsetter han å gi seg selv til oss ved Den hellige ånd. På denne måten oppstår det et overskudd av liv som flyter til andre. Jeg er så begeistret for Eugene Petersons definisjon av disippelskap i et flyktig samfunn som: «En lang lydighet i samme retning» - det startet med det de holdt seg trofast til for 2000 år siden.

Dagens ‘manna’:

«En lang lydighet i samme retning»

-----------------------------------------
NB - refleksjonen er skrevet til 25. mai 2016, men lagt inn i "serien" - En reise gjennom Apostlenes gjeringer, og er derfor tilbakedatert på bloggen.