Det vanligste argumentet er: «Jeg er ikke 'sånn'!» som ofte setter en stopper for videre samtale, men enda verre er at det kanskje også lukker for en mulighet til komme inn i en dypere relasjon med Gud.
En annen ting er at det setter en veldig stor gruppe kristne inn i en «De er 'sånn'»-bås. Jeg vil anta at gruppen «karismatiske» kristne i dag utgjør mer enn halvparten av de som kaller seg kristne – altså rundt 1 milliard. De kommer fra alle konfesjoner. For noen år siden tolket jeg Charles Whitehead som var leder for en 'liten' bevegelse bestående av 180 millioner katolikker som bruker betegnelsen om seg selv - i dag er det sikkert flere.
Selv kjenner jeg kristne fra hele bredden av kirkesamfunn som vitner om sitt personlige forhold til Den hellige ånd. De har ingen felles menneskelige kjennetegn. Noen er stille, tilbaketrukne og det er vanskelig å legge merke til dem, mens andre er brautende, høyrøstet og tiltrekker seg alles oppmerksomhet. Dersom 'sånn' går på personlighetstrekk vil den som leter, lete forgjeves.
Var Maria, Jesu mor, 'sånn'?
Dersom 'sånn' er beskrivelsen av manifestasjonene på den første pinsedagen – med mennesker som så ut som drukne og snakket fremmede språk. Ja, da var Maria 'sånn'* akkurat som Peter eller Tomas.
Men finnes det i det hele tatt et 'sånn'?
Kanskje dagens vers gir et svar:
Alle de troende holdt sammen.Det som er felles for «alle» er at de tror. Da blir det en selvmotsigelse for en som tror å si at jeg er ikke 'sånn'. Troen inkluderer tro på Den hellige ånd, og han må få slippe til.
Apg 2:44
Dagens ’manna’:
Jeg tror, derfor er jeg ’sånn’ – og ’sånn’ er det godt å leve!-----------------------------------------------
* Jfr: Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans (Apg 1:14)
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar