lørdag 27. februar 2010

Verd å dø for

I går skjedde det igjen. En selvmordsbomber i Kabul tok med seg mange inn i døden. Tidligere førte en slik nyhet til forferdelse – nå tar jeg meg i å sukke oppgitt. Religion i kombinasjon med et ungdommelig ønske om å forandre verden uansett kostnad er en sterk drivkraft.
Når religiøse/politiske ledere kanaliserer denne drivkraften for å nå sine mål er det farlig enten det handler om et kjøpesenter i Kabul, Muammar al-Gaddafis jihad-erklæring overfor det sveitsiske minaretforbudet eller Mohyeldeen Mohammads ”advarsel” til det norske folk på Universitetsplassen.

”Å dø for den gode sak” blir hedret i de fleste kulturer. I så måte er ikke kristendommen et unntak:
    De har seiret over ham ved Lammets blod
    og ved det ordet de vitnet,
    og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden.

    Åpenbaringen 12:7–12
Den store forskjellen er at den som er beseiret her ikke er tilfeldige mennesker på et kjøpesenter – men Den onde selv. Ondskap bekjempes med beskyttelsen som er i Jesu blod og gjennom vitnesbyrdet. Vitnesbyrdet er ordet om gjenopprettelse og forsoning i Kristus, og det er et ord om kjærlighet. Et slikt budskap er det verd å leve for, og å dø for ”om så det gjelder”. Morfar siterte dette ofte da han vitnet:
    Kjemp for alt hva du har kjært,
    dø om så det gjelder!
    Da er livet ei så svært,
    døden ikke heller.*

* Fra Alltid freidig når du går - for øvrig andre gang i løpet av et par dager at jeg siterer en salme som ble brukt i Ari Behn og Märtha Louises bryllup.

2 kommentarer:

Jan Risan sa...

Å være hellig overbevist i det godes tjeneste er en mangelvare i dag, men å være hellig overbevist for det motsatte er farlig, og ett av de store problemene i verden i dag. jan.risan@blogspot.com

Jostein Nielsen sa...

Hei Jan
Takk for kommentaren - den fortjener link til innlegget ditt om samme tema for noen dager siden:
http://janrisan.blogspot.com/2010/02/hellig-overbevist.html