Et åndelig justismord

Dersom en jury skal kunne dømme uhildet i en sak, er det viktig at den tiltalte ikke er forhåndsdømt i media. Vi vet dette godt fordi vi har latt oss ”underholde” av pressens dekning av en rekke rettssaker som har utkonkurrert selv de mest fantasifulle såpeoperaer i innhold og intriger.

I dag sitter Tomas på tiltalebenken. Han er forhåndsdømt i pressen og av historien, og jeg har lyst til å stige ut av folkejuryen og ta på meg forsvarerens rolle. Kanskje behovet for å forsvare ligger i genene mine, men jeg regner ikke med å få like mye publisitet som mullah Krekars forsvarer selv om Krigsropet er en god start –Tomas fortjener nemlig et forsvar. Så:

Høyst ærede jury. Dere har foran dere i dag en sak om en person som tidligere er dømt for å tvile på sine venners utsagn og som nå, post mortem, skal få prøvd sin sak for en ny  folkejury. Forsvaret har forsøkt å finne fram til de fakta som tiltalte hadde å forholde seg til.

For det første var han ikke tilstede da hans venner etter sigende opplevde å se sin  læremester som oppstått fra de døde.  Nå er det ikke hverdagskost at noen står opp fra de døde, og det er ikke vanskelig å forstå at tiltalte ser seg om etter bevis på påstandens etterrettelighet.

Hva kan vi utfra de foreliggende fakta anta at han ser?

Han ser emosjonell begeistring, men det er det hele. Det kan jo være vennenes form for ”aprilsnarr” – men han finner tanken usmakelig i lys av de siste dagers begivenheter. La oss noen øyeblikk forsøke å sette oss inn i tiltaltes tanker: ”Hvis det er slik at min Mester er stått opp fra de døde, hvorfor er Jakob og Johannes redde – hvorfor sitter vi fortsatt bak lukkede dører av frykt for hva jødene kan finne på? Hvis Jesus virkelig lever, så betyr det at han til og med har beseiret døden – hva er det da å være redd for? Da skulle de ikke bare fortelle det til meg, men løpe ut i Jerusalems gater å fortelle nyheten”

Så ærede jury, som dere ser er det på tidspunktet for ”tvilerdommen” over min klient  ingenting ved  de  såkalte vitners livsførsel som ga deres vitnebyrd den nødvendige troverdighet. Jeg vil derfor legge ned påstand om frifinnelse fra tvilstiltalen og dommen som hviler over Tomas. Jeg vil  sette de øvrige ti disiplene på tiltalebenken i stedet. Riktignok kom deres livsførsel til å endre seg sterkt på et senere tidspunkt ettersom Den Hellige Ånd ga dem kraft og mot, men det hjelper ikke tiltaltes ettermæle. På samme måte, ærede jury, må hver enkelt av oss sørge for at vårt vitnebyrd legitimeres ved at våre liv gjenspeiler dets innhold – hvis ikke kan det få alvorlige konsekvenser for våre tilhøreres ettermæle.

Jeg avventer juryens kjennelse med spenning.

(Joh. 20:19-31)

Publisert i Krigsropet #18 2003